Tematikk rundt sensitivitet som karaktertrekk har de siste årene fått mye oppmerksomhet. Psykolog Elaine N. Aron er en av pionèrene som har forsket på sensitivitet som karaktertrekk og kan vise til mangfoldig dokumentasjon med empiri. Et av fellestrekkene er at disse menneskene har hatt sin runde av motstand. Gjennom store prøvelser har de måttet lodde dybden både i sin egen og andres psyke. De er ofte begavede mennesker som kan oppfattes som introverte når de føler seg utilpass. Når de er i sitt rette element i trygge og noenlunde forutsigbare omgivelser er de en gave for alle rundt seg. De kan også oppfattes som overdrevent forsiktige og analytiske eller følsom og romantisk.

Individ- og samfunnsempiri

Empiri er da som mange vet det «nest beste» kvalitetsstempel innenfor samfunnsvitenskapelig forskning etter eksperimentet. I den sammenheng kan det være nyttig kort å oppsummere at utviklingen innenfor samfunnsvitenskapelig forskning kom til et punkt der de så at studier av menneskelig atferd vanskelig kunne la seg begrense til et laboratorium. Å produsere relevant og troverdig kunnskap om mennesket krever at man beveger seg ut av laboratoriet, inn i samfunnet og faktisk også inn i en annens verden ved å bruke samtalen som verktøy. Ved å stille spørsmål i intervjuer kan man forstå hvordan et menneske tenker og handler basert på fortid og nåtid.  I samtale kan man faktisk også føle hva en annen føler og på den måten få en utvidet forståelse av alvoret i situasjonen. Man kan også stille spørsmål som skaper refleksjoner som en følge av spørsmålet, altså at man inspirerer en annen til å utvide sitt perspektiv. Ved mer kvantitative metoder, altså online spørreundersøkelser eller intervjuer, utelukker man den sensitive og empatiske muligheten og begrenser dermed også muligheten for å hente troverdig informasjon.

Hva kan dette bety for ledelse og kriseledelse

I den menneskelige tidsalder vi befinner oss er det slik at mange vil si at uten empiri som grunnlag for beslutninger og tilpasninger av arbeidsmetoder vil det bli mange tilfeldige problemer underveis.

Empiri handler om observert eller erfart fortid. Hvis slike fakta fra analyser kombineres med det som skjer her og nå kan man stille som best forberedt. Mange mennesker lever i fremtiden, i visjoner og fantasi, håp, drømmer og ønsker, men de råder ikke over alt som skjer i fremtiden. Det finnes det som kommer, som oftest som en konsekvens av fortid eller det som ligger utenfor vår kontroll. Da gjelder det å være forberedt, ta ansvar og takle krisen som har oppstått.

sensitivitet 1.jpg

Sensitivitet som konkurransefortrinn

Informasjonens tidsalder

Eivind Roald er en av lederne som kom inn i en stor bedrift der problemene stod i kø for opprydning. Han sier for eksempel at det de lærte av krisen i SAS der de måtte gjennom krevende snuoperasjoner for å redde bedriften, var at faktabasert dokumentasjon for å ta grep er viktig.

Noen av hans råd til bedrifter er:

  1. Ha gode analyseverktøy. Forstå sammenhengen mellom datapunkter.
  2. Utnytt informasjonsalderen til å forstå sammenhenger for å unngå ubehagelige overraskelser. Selv små mønsterendringer kan få enorme konsekvenser.
  3. Vær ekstremt forberedt. Tren på ulike scenarier.

Når man står i krevende prosesser som handler om menneskelig sårbarhet og kostnader som til syvende og sist vil påvirke alle og enhver, er det et stort ansvar å være leder. Både når det gjelder å effektivt samle informasjon, involvere de involverte og ta signaler på alvor. Å være analytisk og problemorientert er ofte upopulært i den vanlige hverdagen, men når først krisen har skjedd er det ikke lenger et karaktertrekk, det er selve essensen av situasjonen. Da gjelder det å ha et kriseteam klart som består av alle typer karaktertrekk og på en strukturert måte inkludere og mobilisere enhver. La ikke den introverte, sensitive typen bli glemt i krisetider. Involver den tause stemmen som kanskje sitter på kritisk informasjon og som kan være ekstra våken for signaler på alle nivå.

Bare de paranoide overlevere

I boka Toppsjefenes Metoder beskriver Jeffrey A. Krames hvordan Andy Groves sine prinsipper om risiko og forberedelser reddet Intel i sin tid. Et av rådene fra Andy Groves er:

«De fleste firma dør ikke fordi de tar feil, men fordi de ikke forplikter seg. De skusler bort sin fremtid og verdifulle ressurser mens de prøver å ta en beslutning. Den største faren er å stå stille.»

Et annet utdrag fra boka:

«Det er få mennesker som har overvunnet mer motgang enn den ungarske jøden Andreas Grof. Han døde nesten av skarlagensfeber, slapp bare så vidt unna nazistene under annen verdenskrig og flyktet så til USA da Den røde armè invaderte hjemlandet hans. Han lærte seg engelsk og jobbet seg gjennom college i USA og tok eksamen ved Berkeley. I slutten av sekstiårene var han med å stifte et lite høyteknologiselskap som ble kalt Intel. I 1997 utnevnte Time ham til årets person for rollen han hadde spilt i å stimulere datarevolusjonen. Hans personlige mantra, «bare de paranoide overlever», hjalp ham med å overleve og lykkes gjennom karrieren. Ironisk nok kan det ha vært nettopp Andreas Grofs paranoide perspektiv som ga Andy Grove den forutseenheten han trengte for å skape en industri.»

sensitivitet 2.jpg

Sats på de sensitive!

Mobiliser mangfoldet av ressurser

Med utallige teorier og dokumentasjon om ulike mennesketyper, sier det seg selv at mobilisering av det unike potensial som bor i alle er et lederkrav som følger med stillingen. Det er ikke bare operative ferdigheter som gjelder i omstillingsprosesser, også de sensitive ferdigheter som evnen til å samle og tolke informasjon, forutse hva som kommer til å skje som en konsekvens og ikke minst kunne kjenne på kroppen alvoret i situasjonen før det har gått for langt, er verdifulle egenskaper.

Mobilisering handler om mer enn prestasjoner,

Det handler om:

  1. Å integrere ulike personlighetstyper til en helhet, ett team
  2. Å stå sammen i krisetider og kunne stå i det som skjer
  3. Å bryte ned fordommer og etablere total aksept for hverandre
  4. Å erkjenne trusler og risiko, stikke fingeren i jorda og kjenne på temperaturen
  5. Å utvide forståelsen for psykologisk og kroppslig sensitivitet
  6. Å være problemorientert på en konstruktiv måte
  7. Å se på forebyggende tiltak som mobilisering
  8. Å prioritere løsninger basert på fakta i en situasjon
  9. Å bygge effektive team som består av både 1) analytiske, 2) følsomme og 3) handlekraftige karaktertrekk. Bygg på en helhet av treenighet. Alle gode ting er 3.

Tekst: Anne Marie Iversen

Layout 1