Mange forbinder stress med for mye å gjøre og at det “koker” i hodet av alle oppgavene. De som har kjent stresset nærmere på kroppen vil også kunne fortelle om hvordan det kan verke i muskler og ledd, hjertebank, kraftløshet eller andre fysiske symptomer. Hvordan i all verden kan stress påvirke så mange forskjellige deler av kroppen?
Først må vi forstå hva stress betyr. Ettersom hode og kropp (hjernen og fysiologien) ikke er adskilt, vil de påvirke hverandre gjensidig. Det vil si at så vel psykisk stress som fysiske belastninger (i form av virus, forurensning og annet) vil kunne gi en stressreaksjon i kroppen. Dette er i utgangspunktet kjempefint, for det gir oss ekstra energi til musklene når vi trenger det, akkurat som da vi før i tiden hadde mange fysiske farer som vi trengte muskelkraft for å bekjempe; som bjørner eller løver. Nå er imidlertid mange av de faktorene kroppen oppfatter som en fare, og dermed utløser en fysiologisk stressreaksjon, av en slik art at de ikke lar seg bekjempe med muskelkraft. Da sitter vi bare igjen med ulempene av stressreaksjonen, som økt blodtrykk, et hjerte som slår fortere enn vi ønsker, og et hode som ikke greier å tenke klart. Mange merker også at de sover dårligere og at immunforsvaret blir dårligere når stresset vedvarer. Gode kilder til et vedvarende stress kan for eksempel være arbeidsoppgaver på jobben. Men det kan også være skyldfølelse, engstelse, perfeksjonisme og dårlig selvfølelse. Kanskje kunne vi senke sykefraværet ved å begynne å ta tak i de mange kildene til stress?
7 vanlige kilder til stress på jobben og tips for å gjøre noe med dem:
1. E-post. Noen starter dagen med store mengder ny e-post hver eneste dag og lar seg stresse av at de bruker mye tid til å gå gjennom og sortere hva som er viktig. Andre blir stresset av at det plinger inn ny e-post gjennom hele dagen. Finn ut hva du kan gjøre med det! Trengs det nye regler for hvem som skal få kopi av hvilken type post? Noen kopierer “alle” for sikkerhets skyld. Kan du skru på automatsvar som forteller at du svarer på post en gang om dagen og greie å styre din nysgjerrighet fra å sjekke utenom dette? Du kan for eksempel skrive at de må ringe hvis det er noe som haster umiddelbart. Det er dessuten lurt uansett å skru av varsleren som gir et lite pling hver gang det kommer en ny e-post.
2. Åpent kontor. Enten du har eget kontor eller sitter i åpent landskap er det viktig med regler for når det er greit å avbryte deg i arbeidet. Noen ganger trenger man å konsentrere seg over tid, og da kan det være lurt å vise dette for eksempel med lukket dør, eventuelt med en forklarende lapp på døren som sier noe om når du er tilgjengelig igjen. En del bedrifter med åpent landskap har vært kreative i forhold til dette problemet ved at det ikke er lov å forstyrre når man sitter med hodetelefoner eller har noe annet på hodet. Det viktigste er klare kjøreregler og at man på en hyggelig, og gjerne humoristisk måte, sier fra at det nå ikke passer å bli forstyrret.
3. Overveldet av arbeidsoppgaver. Når det er mange baller i luften på en gang er det lett å la seg overvelde. Noen vet ikke hvor de skal begynne, og andre jobber litt med noe og litt med noe annet uten at de blir ferdige med noe av det. Mange synes da det hjelper å skrive lister. Skriv opp alt du må gjøre, når det skal være ferdig, og gjør det viktigste først. De fleste blir fristet til å gjøre de små enkle oppgavene først, men resultatet er da at de ikke kommer videre fordi denne type oppgaver kommer hele tiden. Mange har nytte av å skrive en liste for den påkommende uken før de avslutter arbeidet før helgen. De erfarer at de kan slappe bedre av i helgen fordi de ikke trenger å bruke energi på å huske arbeidsoppgavene mens de egentlig har fri. Husk også hvordan man spiser en elefant; - en bit av gangen…
4. Medarbeidere som ikke leverer i tide. Dette må tas opp med den det gjelder, spesielt hvis det er et gjentagende problem. Forklar på en ordentlig måte at alle har mye å gjøre, at det stadig dukker opp uforutsigbare oppgaver for dere alle og at man derfor må legge inn dette i leveringsfristen man påtar seg. Forklar også hvilke problemer det blir for deg når oppgaver ikke leveres innen fristen.
5. Oppgaver du ikke får gjort. Dette er kanskje den største kilden til dårlig samvittighet hos mange. Spør deg selv (og eventuelt sjefen din) om hvor viktige disse tingene egentlig er, og hva som er det verste som kan skje om du ikke gjør dem. Mange blir overrasket over svaret.
6. Mange oppgaver som skal leveres samtidig. Her gjelder det igjen både å sortere hva som er viktigst, og å snakke med dem som setter frister. Hvis du ser at det er noe du faktisk ikke kan greie å levere innen fristen er det viktig at du så tidlig som mulig sier fra om dette. Det aller viktigste blir likevel å ta et møte med deg selv! Har du i utgangspunktet mulighet til å påvirke dette? Sier du ja til for mye? Er du av typen som synes det meste er spennende og vil ha mulighet til å påvirke? Da er det nødvendig at du av og til, eller ofte, lærer deg å si at du skal svare i morgen om du kan påta deg en oppgave eller ikke. Da får du tid til å tenke deg om hvor realistisk det er å få tid til det og å forberede et godt svar på hvorfor du ikke kan påta deg mer arbeid akkurat nå.
7. Kravstore ledere. Enkelte ledere er veldig flinke til å delegere, og hvis du er veldig flink til å si ja, kan det etter hvert utvikle seg til noe som ikke gavner noen av dere. Da er det på tide med litt voksenopplæring av begge to, der du lærer deg å si nei og sjefen din lærer å begrense seg. Dette er en ganske vanlig problemstilling der begge i utgangspunktet ønsker å få til mye.
Hva med stresskilder du ikke kan gjøre noe med?
Uventet bilkø, eller kollektivtransport som ikke kommer. Hvem er det som aldri har latt seg stresse av sånt? Når det er ting som oppstår som vi ikke har kontroll over, er det lett å kjenne stress. Men hvor nyttig er det hvis vi ikke kan gjøre noe med problemet? Den beste løsningen vil da være å ringe og forklare hvorfor du blir forsinket og så gjøre det beste ut av situasjonen. Du kan tenke at du jammen er heldig som fikk muligheten til å høre på musikk akkurat nå, eller kanskje et radioprogram du ellers ikke ville fått med deg? Eller du får endelig lest litt i boken eller avisen du har med deg? Eller kanskje får du ekstra tid til å gå gjennom notater eller dokumenter? Eller rett og slett bare slappe av litt? Det viktigste er at du snur situasjonen til noe positivt for deg. Da vil du se at stressreaksjonen i kroppen går tilbake, og kroppen føles bedre igjen også. Dersom du ikke får til dette alene har stresset blitt et problem for deg. Da kan det være nyttig å få hjelp av en helsecoach som er trent i å hjelpe deg med stressreduserende metoder. Med mindre du liker å være irritert, forbannet, nervøs og sur da!
Skribent: Kristin Blaker
