Fremtidens marked

Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 har Estland raskt utviklet seg til en velfungerende markedsøkonomi. Dette skyldes særlig en stabil valuta, omfattende privatisering og gode forhold for handel og utenlandske investeringer. Estland er et av de landene i Øst-Europa som har opplevd sterkest økonomisk vekst de siste årene, med en årlig vekst på mellom 7 og 11 prosent fra 2000 til 2007. Regulert for kjøpekraft lå Estlands BNP per innbygger i 2008 på 67 prosent av gjennomsnittet i EU. Estland er også på it-toppen og scorer høyt på internasjonale rangeringer som viser nivået på e-government.

Viktig handelspartner

 Estland er en viktig handelspartner for Norge i Baltikum. Landets økonomi er sterkt eksportorientert og eksport bidrar til mer enn 70 prosent av BNP. 80 prosent av Estlands handel er med EU. Estlands eksport til Norge beløp seg i 2007 til om lag 2,5 milliarder kroner, og importen fra Norge 705 millioner. Norge eksporterer hovedsakelig fisk, maskiner og annet utstyr til Estland, mens tømmer, treprodukter og tekstiler går den andre veien. Norsk næringsliv har dessuten investert tungt i Estland. De samlede norske investeringene var i 2006 på omtrent 1,5 milliarder kroner. Estland mottar i overkant av 50 millioner kroner årlig fra Norge gjennom EØS-finansieringsordningene.

Tunge investeringer

Ifølge wikipedia beløp handelen mellom Norge og Estland seg i 2004 til om lag 2 milliarder kroner. I tillegg har norsk næringsliv investert tungt i Estland. Over 300 norske selskaper (for eksempel Glamox, Rimi, Norfolier, Orkla, Schibsted, Statoil, Vardar, Larvik Cell AS, Expert, Selvaag Gruppen, Linstow og polimoon) er i dag etablert i Estland, sammen med flere andre utenlandske bedrifter.

Politisk begeistring

Og nå har også de norske politikerne fått øynene oppe for det lille landet, sentralt i nedre del av Østersjøen. For ifølge Jørund Rytman (FrP) er ikke USA lenger ”mulighetenes land”

– Nå er det Estlands økonomiske politikk som gjelder, sier han.

Jørund Rytman er medlem i Stortingets finanskomité og har virkelig fått øynene opp for den tidligere sovjetstaten Estland.

- Begeistringen for Estland fikk jeg under en kombinert ferie- og studietur i 2003, forteller han.

Flat skatt

Og hvorfor Estland er Rytmans nye favorittland - er ikke ingen hemmelighet. Det er lav, flat skatt.

- Det er flere grunner til at jeg liker landet. Men, i all hovedsak så er det blant annet den økonomiske politikken som gleder meg. Jeg mener at Estland har vært til inspirasjon for hele verden når det gjelder innføringen av flat skatt, opplyser Rytman og fortsetter;

- For før Estland gjorde det, så var det nesten ingen som hadde et slikt skattesystem. Nå – i løpet av en kort periode på tre – fire år, så har nesten 30 stater innført det samme, sier stortingsrepresentanten med et smil om munnen.

I 1994 innførte Estland flat skatt på 25 prosent, og har siden senket skattesatsen til 22 prosent – noe den er på i dag.

Fascinert

- Har du mistet troen på USA nå da?

- Hehe, nei det har jeg ikke altså. Det er kun dette med at Estland er et noe nyere land som har interessert meg det lille ekstra den siste tiden. Faktisk så er jeg veldig fascinert av Estland, og grunnla i november Venneforeningen for Estland på Stortinget. Da meldte flere enn 20 representanter seg inn, ler Rytman.

- Et oversiktlig skattesystem

- Hva er det med Estland?

- Det er mange positive ting med Estland. Blant annet så er det veldig enkelt å etablere eget firma, og den flate skatten gir et veldig oversiktlig skattesystem, forteller han. Man kan på mange måter kalle Estland for et ”blivende, kapitalistisk drømmesamfunn” med stor, teknologisk frihet, fastslår Estland-vennen.

Tidlig selvangivelse

Jørund Rytman trekker også frem myndighetenes behandling av selvangivelsen som et godt eksempel på hvordan ting kan gjøres.

 - Estland har for eksempel åpnet for å levere selvangivelsen på nett lenge før Norge. I Norge må vi vente til helt til juni med å få penger igjen på skatten, mens de i Estland kan levere selvangivelsen i slutten av april, og ha pengene på konto kun to – tre dager senere, skryter han.

Velferdsordninger

I følge stortingsrepresentanten så er ikke Estland et land som baserer seg på kraftig markedsliberalisme.

- Estland har gjort store, offentlige kutt i sine budsjetter. På den måten så bruker de ikke mer penger enn hva de har. Estland har også mange velferdsordninger som er bedre enn flere andre land - for eksempel minstepensjonen er høyere, avslutter Rytman.

ESTLAND-VENN: Stortingsrepresentant Jørund Rytman (FrP), har fått et nytt favorittland – nemlig Estland med sin lave, flate skatt. Det er for eksempel veldig enkelt å etablere eget firma der, opplyser han. (Foto: David Lande)