En ressurs i AS Norge

-Det er faktisk slik at 9 av 10 som mister synet mens de er i jobb også mister jobben. Men innen de kommer så langt har de ofte gjort alt de kan for å skjule sine funksjonshemminger, sier Sverre Fuglerud, seksjonsleder og talsmann for Norges Blindeforbund. –Årsaken til at så mange mister jobben er nokså sammensatt. Når man mister, eller får svekket synet kraftig, så mister man også selvtilliten og troen på at man kan klare jobben sin like godt, og man forventer nærmest å miste den. I starten er fokuset først og fremst på å mestre hverdagen på hjemmebane når synet er kraftig redusert. Arbeidsgiver har heller ingen tiltro til at du skal kunne oppfylle kravene til den stillingen du har, og er glad for å bli kvitt deg. I en slik situasjon er du temmelig sårbar og ikke vanskelig å overtale eller presse ut av bedriften.

Det er fullt forståelig at en arbeidsgiver er opptatt av at alle i bedriften skal gjøre jobben sin fullt ut, sånn skal det være. En næringsleders ryggmargsrefleks er å redusere risiko. Det skal stor gevinst til før han tar en risk. Og i hans øyne er blinde ansatte en risiko. Men til syvende og sist bunner slike holdninger i uvitenhet. Det er gjort en spørreundersøkelse blant arbeidsgivere hvor utgangspunktet var en 35-åring med svært gode kvalifikasjoner. Alle kunne tenke seg å innkalle ham til intervju. Men da man la til at han var somalier var det 6 av 10 som ville innkalle ham. Satt han i rullestol eller var straffedømt var det kun 40 prosent som ville innkalle til intervju. Men aller verst ut kom den blinde med førerhund. Var han en blind 35-åring med gode kvalifikasjoner så var det bare 10 prosent som ville innkalle ham til intervju. Dette forteller det meste om holdningen og den manglende kunnskapen om synshemming, sier Sverre Fuglerud, som selv er svaksynt, men har arbeidet som journalist i mange år.

Kan kompenseres for

-De aller fleste arbeidsgivere tror at blinde ikke kan utføre jobben sin på lik linje med normalt seende. Og det er ikke fordi de er dumme eller slemme.

Men de kan ikke for sitt bare liv tro at en blind kan behandle en PC eller mobiltelefon på høyde med andre. En undersøkelse viser at 40 prosent av arbeidsgiverne tror at jeg som svaksynt eller blind ikke kan sende eller motta E-post. Og da er det selvfølgelig ikke rart at de kvier seg for å ansette en blind. Men igjen – det handler om manglende kunnskap.  For faktum er at med dagens teknologi kan det aller meste kompenseres for – også synstap. Det finnes både taleordninger og lesesystemer for blinde på både PC’er og mobiltelefoner, som gjør vedkommende i stand til å håndtere både internett og E-post fullt ut. Selv bruker jeg PC’en overalt, enten med lesesystemer eller med tale, men da bruker jeg headset – og det fungerer aldeles utmerket! Derfor er den teknologiske siden ingen hindring, sier Fuglerud.

Gull verdt

-Det høres kanskje forunderlig ut for mange, men blinde og svaksynte er faktisk en ressurs i samfunnet og i arbeidslivet. Vi er vanlige mennesker som av ulike årsaker mangler syn. 80-90 prosent av sanseinntrykkene kommer gjennom øynene, men når man ser dårlig, eller mangler syn fullstendig, så blir man svært kreativ og vant til å løse ulike situasjoner. Noe normalt seende ikke behøver å tenke på. Hver eneste dag, og flere ganger om dagen, møter vi utfordringer og hindringer som må løses eller forseres. Vi søker alternative løsninger, fylles av pågangsmot og er vant til å ta utfordringer på strak arm. Blinde og svaksyntes løsningsevne er gull verdt for en bedrift. 

En øyenåpner

-Når synet er borte blir vi flinkere til å bruke våre andre sanser. Vi lager gjerne referansepunkter som teppekanter, lyden av en ventilasjonsvifte, lukten fra et bakeri som vi passerer daglig, variasjon i underlaget osv. Vi blir nok flinkere enn andre til å legge merke til ting rundt oss, blir bevisste på en helt annen måte enn andre, som er et fint bidrag i jobbsituasjonen. Et annet, og svært viktig argument for å ansette svaksynte eller blinde er at det gir et godt og viktig bidrag til miljøet i bedriften.

Det er sunt for alle å komme i kontakt med mennesker som er litt annerledes, som har andre utfordringer og innfallsvinkler til hverdagsproblemer. Det er en øyenåpner! Når normalt seende klager over snø, brøytekanter og vanskelige forhold da de gikk til jobben om morgenen, settes tingene i et litt annet perspektiv når man har en blind i miljøet som har gått samme veien, men uten syn. Eller når en ansatt føler han må være hjemme fra jobben med krykker og brukket ben når en i rullestol klarer å komme seg på jobb hver dag. Man får gjerne et litt annet syn på tilværelsen og en annen tilnærming til hverdagsproblemene når man jobber sammen med funksjonshemmede, smiler Sverre Fuglerud.   

Strekker seg langt

-Disse sosiale tingene, sammen med løsningsevnen og kreativiteten til blinde gir bedriften verdifull arbeidskraft. Dessuten, og ikke minst, bedriften får en dedikert, trofast og lojal medarbeider som neppe ser seg rundt etter en annen arbeidsplass med det første – hvis han trives og får relevante utfordringer og arbeidsoppgaver på lik linje med andre ansatte, selvfølgelig. Men får han eller hun det, så kan jeg nesten garantere at bedriften får en hardt arbeidende medarbeider, som strekker seg langt for å lykkes og nå bedriftens mål, som er ekstremt opptatt av å gjøre en fullverdig jobb, og som vil ha lavere sykefravær enn de fleste andre.

Bedriften vil få en svært dyktig, ivrig, interessert og lærevillig ansatt på det nivået vedkommende plasseres. En arbeidsgiver må ikke bare se begrensninger, men løfte blikket og se mulighetene, sier Sverre.

Ingen kostnader

-De fleste arbeidsgivere tror også at det medfører store kostnader for bedriften å ansette og legge til rette for en funksjonshemmet. Men også dette kompenseres for. I utgangspunktet skal alt som kreves dekkes av det offentlige. Er det en spesiell programvare som kreves for PC-bruk, så tar NAV seg av dette. Det finnes gode lønnstilskuddsordninger og lønnsbistand hvor eksempelvis halve lønnen dekkes i en periode på tre år – som en trygghet eller buffer slik at bedriften ikke skal tape på å ansette funksjonshemmede. Men her finnes det mange ulike ordninger. Bedriften kan også søke om sekretærhjelp som skal bistå den funksjonshemmede, f. eks 30 timer i måneden, eller søke om å få dekket lønnen til en ansatt som hjelper den nyansatte blinde den første tiden. Også transport til og fra arbeidsplassen kan dekkes. Det finnes i det hele tatt svært mange gode økonomiske og tekniske løsninger i dag, som gjør at bedrifter har få gode argumenter for ikke å ansette en bind eller svaksynt. Men det handler om kunnskap her også.

Ikke lett å søke jobb

-Men når det er sagt, så gjør fordommer og manglende kunnskap dessverre sitt til at blinde arbeidssøkende ofte settes i et dilemma. Når de søker en jobb, skal de fortelle i søknaden at de er blinde og ikke en gang bli kalt inn til intervju, eller skal de la være å si noe og bruke hele intervjuet på å forklare hvorfor de ikke nevnte det, og hvorfor de likevel bør være et godt valg for bedriften? Det er ikke lett. Men nå er myndighetene i gang med å utarbeide et forslag til ny sysselsettingsstrategi, som kanskje vil innebære at funksjonshemmede som oppfyller kravene til stillingen skal innkalles til intervju. Da vil den synshemmede i hvert fall være forbi den første barriéren, og ha mulighet til å markedsføre sine kvalifikasjoner i et intervju. Vi ber bare om å bli vurdert ut fra våre kvalifikasjoner, sier Sverre Fuglerud, som likevel er glad for at en del bedrifter har en god holdning og tilnærming til problemet. Noen har til og med utarbeidet en flott filosofi og nedfelt et program hvor de ønsker å ha ansatte med forskjellig bakgrunn. IBM er en slik bedrift.

Tekst: Terje Myklebost