Denne gangen plantet han dem med bena i jorden og vannet like godt som i første omgang. Heller ikke denne ganget spiret kyllingene, og bonden bestilte enda et dusin. Denne gangen la han dem for sikkerhets skyld i fryseren helt til tiden var inne for å plante dem. Også disse kyllingene nektet å spire. Da ringte bonden sin kontakt på Bøndenes Salgslag og ba om hjelp. Kort tid etterpå mottok han en e-post fra agenten på Salgslaget. Han var like overrasket som bonden, men skrev at han hadde tenkt å gjøre sitt beste for å hjelpe til. Han ba bonden sende en jordprøve, og tilbød seg å teste jordens Ph-verdi – for å finne ut om det var der problemet kunne ligge.

Denne lett humoristiske historien om en ikke helt oppegående bonde illustrerer et sentralt poeng innen problemløsning og beslutningstagning, nemlig at det er avgjørende å formulere problemet på riktig måte, hvis du ønsker en god løsning. Videre illustrerer historien et fenomen de fleste av oss gjerne lett kan kjenne igjen fra det klassiske byråkratiet – nemlig det å løse feil problem på helt riktig måte. Sagt på en annen måte: vi løser et problem vi ikke forstår med en metode vi kjenner godt – uten å bry oss om at metoden passer til problemet. Nevnte noen: gi meg en hammer, så vil alt behøve spikring?

I boken ”Smart Thinking for Crazy times” skriver Ian Mitroff underholdende om beslutningstagning og innovativ problemløsning. Og peker på at praktisk talt ingen virkelig viktige problemer her i verden ramler ferdig formulert ned i hodene våre. I følge ham er det først snakk om et – virkelig – problem hvis, og bare hvis det kan formuleres på flere ulike måter. Logisk betyr det et reelt problem også har flere mulige løsninger. Videre hevder Mitroff at de fleste virkelige problemer er vanskelige å få øye på og formulere. Og som ved situasjonen i Midt-Østen for eksempel, er de vanskelige å finne gode løsninger til.

Det å tenke kritisk rundt selve formuleringen av problemet er avgjørende for å ta gode beslutninger

Mitroffs kjernepunkt er følgende: Det å tenke kritisk rundt selve formuleringen av problemet er avgjørende for å ta gode beslutninger. Han lister ordtak som: den første definisjonen av et viktig problem er alltid feil; stol aldri på en enkelt definisjon av et viktig problem; den som kontrollerer definisjonen av et problem, kontrollerer problemets løsning. Skremmende mange av de virkelig alvorlige lederskapsblemmene i organisasjonslivet handler om at noen har løst feil problem, men på riktig måte – slik som i historien ovenfor. Men løser du feil problem, spiller det ingen rolle hvor flink du er. Du får en løsning som ikke virker, eller ingen løsning i det hele tatt.

Løser du feil problem, spiller det ingen rolle hvor flink du er. Du får en løsning som ikke virker, eller ingen løsning i det hele tatt.

Grunnen til at vi så ofte går i denne fellen er at vi ikke tar oss tid nok i startgropa. Vi gjør en dårlig jobb i begynnelsen av i beslutningsprosessene våre – når vi skal forstå situasjonen og beskrive hvilket problem vi har tenkt å løse med beslutningen. Og den som ikke tar seg tid til å knyte skoene, snubler i starten. Skal vi få en god start på beslutningsarbeidet, er vi nødt til å stille noen konkrete, kritiske spørsmål som utfordrer antagelsene vi ubevisst tar med oss inn i prosessen. I boken ”En God Beslutning – 7 grep for å velge rett” beskriver jeg noen spørsmål som utfordrer den første problemforståelsen din. Her er noen av dem:

• Er jeg på rett vei?
• Løser jeg rett problem?
• Hva er det jeg ikke får med meg i denne situasjonen?
• Kan det være noe annet som foregår enn det jeg nå tror?

Tekst:Nils Tore Meland, organisasjonspsykolog