Friskvernkonsulenten
mandag den 14. september 2009, 18:53
Ledernytt begynner i høst en serie med artikler om forskjellige HMS-relaterte yrkesgrupper i norske bedrifter. Hva har de å bidra med og hvordan utøver de sin praksis? Kanskje du som leder kan få noen idéer eller oppdage noe nytt som kan vise seg å være relevant for din bedrift. Først ute er en ”friskvernkonsulent”.
HMS-relaterte yrker i bedrift. Del I. Friskvernkonsulent.
”Hva gjør en ”friskvernkonsulent”? Vi spør Bente Josefsen i ”Frisk Inspirasjon”. Hun har tatt friskvernstudiet ved Axelsons Institutt i Oslo og praktisert i 4 år i norske bedrifter. Fra før av hadde hun bakgrunn innen ledelse, organisasjonspsykologi og kommunikasjon.
”Jeg hjelper mennesker til å kunne bli i arbeidslivet. Gjennom forebygging for alle ansatte i bedriften generelt, og ved å følge opp dem som har plager av alle slag spesielt. Jeg hjelper bedriften med å legge til rette for at arbeidstakere skal klare å kombinere moderne arbeidsliv med ivaretakelse av egen helse, at folk ikke bruker seg selv opp, men lærer fornyelsesmåter. Og det skal være lav terskel for å ta kontakt med meg. Arbeidslivet i dag har gjort oss mye mer passive, med mer statisk arbeid enn før. Samtidig forventes et høyt tempo, med krav om å kunne ta inn mye informasjon og bearbeide den raskt. Det krever mye bevisstgjøring av den enkelte å takle dette, for denne arbeidsformen sliter på psyken. Ulike muskel/skjelett-plager eller en opplevelse av konstant etterskudd har blitt så vanlig at det må ha noe med vår livsstil å gjøre. Er man konstant sliten, brenner man lyset i begge ender, og kan i verst fall ende utenfor arbeidslivet i lengre tid.
Hva gjør du konkret når du får en henvendelse?
Jeg kartlegger den enkeltes helhetlige helsesituasjon. Jeg analyserer meg frem til om plagesituasjonen skyldes arbeidsmiljøet eller andre utenforliggende årsaker. Fysisk og mental helse må sees under ett. Hvis en person har en verkende skulder, kan det være en blanding av stress, feil trening, dårlig kosthold, fraværende ergonomi på arbeidsplassen eller vanskelig livssituasjon som er årsaken. Det en gjerne en kombinasjon av slike faktorer som sammen gir utslaget, og da er det min oppgave å hjelpe den enkelte til bevisstgjøring og innsikt i egen situasjon. Sentralt står da å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Lære dem hvorfor og hvordan. Hvorfor har jeg vondt og hvordan kommer jeg ut av det. Mange arbeidstakere tar seg ikke tid til pauser, for de har stadig noe de er nesten ferdig med, men både mikropauser og ordentlige avbrekk er nødvendig for å få tømt og hvilt hodet. (Les mer om dette i artikkelen om power-nap i forrige nummer av Ledernytt).
Så det kan være helt enkle grep som må til, men man trenger en utenforstående til å se med friskt blikk og røske litt opp i fastgrodde (u-)vaner. Det som kreves av den enkelte, er vilje til å stoppe opp litt for å se på sin egen situasjon og ikke bare løpe videre til neste oppgave. Rydde opp på hjemmebane, så å si. Bare slik kan man oppnå en forståelse som kan føre til nødvendig kursendring. Og så må jeg lære folk å bruke pusten og å legge inn både avspennings- og styrkeøvelser i hverdagen. Ingen kan være i samme modus fra morgen til kveld, sier hun.
Jeg skal være et supplement til lederne. Den objektive samtalepartner med en helhetlig, tverrfaglig tilnærming som hjelper ”vanlige” mennesker med å takle mange baller i luften på en gang.
Har du noen eksempler?
Å ja, mange. I det daglige er det mest ”vanlige” arbeidstakere med ”vanlige vondter” jeg hjelper, samt forebyggende tiltak. Men det er klart at de mer alvorlige tilfellene man har vært utfor er de som brenner seg mest fast i hukommelsen. Jeg husker for eksempel godt en leder som var utbrent i tillegg til at han hadde diverse fysiske plager. Etter manglende trening, mye stress og feil kosthold over lengre tid, hadde han utviklet psykosomatiske plager og en betraktelig overvekt. Jeg ble varslet av personalsjefen om dette, hvoretter lederen fikk tilbud om oppfølging som han takket ”ja” til. Det viste seg at han hadde vært hos både lege, fysioterapeut og psykolog, og blitt forespeilet at det ville ta 1,5 – 2 år før han kunne tenke i retning av å begynne å jobbe igjen. Jeg fulgte ham tett opp med å bryte gamle mønstre og endre livssituasjon. Vi jobbet mye med hvile og grensesetting, kosthold og treningslære. Vi gikk turer og økte gradvis vanskelighetsgraden, med utgangspunkt i det nivået han til enhver tid befant seg på. Resultatet var at han gradvis kunne komme tilbake igjen på jobb etter 3 mnd. Etter ytterligere 3 mnd. var han tilbake i 100% stilling. Et halvt år med tett oppfølging var altså det som gjorde susen.
Et annet eksempel var hun som etter en ulykke måtte gjennom en lang rehabilitering på Sunnaas sykehus. Jeg besøkte henne dagen etter ulykken og fulgte henne gjennom hele helbredelsesprosessen tilbake til arbeid. Jeg formidlet informasjon fra jobben så hun kunne føle at hun var viktig og var regnet med, selv om hun lå i sykesengen. Jeg var samtalepartner og motivator og skaffet hjelp til tilrettelegging av den fysiske arbeidsstasjonen av en ergonomikonsulent. I dag er denne klienten i full jobb igjen, og er klar på at den oppfølgingen hun fikk var avgjørende for hennes etter forholdene raske restitusjon.
IA-midler = god samfunnsøkonomi
I bedriften Aditro på Gran i Hadeland har Bente Josefsen vært engasjert med bl.a. arbeidsplasstilrettelegging hos Elin Dyrud. Aditro er en IA-tilknyttet bedrift (inkluderende arbeidsliv) som i følge verneombud Elisabeth Myrvold bevisst velger å ta de ansatte på alvor.
”Etter søknad fikk vi innvilget IA-midler som har gjort det mulig for oss å beholde dyktige medarbeidere i jobb, forteller hun. Positive, gode medarbeidere som ellers ikke hadde klart å gjennomføre arbeidsdagen uten store plager. Det har virkelig lønt seg for alle parter og er en klar vinn-vinn-situasjon som jeg håper politikerne skjønner, sier hun, og håper at potten med slike midler øker til neste år så flere bedrifter og arbeidstakere i Norge kan få glede av denne gode ordningen. Det er en menneskerett å få lov til å jobbe når det er det man ønsker, sier hun, og når man er så heldig og har et godt arbeidsmiljø som her hos oss, ville det være et stort personlig tap å havne utenfor arbeidslivet, legger hun til.
Elin Dyrud, som har fått hjelp av Bente Josefsen, kan fortelle at arbeidsdagen har blitt betraktelig bedre. Vi har hatt ergonomiske gjennomganger før også, men slik plassen nå er utformet, beveger jeg meg friere samtidig som jeg slapper bedre av i muskulaturen mens jeg jobber. Jeg er så glad for at jeg har fått anledning til å få lov til å være i jobb. Det betyr så mye, og jeg føler virkelig at jeg har blitt tatt på alvor i den situasjonen jeg har vært i, sier hun.
Verneombud Elisabeth Myrvold er strålende fornøyd med at de ansatte i Aditro blir sett og tatt på alvor når de trenger det. Hjelp fra friskvernkonsulent i kombinasjon med IA-midler har gjort det mulig å beholde gode medarbeidere, sier hun.
