Klimakrisen er på alles lepper, og mange tror den bare kan løses gjennom nasjonale avtaler og reguleringer. Men visste du at bedrifter også kan bidra - samtidig som det gir positiv effekt på bedriftsøkonomien?
Tone Bekkestad er utdannet meteorolog og har i flere tiår jobbet med løsninger for hvordan vi kan bremse klimakrisen. Hun har jobbet 12 år som TV-meteorolog på svensk TV4, og fra 2007 har hun gjennom sin egen bedrift fokusert på å få bedriftsledere, politikere, tjenestemenn og ansatte til å få opp øynene og se hvilke muligheter som finnes for energibesparelse, ny teknologi og nye forretningsmodeller, samt hvordan de kan lære via gode eksempler.
Og Bekkestad er lidenskapelig opptatt av at bedrifter har et ansvar når det gjelder klima.
- Internasjonale avtaler og politiske retningslinjer må til for å sikre at nasjonale myndigheter har mulighet til å innføre en tøffere politikk for å redusere utslipp, uten å svekke deres internasjonale konkurranseevne. Men det er i stor grad bedrifter og investorer som pusher på utviklingen. Ett eksempel er We Mean Business - en koalisjon av flere hundre av verdens mest innflytelsesrike selskaper og investorer som har skapt en felles plattform for å oppnå en mer ambisiøs klimapolitikk, tøffere klimatiltak, og å få flere bedrifter til å ta et standpunkt.
- Et illustrerende eksempel er verdens største PR-firma, Edelman, som nå har avsluttet sin lukrative kontrakt med USAs mektige oljelobbyist API, ifølge The Guardian. Det var nok ikke en lett avgjørelse for Edelman - avtalen var til tider verdt mer enn 10 prosent av selskapets globale inntekter. Men, økende offentlig press på grunn av Edelmans forbindelser til selskaper som produserer fossile brensler og industrikonsern som bevisst har bidratt til feilinformasjon om klimaendringer, satte Edelman i en ubehagelig posisjon i forhold til mange andre kunder, som gjorde at de ble tvunget til å ta et standpunkt.
Bekkestad påpeker at ledende selskaper og investorer nå innser at siden klimaendringer er en av de største globale risikoene vi står overfor, er overgangen til en lavkarbon-økonomi den eneste måten å sikre bærekraftig økonomisk vekst, arbeidsplasser og velstand for alle.
- Vi har ikke heller ikke råd til, økonomisk og miljømessig, å fortsette i en lineær økonomi - den tradisjonelle produksjon-forbruk-kast-mentaliteten hvor produktet går fra vugge til grav. Med 2 milliarder flere mennesker innen 2050, og 3 milliarder flere forbrukere i middelklassen som alle ønsker å leve og konsumere som vi i Vesten har gjort i flere tiår, vil det skape et enormt press på verdens ressurser. Det er et stort samfunnsproblem som må løses, og vi må kritisk granske hvordan vi bruker og sløser med våre ressurser.
- Vi må endre våre forretningsmodeller slik at «alt» vi produserer er utformet slik at det kan gjenbrukes eller gjenvinnes i henhold til en vugge-til-vugge-tankegang og sirkulær økonomi. Avfall bør ikke lenger være bortkastet, men en råvare i en eksisterende eller ny produksjon. Tenk Lego. Med Lego bygger vi og tar ifra hverandre, bygger noe nytt, og tar ifra hverandre. Vi må i større grad designe og bygge våre produkter slik at alle deler kan gjenbrukes som råmateriale i et nytt produkt.
Og Bekkestad oppfordrer ledere - og investorer - til å ta større ansvar for å avhjelpe klimakrisen.
- Hvis vi skal lykkes med å snu utviklingen, kreves det ekte lederskap. Bedrifter og bedriftsledere må ta et aktivt valg for å påvirke og endre. Det handler om å stille spørsmål, stille krav og å finne løsninger som kombinerer lønnsom vekst med bærekraftig utvikling. Noen selskaper har innsett dette, mange har det ikke.
- Investeringsselskaper og investorer har enorm makt og mulighet til å påvirke utviklingen i riktig retning. Store selskaper hører gjerne ikke på miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner, men de hører på de som sitter på klientenes penger. Ifølge Sasja Beslik, Nordeas sjef for ansvarlig investering, vil et fond som tar hensyn til selskapers håndtering av menneskerettigheter, arbeidsvilkår, miljø og forretningsetikk, gi 1,5 prosentpoeng mer utbytte over fem til ti år, enn et som ikke gjør det.
- Nordeas investeringssjef viser også tydelig lederskap gjennom å ikke stole blindt på rapporter og uavhengige tredjeparter som ettergår selskapene. Han reiser ut for å se om det selskapene forteller investorene sine faktisk stemmer, ofte uten å varsle de han skal besøke. Resultatet er at store selskaper som blant annet Boeing og Lockheed Martin har blitt ekskludert. Men før de går så langt at de trekker seg ut, forsøker de å endre atferden til selskapene.
Og skulle du nå sitte med tanken “men å drive miljøvennlig er så dyrt, det har ikke min bedrift råd til, selv om vi gjerne skulle gjort det!”, så kan Bekkestad berolige deg.
- Mange vegrer seg kanskje for ”klimatiltak” i den tro at det er dyrt, men om man i stedet for å definere at noe skal være “klimatiltak” begynner med såkalte “low hanging fruits”, som å se over sin ressursbruk og hvilke ressurser man sløser med, vil man ganske enkelt kunne spare penger, noe som i sin tur sparer miljø og klima. Et enkelt sted å begynne er belysnings- og styringssystemer. Her finnes det mye penger å spare. En relativt enkel investering som i de fleste tilfeller gir rask ROI.
- Et eksempel er programvareselskapet Adobe. I forbindelse med en total oppussing av deres hovedkvarter i San José viste det seg at de sløste vekk store ressurser, og en liten investering viste seg å gi stor avkastning. En timer (til cirka 200 dollar) på ventilasjonssystemet som slo på/av viftene i garasjen til gitte tidspunkt, i stedet for at viftene gikk kontinuerlig døgnet rundt, ga en årlig besparelse på cirka 500 000 kroner.
- Ifølge tall nylig publisert av Food and Agriculture Organization (FAO), genererer matavfall og mat som går til spille årlig, mer enn fire ganger så store klimagassutslipp som luftfarten, og kan sammenlignes med utslippene fra veitransporten. Hvordan kan vi bidra til å redusere mengden matavfall? Én måte er å gjøre som et hotell gjorde. De byttet tallerkenstørrelse fra 24 cm i diameter til 20 cm i diameter. Resultat ble 25 % mindre matavfall. Når man tar i betraktning at matvarer til en verdi av cirka 8000 milliarder kroner kastes eller sløses hvert år, er det mye å hente klimamessig på å sløse og kaste mindre matavfall.
Bekkestad er heller ikke redd for å tenke nytt når det gjelder eierskap - hun mener at vi må revurdere hvordan vi ser på det å eie.
- Hva om vi ikke eide våre teknologier og produkter - men at vi i stedet vi leide dem fra produsenten eller forhandlere? Med andre ord - i stedet for å kjøpe en oppvaskmaskin eller vaskemaskin, ville vi leie den fra forhandleren. Vedlikehold og reparasjoner, og i noen tilfeller også strøm, kunne være en del av avtalen. Tror du ikke de fleste produsentene vil lage produkter som er pålitelige, har lang levetid og er enkle å demontere til nye produkter i henhold til vugge-til-vugge-konseptet, hvis produsenten selv er ansvarlig for produktet og materialet det er laget av?
- Selskapet Bundles i Nederland tilbyr kundene akkurat det - muligheten for å leie en vaskemaskin der du betaler for hvor mye du bruker maskinen, såkalte pay-per-use (et månedlig abonnement). Ifølge tall fra Bundles koster det ca 1,70 per vask for en familie. Ifølge Bundles er Miele den eneste produsenten som leverer et produkt der alle deler kan resirkuleres eller brukes på nytt i henhold til vugge til vugge-prinsippet og sirkulær økonomi. Her viser Bundles lederskap ved å kun tilby produkter fra Miele. Det er stor forskjell i kvaliteten på for eksempel vaskemaskiner. Mange produsenter velger materialer basert på lavest mulig kostnad heller enn langsiktig bærekraft eller resirkulering. Resultatet er at gjennomsnittlig levealder har gått ned fra 10 000 timer for en maskin med høy kvalitet til 2500 timer for en maskin med lav kvalitet.
Og at det kan lønne seg for industrien å tenke sirkulær økonomi, levner Bekkestad ingen tvil om.
- Ifølge rapporten “Towards the Circular Economy" av Ellen MacArthur Foundation og McKinsey & Co, representerer en overgang til sirkulær økonomi et samlet innsparingspotensial på € 630 millioner per år for europeisk industri (nesten 4% av årlig EU BNP). Bare det i selv burde være god nok grunn for bedriftene til å begynne å tenke i nye baner når det gjelder miljø, avslutter Bekkestad.
Tekst: Inger Lise Kontochristos
LES OGSÅ:
Lederen og ledelse basert på makt og autoritet er fortid. For fremtidens ledere er nemlig hjelpere.
![konflikter[1]](https://img5.custompublish.com/getfile.php/5297157.1345.nmlptmjawkkamp/370f230/5947790_5297157.jpg)
