Du har patent, hva nå?

Det faktum at du har et patent betyr dessverre ikke at produkter som ligner ditt, ikke dukker opp i markedet. Ofte er dette et resultat av uavhengig produktutvikling hos en konkurrent. Andre ganger er det bevisst kopiering. Uansett kan det være et såkalt inngrep i ditt patent, og du kan få stoppet dette.
For det første bør du som patenthaver forebygge inngrep ved å informere andre aktører om at du har søkt patent. En enkel måte å gjøre dette på er å merke produktet ”patent pending” eller lignende.
Dersom lignende produkter likevel dukker opp (og det gjør de ofte), er første bud å finne ut av hvem som står bak kopieringen og varsle denne part om at de begår inngrep i dine rettigheter. I svært mange tilfeller skyldes et inngrep at ”kopisten” ikke har vært kjent med at det forelå et patent, og partene kommer normalt til enighet om en av følgende muligheter: 1) ”Kopist”/inngriper stopper sin aktivitet, eller 2) Patenthaver tilbyr inngriper en lisensavtale slik at inngriper kan fortsette sin aktivitet mot å betale et vederlag til patenthaver.
En tredje mulighet er at du som rettighetshaver, selger ditt patent i sin helhet til inngriper. Dette vil typisk være aktuelt dersom patenthaver er en liten aktør og kopisten et stort selskap som er villig til å betale gode penger for å overta patentet. Se for øvrig mer om lisensavtaler og kjøp og salg av patenter i neste artikkel.

Les også: Vokt dine rettigheter
 

Hva om dere ikke blir enige?
Ikke alle forhandlinger gir suksess, spesielt ikke i de situasjoner hvor inngrepet, altså kopieringen, har vært bevisst. Som rettighetshaver har du da mulighet til å få stoppet den andre parts aktivitet ved dom. For å gjøre dette, må du anlegge et såkalt inngrepssøksmål. Rettssaker er dyre, og det er derfor viktig å gjennomføre en cost benefit-analyse før man igangsetter en slik prosess. Økonomisk tap som følge av at inngriper finnes i markedet, må veies opp mot sannsynlighet for å vinne sak, sannsynlig erstatning og betalingsevne til inngriper (det hjelper lite å bli idømt en stor erstatning dersom selskapet ikke kan betale for seg).

Hva får du i erstatning?
En eventuell erstatning skal dekke direkte økonomisk tap patenthaveren har lidd, men en kan også få dekket ikke-økonomiske tap så som skade på goodwill. Erstatningsbeløpet kan derfor være høyere enn inngripers fortjeneste, men i de fleste tilfeller i Norge er beløpet lavt. Det har imidlertid vært eksempler på høye erstatninger i den senere tid (for eksempel AquaScan vs Brødrene Wingan).

Hva annet kan du gjøre?
En inngrepssak tar tid. Mens du venter på resultatet, kan du be om å få inngripers aktivitet stoppet gjennom en midlertidig forføyning. Normalt vil du måtte stille en økonomisk garanti for å dekke motpartens krav dersom du skulle tape rettssaken. Du må dessuten regne med at motparten vil anlegge erstatningssøksmål dersom han vinner rettssaken.
Gjennom en (annen) midlertidig forføyning kan tollvesenet også pålegges å stoppe falske varer/piratkopier som forsøkes importert til Norge.

Hva om noen bestrider dine rettigheter?
Typisk møtes et inngrepssøksmål med et ugyldighetssøksmål. Normalt samkjøres da disse rettssakene. Gjennom ugyldighetssaken vil den part du mener begår inngrep i ditt patent, forsøke å få ditt patent slettet – for eksempel ved å hevde at patentet ble urettmessig innvilget fordi krav til nyhet og/eller oppfinnelseshøyde ikke var tilfredsstilt. Dersom motparten kan dokumentere dette ved å tilveiebringe informasjon som Patentstyret ikke hadde tilgang til under saksbehandlingen, vil dette kunne føre frem. I noen tilfeller vil du imidlertid kunne forsvare deg ved å endre omfanget av ditt patent gjennom en administrativ begrensning i Patentstyret.
En protest kan også innkomme på søknadsstadiet (såkalt innvending). Dette er ikke så vanlig i Norge, men vil kunne skje dersom en annen part sitter på informasjon som tilsier at oppfinnelsen ikke er ny. En oppfinnelse av ikke helt ukjente Ole, Dole og Doffen har faktisk resultert i et avslag i Norge, men slik informasjon kan vanskelig fanges opp i datasøkene Patentstyret benytter for å undersøke om teknologien allerede er kjent.
Likeledes kan hvem som helst innlevere en såkalt innsigelse i en tidsbegrenset periode etter at patentet er godkjent. Når denne perioden er utløpt, kan patentet kun bestrides gjennom å anlegge et ugyldighetssøksmål for domstolene.
Det er for øvrig også viktig å huske på at du også kan bestride andres rettigheter på tilsvarende måte.

Aktiv håndhevelse oppsummert
En aktiv håndhevelse av rettighetene innebærer altså å varsle potensielle inngripere om at teknologi er patentsøkt (merk: patent pending), angripe inngripere/kopister, forsvare deg mot innvendinger, innsigelser og påståtte inngrep, samt protestere mot at andre får rettigheter som er i strid med din produksjon.

Konkurrentovervåkning
For å gjøre dette, må du ha god oversikt over alt som foregår i bransjen. Utover alminnelig konkurrentovervåkning gjennom for eksempel besøk av konkurrenters utstilling på messer og i butikker, gjennomgang av reklamemateriell og media generelt, anbefales det å overvåke konkurrenters patenteringsaktiviteter. Slik overvåkning kan rettes inn mot enkeltstående patentsøknader (dvs. at du kan bli informert om hva som skjer med en patentsøknad en konkurrent har innlevert), en bestemt teknologi (dvs. følge med på alt som patentsøkes innen et visst fagfelt) eller en bestemt konkurrent (dvs. følge med på alt hva en spesifikk konkurrent patentsøker).
I denne artikkelen har vi fokusert på hvordan du bruker patenter til å sørge for at ingen kopierer ditt produkt. Tilsvarende vil også gjelde for patenterte fremgangsmåter og anvendelser. For varemerke og design er bildet relativt likt. I neste artikkel vil vi ta opp hvordan du kan tjene penger på å lisensiere inn/ut patentert teknologi og kjøp og salg av rettigheter.

Tekst: Solrun Figenschau Skjellum, daglig leder Oslo Patentkontor AS
www.oslopatent.no