Et nyttig verktøy eller ”keiserens nye klær”?

 Hva er coaching?
Når man snakker om coaching nevnes gjerne i samme åndedrag begreper som mentoring, rådgivning, veiledning, konsulent, personlig trener m.fl. Begrepene kan ofte defineres forskjellig fra person til person. Men coaching har en definisjon som skiller begrepet og metoden fra alle de andre begrepene og metodene. Mange som er utdannet i veiledningpedagogikk, mener at veiledning og coaching er det samme. Men etter min mening er det i hvert fall én stor forskjell.
Coaching er en metode (verktøy) hvor coach ved hjelp av spørsmål skal hjelpe en som coaches (coachee) til selv å finne svarene, løsningene, få nye ideer, sortere tanker m.m. som coachee kan legge til grunn for å ta beslutninger som fører til et bedre liv. Og livet består som kjent av bl.a. jobb, familie, fritid/sosialt liv og personlig utvikling. Sagt på en annen måte: Coaching er å utvikle mennesker slik at de blir bedre på jobben, i familien, i det sosiale livet og at du får det bedre med deg selv og høyere trivsel i hverdagen.
Noen vil innvende og si at dette oppnår man ved veiledning, rådgivning, mentoring osv også. Ja, enkelte ganger. Men like ofte vil de andre metodene kunne føre til at mennesket ikke tar rådene til følge, reagerer negativt, og sier ”ja, flott”, men mener ”nei, ikke tale om!”.

Avgjørende for god coaching
For å belyse det forannevnte vil jeg dele med deg en viktig bit av min egen historie.
På midten av 70-tallet besluttet jeg å jobbe seriøst med tanke på å øke min egen selvtillit. Da jeg fortalte dette til venner og bekjente fikk jeg mange råd. Noen syntes jeg var ”gode” råd mens andre var ”dårlige”. På dette tidspunktet reflekterte jeg ikke over HVORFOR rådene var ”gode” eller ”dårlige”. De ”gode” rådene fulgte jeg, men jeg vil ikke påstå at min egenutvikling akselererte. Flere år senere fulgte jeg de ”dårlige” rådene. Disse var nå blitt ”gode”. Årsaken til dette var at JEG hadde forandret meg. Nå turte jeg å utføre de rådene som jeg tidligere forkastet som dårlige. Sannheten var at jeg:
1.var redd for følge rådene den første gangen og
2.at jeg trengte tid til å forandre meg (fjerne/redusere redselen)

Når tryggheten kom, dukket de ”dårlige” rådene opp igjen i min hukommelse, og jeg forsto at dette var noe jeg måtte gjøre nå. Jeg fikk eierskap til rådene. Dessuten tok jeg en beslutning om å ta ansvar for å gjennomføre den prosessen som nå lå foran meg. Disse to ordene er avgjørende i god coaching – coachee skal ha eierskap til løsningene og ha ansvar for gjennomføringen. Sagt på en annen måte: Mennesker trenger å føle noe trygghet rundt de oppgaver som skal utføres. Føler de tryggheten, tar de også ansvar.
For å få eierskap til egne løsninger krever dette at coach ikke skal gi verken råd eller veiledning under coachingen. Selv om coach mener å vite hvilken løsning som er best(tror han/hun) så må coach allikevel la være å fortelle den til coachee.
Noe av det mest spennende ved coaching er å oppdage om coachee mener og gjør det som coachee sier. Vi har alle vært i situasjoner hvor vi sier en ting og mener noe annet. Jeg har mange ganger erfart at medarbeidere tilgjort entusiastisk sier ”flott, det gjør vi!”. Når de kommer tilbake til sin egen avdeling sier de ”nå må vi gjøre noe drittarbeide igjen”. Hvorfor sier og mener vi noe som er i konflikt med hverandre?
Det er viktig at coacher kan finne ut av slike situasjoner. Det vil være trist om coachee ender opp med arbeidsoppgaver som er det motsatte av det coachee egentlig har behov for. Etter min mening er coach ansvarlig for:
• at coachee får eierskap til løsninger og ideer
• at coachee tar ansvar for gjennomføringen av
• målene/arbeidsoppgavene
• å stimulerer og inspirerer coachee i prosessen ved
• å følge opp coachee til ønsket resultat er nådd

Hvorfor er eierskapet avgjørende?
Alt det vi sier og gjør ligger det følelser bak. Følelser er både energiskapende og energitappende. Blant de energitappende følelsene finner vi frykt, sinne, sorg og misunnelse. Hver følelse har energi fra lav til høy spenning. En energitappende følelse med høy spenning styrer livet vårt på en uheldig måte. Slike følelser kan komme til uttrykk i ord som angst, sjalusi, frykt, sorg m.m. som hindrer oss i å gjøre noe som er godt for oss. Med et eierskap mener jeg at coachee arbeider innenfor et spenningsfelt hvor han eller hun er litt trygg. Da våger man å utføre de arbeidsoppgaver som er nødvendige. Når vi ikke synes at et råd er godt og velmenende kan dette bety at coachee kommer inn i et spenningsfelt hvor han eller hun er utrygg. Rådet blir avvist, bortforklart eller direkte latterliggjort. Dette er et selvforsvar som skal ta oppmerksomheten bort fra egen frykt. Egentlig er det vårt indre, lille barn vi forsvarer.

Coaching i praksis
De fleste coachingretninger i Norge går ut i fra individets arbeidsoppgaver, atferd eller væremåte. Dette kaller jeg coaching på arbeidsoppgaver/atferd og ikke på holdninger. Da mesteparten av coachingen for tiden skjer i bedrifter og på arbeidsplasser – vanligvis ledere som coacher sine medarbeidere og ledere som blir coachet av en ekstern coach – er det naturlig at det er i forbindelse med jobb og arbeidsoppgaver at coaching skjer. Coaching som fokuserer kun på arbeidsoppgaver/atferd ser jeg på som uheldig. Coaching som legger holdninger til grunn vil kvalitetssikre løsningene på en helt annen måte enn atferdscoaching. Det vil gjøre coachee mer tydelig i sin kommunikasjon og mer tydelig på egne og (som leder) bedriftens behov. Coaching handler om å gjøre mennesker, enten de er ledere eller ikke, bedre og tryggere.
Det som forvirrer mange i dag er at man knytter coaching opp til målgrupper. Jeg har bl.a sett følgende uttrykk:

•Executive coaching
•Pedagogisk coaching
•Life management coaching
•Coaching på ”Å leve som livsstil”
•Ledercoaching
•Karrierecoaching
•Terapeutisk coaching

Coaching bør tilfredsstille de krav jeg har belyst ovenfor for å være coaching. Nevnte kombinasjoner handler mer om en tilpassing til målgrupper. Coachingen er den samme.

Hva er falske coacher?
Jeg liker ikke begrepet. Om det er andre coacher eller media som har laget ordet, kjenner jeg ikke til. Men begrepet er uheldig for en sterk, voksende seriøs og ny profesjon i Norge.
Joda! Det finnes altfor mange mennesker som bruker ordet coach og coaching som ikke tilfredsstiller de krav jeg har nevnt tidligere. Jeg mener, som mange andre at disse er uheldige for bransjen. Ved å fokusere på de krav som stilles til en god coach, og benytte enhver anledning til å fortelle media og andre om disse kravene, får vi positive assosiasjoner knyttet til profesjonen coach.

Godkjenninger og sertifiseringsordninger
Jeg synes det er bedre å fokusere på de kvaliteter som ligger til grunn for at coaching sannsynligvis er den beste og raskeste metode for å utvikle mennesker på holdninger, atferd, ferdigheter m.m. Disse kvalitetene bør være i enhver godkjennings eller sertifiseringsordning.
Etter min mening er det mange seriøse aktører i Norge. Mange har en godkjennings eller sertifiseringsordning. Da sertifiseringen er knyttet til skolen eller aktøren så er det deres krav som ligger til grunn for sertifisering. Dette betyr ofte at de som er utdannet coacher fra de forskjellige skolene ikke automatisk kan godkjennes i andre skoler uten en tilleggsutdannelse fra denne skolen. Jeg representerer selv en av disse skolene og har ingen problemer med å se at i slike tilfeller kan ”bukken passe havresekken”. I øyeblikket, så vidt meg bekjent, finnes kun en internasjonal godkjenningsordning i Norge som ikke har egen skole. Etter min mening bør en sertifisering gjøres uavhengig av de forskjellige skolene. Men det krever at denne sertifiseringen inneholder krav som ”skiller klinten fra hveten”. Etter mitt syn gjør den dessverre ikke det i dag. Jeg etterlyser en norsk sertifisering, en norsk standard som inneholder de krav som gode coacher bør etterleve. Inntil dette skjer, vil markedet være i tvil om hva det skal forholde seg til, og hvilke retninger som er best, og hvilke coacher som er dyktige. Etter min mening bør de seriøse aktørene finne ut av dette uavhengig av hvilken skole de representerer.

Hvor mye og hvor lenge, eller…….
Coacher som har holdt på lenge og som har coachet i mange timer representerer en trygghet. Jeg tror det er svært vanskelig å overleve som coach over lang tid i et marked og i et yrke hvor respekt og empati overfor mennesker spiller en så stor rolle. Men det er mange dyktige, nyutdannede coacher som ikke kan dokumentere denne erfaringen. Hvordan skal disse evalueres?
Hvis du ønsker en coach, avtal et møte. La din intuisjon (magefølelse) være med å bestemme for deg om dette er en person som du føler deg trygg på og komfortabel sammen med. Coaching blir som regel svært privat, og sensitive opplysninger både privat og om arbeidsgiver og kollegaer, vil ofte overføres fra coachee til coach. Får du ikke den gode følelsen, gjør en avtale med en annen. Ta deg god tid!
Å innhente referanser er også en mulighet, men nye coacher har ikke alltid disse referansene. Dessuten kan det være vanskelig å få noen til å stille opp som referanse da de ikke ønsker å offentliggjøre at de har en privat coach.
For bedrifter som skal hente inn coaching-kompetanse anbefaler jeg en lignende fremgangsmåte. Markedet for coaching, leder- og medarbeiderutvikling i Norge er tøft. Det er mange firmaer som dukker opp og forsvinner etter noen år. Det er ikke nok at man har vært lenge i markedet, men hvor lenge man har holdt på med coaching. Bruk intuisjon!

Oppklarende eller……?
Jeg tror at tålmodighet er nødvendig inntil de som arbeider med coaching kan samles for å bli enige om en standard som kan samle alle seriøse aktører uavhengig av skoler og sertifiseringer. Slik jeg ser det er det viktigere å ha en norsk standard, som er utviklet på bakgrunn av norske verdier og kultur, i stedet for en eller flere internasjonale standarder. I øyeblikket er det kun én norsk skole i coaching-markedet. De øvrige kommer fra USA, England og Canada. Alle inneholder gode, positive elementer, men de legger vekt på forskjellige kvaliteter. De fleste mener selvfølgelig at deres er den beste. Sannheten er vanligvis en mellomting. Be om en kort innføring i hva som er spesielt med nettopp deres coaching. Hvis dette passer med ditt behov, prøv det ut.

Artikkelforfatter:
Bjørn Ringom er daglig leder av Ringom-Instituttet AS og forfatter. Instituttet ble etablert i 1980 og holder på med coaching og Coaching-Skolen, lederutvikling, personlig utvikling, læring, teamutvikling og motivasjon. Han har skrevet fem bøker som har solgt mer enn 130 000 eks. bare i Norge. Nye bøker er under produksjon. Bjørn Ringom har undervist i 40 land.