Den gode kontorstolen
Den gode kontorstol
– hvilke krav bør stilles
Tror du at en stol er en stol? Da er det på tide å våkne. Kanskje en aldri så liten belastningsplage er det som skal til for å vekke deg eller sjefen din av dvalen. Husk at stolen er det arbeidsredskap vi har nærmest kroppen. Derfor er det avgjørende at den er konstruert slik at den kan forbygge de belastningsrelaterte problemene som sitting kan gi opphav til.
Å ivareta det enkelte menneskes fysiske forutsetninger og begrensninger, og intet mindre, er oppgaven til den gode kontorstol. Det skal være behagelig å sitte og jobbe. Stolen bør kunne følge deg i dine bevegelser foran pc’en, og den skal lokke deg til å slappe av og puste dypt, avverge stress og gi deg gode arbeidsvaner. Med andre ord må den som skal utvikle en virkelig god kontorstol, ha dyp innsikt i ”sitteproblematikk”. Det innebærer visjoner og idéer som er godt fundert i empiri og vitenskap, bl.a. biomekanikk. Men som bruker skal du rett og slett bare ha det godt.
Ryggvondt – en folkesykdom
Nærmere 90 prosent av den norske befolkningen får en gang i løpet av livet muskel- og skjelettplager. Ca 80 prosent får problemer med ryggen i løpet av livet. Årsaksbildet er selvfølgelig sammensatt, men har du tenkt over hvor stor andel av døgnets 24 timer du tilbringer sittende? Har det falt deg inn å sette krav til det du faktisk sitter på?
Ansvar for egen sitting
Vi burde være profesjonelle sittere. Men de fleste av oss er bare opptatt av å gjøre jobben vår. Det innebærer en bevisstløshet rundt arbeidsplassens fysiske utforming vi ikke burde tillate oss. Late som vi er, utsetter vi å tenke over om noe kunne vært bedre. Men si meg hvordan ledelsen i bedriften skal kunne forhindre at du får plager hvis du ikke signaliserer at noe er galt? Det er synd å si det, men de aller fleste bevisste menneskene jeg møter ute i bedriftene har fått juling før de har lært. Bare unntaksvis møter jeg folk som ønsker å forebygge, uten at de har en sykmelding eller langvarig plage friskt i minnet.
En kommentar man for en tid tilbake fikk høre fra enkelte brukere som ikke hadde satt seg inn i stolens funksjoner, var at man vel måtte ha ”teknisk høyskole for å stille denne stolen riktig”. Dette betrakter jeg som en dårlig unnskyldning. Det er ikke smart å kokettere med sin egen uvitenhet eller latskap på denne måten. Er du intelligent nok til å ha en jobb i norsk arbeidsliv i dag, er du også i stand til å kjenne din egen stol – hvis du bare tar deg bryet. Så be om hjelp og veiledning fra en utenforstående. Men hvor mange gjør nettopp det? I en bedrift med 50 ansatte er det kanskje én som kjenner alle funksjoner – og jeg overdriver ikke. Så bruker – skjerp deg! Du har ansvar for egen helse!
En stol for hver
La det være sagt med en gang: En hver kontorstol har sin bruker. Men noen stoler kan tilpasses til langt flere enn andre. De rimelige, enkle stolene må man ha litt flaks for å finne den rette bruker til, mens de mer kostbare ofte passer flere, fordi de er mer tilpasningsdyktige og gir mer komfort. Det er rett og slett kvalitetsforskjeller, og av og til får man det man betaler for. Men ofte betaler man meningsløst mye for design og merke. Og er man bare ute etter en god og holdbar stol, er det kanskje ikke designet man skulle legge pengene sine i.
Samtidig viser også erfaringen at det finnes billige stoler med mange funksjoner, og dyre med få. Og alle har de noen brukere som synes de er alle tiders. En god del brukere har en helt all right stol som de allikevel sitter vondt på, for de har aldri tatt seg tid til å sjekke ut mulighetene stolen måtte ha. Men stadig er realiteten i arbeidslivet i dag at mange sitter både vondt og dårlig og pådrar seg belastningsplager som kunne vært unngått. Til skade for dem selv, til skade for bedriften.
Å finne sin rette partner
Dette kan være like vanskelig på stolfronten som på hjemmefronten, men vær optimist. Ikke gi opp, men let videre i forvisning om at den rette finnes. Der ute et sted eksisterer det garantert en stol som passer til deg.
I Arbeidstilsynets forskrifter kan vi lese at stolen bl.a. bør (merk:bør!) være regulerbar i høyde og dybde, ha skråstilling av sete og rygg og være stødig. Dette er nok fra den tiden man brukte beksømstøvler og kandaharbindinger på treskiene og trodde det var det best tenkelige utstyret for å gå på ski.
I våre dager er tempoet høyere, belastningen større og kravene til vårt viktigste arbeidsredskap, stolen, deretter. Og det skal vi være glad for. Så hvis du ønsker å bli tatt på alvor som bruker må du stille krav og ikke være fornøyd med det halvgode. Du skal finne en stol til steinaldermennesket i deg. Den som ikke er vant til å sitte mye og lenge ad gangen og derfor helst vil være i bevegelse.
Malmstolen
Etter en del år i tilretteleggingsbransjen har jeg registrert mange brukeres erfaringer. Og det er definitivt forskjell på førsteinntrykket av en stol sammenlignet med erfaringen etter noen måneder og års bruk. Da skiller klinten seg fra hveten. En stol som har vist seg å gi svært god langtidseffekt hos brukerne, og som samtidig har den fleksibilitet og tilpasningsdyktighet en ergonomikonsulent ønsker seg, er Malmstolen. Også av økonomiske grunner, for her får du mye stol for pengene. Jeg velger derfor den som eksempel på en kontorstol som tilfredsstiller de kravene som er nevnt hittil. Den viser seg å ha svært god langtidseffekt fordi den disiplinerer sin bruker til å være fysisk avslappet selv om hun er psykisk på alerten. Den tillater ikke stress-stillinger uten å bli ubehagelig, og får på den måten brukeren til ubevisst å søke en bedre posisjon. Vel å merke hvis man har lært å bruke dens potensial og ikke låser den så den blir statisk. Den som leverer en slik type stol må ha innsikt og motivasjon til å gi individuell opplæring i bruk – da blir resultatet til gjengjeld deretter! Brukeren får da en stol som følger kroppen som hennes egen skygge og gir den støtte, avlastning, avslapning og bevegelse hun trenger. Denne stolen kjennes, når den er riktig innstilt, skreddersydd til kroppen, og følger dens bevegelser uten å miste kontakten. Det man faktisk sitter på, nemlig setet, har en avrundet utforming så det ikke har kanter eller gir press. Det er en Dux-madrass, så man sitter på fjærer, hvilket gir bedre trykkfordeling enn vanlig og derved bedre blodgjennomstrømning. Ryggen har en kurvatur som følger ryggsøylens naturlige utforming. I tillegg har den mulighet for individuell finjustering gjennom at man enkelt kan åpne stolryggen og stramme og slakke bånd etter behov for ekstra støtte. Hodehvileren er toleddet og stilles lett til å følge brukerens hodefasong. Den motvirker fremskutt ”stressnakke”. På denne måten blir stolen finjustert etter brukerens ryggkurve fra haleben til bakhode. Armlenene er små og høydejusterbare så de ikke hindrer brukeren i å komme inn under pulten og få underarmstøtte i den. Kneleddsgyngen er årsaken til ”stressless” –følelsen. Den får stolen til å innby til en lett tilbakelent sittestilling, som nyere forskning viser er den stilling som gir minst press på mellomvirvelskivene i ryggraden. Men den følger også brukeren helt frem i foroverlent stilling og gir støtte og avlastning mens hun beveger seg frem og tilbake i balanse. Brukeren lokkes slik til å legge av seg stresset, puste dypt og lære seg å jobbe i en avlastet stilling. Hvilket igjen virker inn på psyken over tid. Så skal du ut på stoljakt, ta deg tid og lytt til kroppen! Tro ikke at dyrest alltid er best!
Tekst: Camilla Lindblad, Ergonomikonsulentene AS
