Dømt til å mislykkes?

Dømt til å mislykkes?
De kvinnelige styrekandidatene som kvoteres inn i løpet av vårens generalforsamlinger er dømt til å mislykkes, skal vi tro investor Riulf Rustad. Når (ikke hvis) de tabber seg ut skal de kastes på hodet ut og tilbake til skyggenes dal, der de hører hjemme. I hvert fall inn til de har skaffet seg topplederfaring.

Skifteretten er full av konkurser som følge av feil og dårlige beslutninger i styrene, der det stort sett har vært menn. Riulf Rustad har vel heller ikke gått feilfri gjennom sin styrekarriere, men for kvinner finnes det tydeligvis ikke en tabbekvote. Med slike holdninger og forutsetninger skal jeg gi Rustad rett i at kvinnene får en tøff jobb, og ja, det er klart at noen vil mislykkes. Det kastes menn ut av styrene hver eneste uke, og det er eierne som vurderer om styrene gjør en god nok jobb. De kvinnene som påtar seg styreverv må selvsagt være forberedt på det samme, de er da ikke små, naive barn som må beskyttes mot de store stygge eierulvene! Å hevde det er noe av det mest nedlatende jeg har hørt på lenge. Rustad har et poeng i at potensielle styrekvinner må kjenne sitt mandat og spillereglene i næringslivet, men man trenger da ikke være mann for å skjønne det. Det blir helst sikkert utskiftinger av kvinnelige styrekandidater, og som med menn fungerer noen bedre enn andre. Styrets sammensetning er i stor grad avhengig av bedriftens situasjon, livsfase og eierstruktur, så en viss omløpshastighet av styremedlemmer er naturlig og ønskelig.

Kun toppledere?
Rustad forutsetter i sin argumentasjon at det kun er toppledere som har den nødvendige styrekompetansen, og det er som kjent få kvinnelige toppledere i norsk næringsliv. Det er liten tvil om at topplederfaring er en viktig styrekompetanse, og at flere kvinnelige toppledere vil bidra til et større rekrutteringsgrunnlag til styrene. Men styregrossisten Ingvild Myhre har rett i at det er mange dyktige kvinner i stabsfunksjoner og andre lederfunksjoner som vil kunne gjøre en utmerket jobb i styrene.

Hele talentbasen
Norge står foran en stor kompetanseutfordring, og globaliseringen påvirker oss alle. I det perspektivet blir det viktig å ta i bruk hele talentbasen, ikke bare kvinner, men også det kulturelle og etniske mangfoldet. Store internasjonale bedrifter som f. eks Telenor og Posten ser betydningen av å ta i bruk hele kompetansebasen og jobber målbevisst med talent- og lederutvikling som en strategi for økt verdiskapning. Dette perspektivet gjelder også på styrenivå. Spør man slike bedrifter om deres erfaring med kvinner i styrene, er tilbakemeldingene positive. Det har ikke blitt den katastrofen noen så for seg, tvert i mot er kvinnene dyktige, godt forberedt og bringer inn en del andre perspektiver og spørsmålsstillinger enn kameratgjengen fra studietiden. Etikk, uavhengighet og gjennomsiktighet står sentralt i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Jeg spår at flere kvinner inn i styrene vil bidra veldig positivt til denne utviklingen, med eller uten tabbekvoter.

Av Merete Lütken