Men de gode løsningene finnes der ute i skyggene – og i en tid hvor kravet til innovasjonsferdighetene våre er i ferd med å skjerpes vesentlig, er det avgjørende at vi er i stand til å finne dem. Her er noen råd om hvordan du finner flere muligheter - og legger grunnlaget for en god beslutningsprosess.
Antagelser er katastrofenes mor
Afrikansk-amerikanske Andrew Sterling har kjøpt sommerbolig i fasjonable, «all-white» New England. Vi følger ham i en luksus-BMW på vei til første dag i huset. Forbes Magazine i passasjersetet. Sterlings berømmelse dekker forsiden.
Et nysgjerrig ektepar som aldri fikk med seg at naboene flyttet, lufter bikkja i oppkjørselen for å kikke på gliset. Må være barnas bil, sier mannen, jeg har aldri sett den her før. Sterling har åpnet en boks øl. Kjenner på atmosfæren i huset. Bøyer seg over stereoanlegget for å sette kontakten i veggen.
Akkurat da kikker ekteparet inn vinduet. Og hva er det de ser? En afroamerikansk mann bøyd over stereoen? Konklusjonen er umiddelbar: Innbruddstyv! På telefonen med alarmsentralen har de kommet på enda en ting: Han må ha kidnappet barna! Bilen deres står jo utenfor! Minutter senere ankommer en væpnet gruppe med den lokale politimesteren i spissen. Han er til valg for en ny periode og trenger å vise handlekraft. I det megafonen skingrer: Come out with your hands over your head! kløner en politimann borti Sterlings bil og løser ut alarmen. Bilens eier kommer ut. Skremt. Forvirret. Griper etter bilnøklene i lomma og peker for å skru av alarmhylene. En stemme roper: He´s got a gun! og vår mann rekker knapt å hive seg i dekning før politiet gjennomhuller huset i en vanvittig skyte-bonanza.
Komedien Amos & Andrew viser hvor galt det kan gå når noen bygger alle beslutninger på et svært begrenset bilde av virkeligheten. I denne artikkelen forteller jeg hvordan du kommer deg ut av slike snevre forståelsesrammer – og finner flere muligheter.
Lommelykteffekten - det du ser er alt som finnes
Hverdagen oversvømmer oss med informasjon. Langt, langt mer enn vi klarer å bearbeide. For ikke å drukne i forsøket på å forstå omgivelsene våre, er vi helt nødt til å forenkle. Tankerammer, eller skjemaer som psykologene kaller dem, hjelper oss med nettopp denne utfordringen.
De er et sett av tanker du har om noe, for eksempel deg selv, andre mennesker og hendelser. Ja, de er rett og slett forhåndsorganiserte tankesystemer som bestemmer hvilken informasjon vi plukker med fra verden rundt oss. Slike rammer vekkes gjerne til live med en gang vi oppdager små deler av dem: Hvit frakk og stetoskop=lege, for eksempel. Tankerammene hjelper oss å forstå ting raskt ut fra begrenset informasjon. Vi ser noe – og fyller ut resten. Vi bruker tankerammer absolutt hele tiden – og nevner dem ofte indirekte når vi sier ting som: Hun tenker som en advokat eller det kommer an på hvordan du ser det. De forenkler verden så den blir noenlunde sammenhengende og forståelig. Dette er automatiske mentale prosesser, elegant håndtert av vår hverdagsvenn system 1 – og som regel trenger vi ikke tenke et sekund på dem.
Det skumle med dette, er at tankerammene våre styrer hva vi fokuserer på og bestemmer hvordan vi ser omgivelsene våre. Derfor har de også en tung hånd på rattet når vi skal ta beslutninger – ofte uten at vi er klar over det. Når vi TROR vi vet noe, for eksempel – og fyller ut resten selv, kan vi havne i helt gal ramme, slik den uheldige politimesteren gjorde. Dessuten er tankerammene snevre og reflekterer bare en liten del av universet rundt deg. Så hvis du ikke bevisst «skifter hatt» når du tenker gjennom viktige valg, har du allerede et farlig snevert fokus.
Jeg har kalt dette fenomenet lommelykteffekten. Vi mennesker har til enhver tid et svært snevert bilde av virkeligheten, fordi oppmerksomhetens lysstråle kun rammer inn en del av den. Et utsnitt. Det som faller innenfor lyskjeglen ser vi lett. Alt annet blir liggende i mørket utenfor tankerammen. I historien om Andrew Sterling havnet førsteinntrykket av en innbruddstyv midt i politimesterens lysstråle. Resten «fylte han ut» selv. Dermed ble han fanget i den snevre tankerammen «innbruddstyv», og den gjorde det vanskelig å oppdage informasjon som kunne tyde på andre muligheter. Dessverre finnes det ikke noe naturlig korrektiv for lommelykteffekten. Livet griper ikke inn av seg selv og gjør oss oppmerksomme på de andre mulighetene der ute i mørket. Og siden politimesteren aldri selv gjorde noe for å flytte lysstrålen og vurdere andre perspektiv, mistet han sjansen til å se flere muligheter – og til å ta et godt valg.
Let i skyggene
Hvor vanlig er lommelykteffekten i arbeidslivet? Den fremstående beslutningsforskeren Paul Nutt gikk 1993 gjennom store mengder lederbeslutninger og fant at bare 29 prosent av prosessene tok for seg mer enn ett eneste alternativ. Resten var valg av typen «skal jeg gjøre det eller ikke?»- valg. Dette er beslutninger som bare opererer med ett eneste alternativ og derfor er et typisk eksempel på lommelykteffekten i praksis. Nutt fant at over halvparten av disse valgene skjærer seg, mens de som vurderte to eller flere alternativ gikk det mye bedre med. Hvorfor går disse skal jeg gjøre det eller ikke - beslutningene galt så ofte? Nutts refleksjon er at når vi fokuserer lommelyktstrålen vår på bare ett alternativ, bruker vi mesteparten av tiden på å spørre oss hvordan vi kan få det til å virke, og hvordan vi kan få med oss kollegene på det. Og da glemmer vi å stille spørsmål som:
Finnes det bedre alternativer? Finnes det en bedre måte? Hva kan vi ellers gjøre?
Vi flytter ikke lysstrålen, med andre ord. Resultatet er at det du har i fokus, sjelden er det du trenger for å få et godt bilde av situasjonen. Lommelykteffekten er med i alt du gjør og tar fra deg sjansen til å se mulige løsninger uten at du merker det. I god beslutningstaking handler det imidlertid om å oppdage mulighetene, ikke miste dem. Derfor må du svinge lommelykta ut til sidene – og begynne å lete ute i skyggene. Så hvordan gjør du det? Vel, du kan begynne med å la de tre spørsmålene i ovenfor være ledestjernen din i alle beslutningsprosesser. Så flytter du lysstrålen videre. Her er noen råd om hvordan du kan gjøre det i praksis.
Sjansespill med raske beslutninger
Oppdag flere muligheter
En gammel historie forteller om en Fransiskaner-prest og en Jesuitt, begge storrøykere, som følte seg en smule plaget over sine menneskelige laster. Spesielt når de var i bønn med Vårherre. Fransiskaneren bestemte seg for å høre med forstanderen sin: Fader, er det tillatt å røyke når jeg er i bønn med Herren? Svaret var et rungende nei. Jesuitten søkte også råd, men formulerte spørsmålet sitt på en litt annen måte: Fader, når jeg i mine svake øyeblikk røyker – er det da tillatt at jeg ber en bønn til Herren? Og svaret: Ja, naturligvis, min sønn. Fortellingen illustrerer hvordan et lite skift av perspektiv kan forandre problemstillingen og bidra til at du ser flere muligheter. Her er en teknikk som hjelper deg å gjøre flere perspektivskifter på en strukturert måte.
Hinderløypa
For noen år siden laget jeg og noen instruktørkolleger ved Krigsskolen et verktøy hvor beslutningstakeren støter på hindre som rutinemessig tvinger han eller henne til å se problemet på stadig nye måter. Vi døpte verktøyet den mentale hinderløypa. Metoden bidro til at brukerne som testet den forstod problemene raskere – og de fant mange flere løsninger. Nedenfor finner du et eksempel på en mental hinderløype. På veien rundt møter du fire bobler som ber deg stanse og skifte perspektiv. Og for hver ny boble, må du spørre deg selv:
Hva er problemet nå i dette perspektivet?
Siden det er to perspektiv i hver boble, har du mulighet til å vurdere inntil åtte forskjellige måter å se problemet på. Hva bidrar disse spørsmålene til? Jo, for hver gang du spør på nytt, utvider du forståelsen din av problemet og situasjonen. Etter at du har passert en boble, kan du legge til dette spørsmålet:
Hvilke nye muligheter eller løsninger kommer jeg på etter hvert som jeg skifter perspektiv?
Prøv å tenke at du «tar valget» i det ene perspektivet etter det andre. Hvis beslutningen din virker fornuftig etter at du har sett den gjennom flere forskjellige slike synsvinkler, er det sannsynligvis en god beslutning. Det viktigste her er ikke mengde, men at du ser problemstillingen gjennom flere briller enn bare dine egne. Du kan også ta bort noen av mine perspektiv og lage din egen løype. Det finnes mange flere enn de jeg har lagt inn her. Struktur, teknologi, etikk og informasjon, for å nevne noen. Nå ser vi på tre andre teknikker for å finne flere muligheter.
Sammenlign med noe annet
Det finnes flere måter å oppdage muligheter på enn å kjøre hinderløypa. Du kan for eksempel sammenligne situasjonen din, eller problemet ditt med noe annet. Hva med å tenke som en fjellklatrer eller konkurransesvømmer for å lykkes med en oppgave? Kunne du og teamet tenkt som et fotballag? Et orkester? Eller som gartnere med omsorg for hver deres del av en hage? Flytter vi oss et stykke bort fra problemet og sammenligner det med noe annet vi kjenner til, kan vi være heldige og finne nye muligheter. Sammenligninger, eller analogier som de også kalles, skaper løsninger. Her er et spørsmål du kan forsøke å svare kreativt på neste gang du skal ta et valg:
Hvilke gjenstander, prosesser, organisasjoner, organismer eller fenomen kan jeg sammenligne denne situasjonen, dette problemet eller denne løsningen med?
Jo lengre unna utgangspunktet du går, jo mer radikale løsninger kan du finne. Hinderløypa og sammenligningene passer godt når du har et problem og vil ut av tankerammen din for å finne flere muligheter. Nå skal vi imidlertid se på to metoder som hjelper deg å finne flere nye løsninger når du allerede har en.
Hva man ellers kan få for pengene
Det å si ja til noe, innebærer så å si alltid et nei til noe annet Det kan altså være lurt å konkretisere hva du sier nei til, fordi det kan ligge muligheter der du ikke har tenkt på. Alternativkostnad er et begrep fra økonomien som handler om hva vi gir avkall på når vi tar et valg. Reflekter over valget du skal ta og still deg selv følgende spørsmål:
Hva er det jeg sier nei til hvis jeg går for dette? Hva kan jeg ellers få for disse pengene? Finnes det en annen løsning, enn den jeg vurderer nå, og som koster det samme i tid og penger?
Hva om du mistet det alternativet du har nå?
Vanligvis, når vi bare blir bedt om å generere et alternativ til, har vi en tendens til å gjøre det halvhjertet. Mange ganger lager vi en marginalt justert variant av det eksisterende alternativet. Vi flytter lommelykten, men bare litt. Men det kan vi gjøre noe med. Vi kan fjerne noe. Tenk deg at ånden i Aladdins lampe har en ond fetter – og som, i stedet for å oppfylle tre ønsker, fjerner muligheter med hard hånd. Denne metoden er, i likhet med alternativkostnad en metode for å bryte ut av lommelykteffekten. Men denne teknikken fjerner fullstendig de alternativene du allerede har funnet. Og når de «forsvinner», blir vi tvunget til å flytte lysstrålen og kikke etter nye løsninger godt utenfor det vi allerede fokuserer på. Tenk igjen på et valg du må ta og svar på dette:
Du kan ikke velge noen av de løsningsalternativene du har nå. De er forsvunnet. Hva kan du ellers gjøre?
Husk at du ikke trenger bruke alle disse teknikkene på en gang. Et par av dem hjelper deg et godt stykke på vei. I neste nummer ser vi nærmere på hvordan du bygger videre på mulighetene du har funnet – og lager konkrete løsningsalternativer du kan velge mellom.
TEKST: NILS TORE MELAND (Født 1966) er både offiser og organisasjonspsykolog. I snart 30 år har han kombinert lederutdanning fra Krigsskolen, omfattende erfaring som operativ leder og som organisasjonspsykolog, med et sterkt engasjement for å finne ut hva som driver valgene våre i ulike situasjoner. Han er også forfatter av boken «En God Beslutning – 7 grep for å velge rett» som utkom tidligere i år. FOTO: Ingar Næss, studiof2.no
Når du har tatt en beslutning - hvordan forbereder du deg på det uventede
