Full fart alltid!

Ådne Søndrål er sjelden i ro. Stadig skjer det ting rundt den karen. I hele sin idrettskarriere var det de eksplosjonsartede distansene som var hans beste. De lange og trege lå ikke for ham. Og sånn er det nok i arbeidslivet også. Derfor dukker han også stadig opp som sportskommentator i NRK og som sidekommentator i TV-serien Mesternes Mester sammen med Ove Eriksen.

Utblåst

-Jeg kjeder meg fort, sier han selv. -Det må helst skje noe rundt meg hele tiden. Og i det siste har det skjedd veldig mye, veldig fort. Vi åpnet det nye outlet-senteret, Norwegian Outlet, på Vestby tidligere i sommer, med hele 35 butikker fulle av flotte merkevareklær, og det var litt av et løp! Det føltes nesten som etter en 1500 meter da åpningen var gjort. Jeg var ganske utblåst. Men du verden så morsomt, smiler han. Vi møter ham i hans kontorlokaler i Tordenskioldsgate i Oslo, like kraftig, tett og sporty som vi kjente ham fra skøytebanen, og like smilende blid, utadvendt og hyggelig.

Heldig med miljøet

-Jeg la opp i 2002, 31 år gammel, og har trent jevnt og trutt helt siden. Men det ble nok litt lite med trening det siste året før åpningen, noe jeg har tatt igjen i sommer. Trening er viktig uansett hva man driver med i livet. Selv har jeg alltid vært fascinert av næringsliv og investeringsmiljøet, og tok en master of management på BI parallelt med skøytekarrieren. Jeg var veldig heldig med skøytemiljøet og mine treningskolleger den gangen. Johann Olav Koss, Geir Karlstad, og flere av de andre var opptatt av å studere og skaffe seg en utdannelse utenom idrettskarrieren, så det var naturlig for meg å henge meg på den bølgen. Heldigvis. Dessuten har vel aldri skøyteløping vært noen lukrativ idrett. Vi ble ikke veldig rike av verdensrekorder og OL medaljer på den tiden, og måtte ha tanker om tiden etter idrettkarrieren, smiler Ådne.

Fra dotcom til Harvard

-Så jeg kastet meg på økonomistudier og finanser. På den tiden ble jeg hektet på dotcom-bølgen, leste metervis av bøker og litteratur om temaet og var overbevist om at den nye økonomien skulle forandre verden – og at jeg skulle være med på dette eventyret! Venturekapitalistene, som tryllet stadig nye businesskonsepter ut av hatten, var de store heltene. Så jeg studerte private equity på harde livet inntil dotcom boblen sprakk med et kjempesmell og verden gikk på trynet. Alle klorte seg fast i jobbene sine som best de kunne, og det var ikke rom for nyutdannede som meg. Men omsider fikk jeg jobb i nyopprettede Agentum sammen med Jørgen Kjærnes, et fond i fond private equity selskap som blant annet forvaltet 2,5 mrd kroner for staten. Jeg fikk faktisk denne jobben under en måned etter at jeg gikk mitt siste løp. Her var jeg trainee, og for en nysgjerrig og vitebegjærlig ung mann var det veldig morsomt og lærerikt å få være med på dette. Men med store beløp, langsiktig tankegang og lange prosesser ble dette litt for kjedelig for meg. Jeg kjeder meg fort, husker du! Derfor passet det ikke for meg å være så langsiktig. Jeg måtte videre, og har alltid hatt noen drømmer som må oppfylles i livet. En av disse var å gå på universitet i USA. Tiden var inne og selvfølgelig måtte det bli Harvard Business School! Den hang jo høyest. Men det ble med et halvt års komprimert utgave av en MBA. Et knallfint, men svært hektisk halvår hvor vi var som en stor familie – 30 prosent europeere, 30 prosent asiater, 30 prosent amerikanere og 10 prosent fra Afrika og andre områder i verden, jobbet sammen og løste oppgaver på tvers av spennende kulturer og forskjellig tankegang. Uhyre interessant, og jeg utviklet et svært spennende og interessant nettverk som jeg pleier den dag i dag, forteller Ådne Søndrål.

Hotelldirektør

-Vel hjemme fra USA fikk jeg jobb i corporate avdelingen i First Securities i 2005 – et bra sted å være med flinke folk og et trivelig miljø. Og jeg hadde nok blitt der lenger hvis det ikke hadde vært for at Hallingdalen lokket. Jeg er opprinnelig fra Hol og kunne tenke meg å prøve å bo og jobbe i området. Eiendomsinvestor og utvikler Pål Georg Gundersen hadde nettopp bygget Vestlia Hotell og trengte noen til å drifte hotellet. Han spurte om jeg kunne gjøre jobben, og dermed var jeg hotelldirektør! Uten å ha peiling på hotelldrift. Men jeg ble der i to år og trivdes for så vidt godt. Hotellbransjen blir mer en livsstil. Et hotell holder åpent 365 dager, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og er preget av unge sesongarbeidere, gjerne fra våre naboland, og mye gjennomtrekk. Jeg hadde ansvar for mellom 50 og 100 ansatte, og hadde mye dyktige mennesker rundt meg. Det var en fin tid og jeg lærte mye, men jeg fant vel ut at hotellbransjen ikke lå helt for meg. Jeg erfarte at den bransjen er vidt forskjellig fra finans og banking. Hotell er trivelig, med mye kaffedrikking og lite action, mens banking er hardt, brutalt, konkret og full fart hele veien. Forskjellen på menneskene i de to bransjene er at de som driver med banking gjerne satt på forreste benk i klasserommet med hånden i været, mens hotellmenneskene gjerne var de sosiale midtpunktene på skolen. Jeg tilhørte nok mer den første gruppen, ler Ådne, som pakket snippesken etter to år i på Geilo og reiste tilbake til tigerstaden.

Pantsatt hus og heim

-Tilbake i Oslo fikk jeg jobb i investeringsselskapet Castellar sammen med to tidligere kolleger. Mitt ansvarsområde ble prosjektet Norwegian Outlet som jeg eide 25 prosent av og var med på helt fra starten. Etter hvert sa alle opp i Castellar. Vi splittet selskapet og Trond Vegard Brattlie og jeg startet Fortus AS med fullt fokus på eiendomsutvikling generelt. Fortus er et holdingselskap som vi gjør all vår virksomhet gjennom. Vi eier det 50/50 og vårt største prosjekt er Norwegian Outlet. I tre år har vi jobbet knallhardt med prosjektet. Selv har jeg satset alt jeg eier og har på dette. Pantsatt hus og heim og tatt store risker. Det har kostet både stor innsats og mange kroner, nattesøvn og bekymringer. Det er derfor jeg holder håret snaukort, så slipper jeg å se gråfargen! Men det har vært en fantastisk tid - både spennende, lærerik, interessant, knalltøff og morsom. I løpet av tre år har jeg vært gjennom skattesmell, skillsmisse, byggenekt, advokatutgifter i millionklassen, slagsmål med staten og Miljøverndepartementet, finanskrise og omsider klarsignal. Da vi åpnet senteret i begynnelsen av juni var det en utrolig forløsning. Det hyggelige er at det går svært bra. Senteret er godt besøkt, butikkene selger godt og vi tjener gode penger på leieinntekten. Det er tydelig at vi dekker et behov som har ligget der. I tillegg er det mulig å utvide senteret med flere butikker, så vi ser nå på de forskjellige alternativene, sier Ådne, som bekrefter at han har hatt stor glede av idrettskarrieren, mye trening og holdningen man gjerne har når man driver toppidrett.

Rotete, men målrettet

-Noen arbeidsgivere ansetter toppidrettsfolk rett og slett fordi det er morsomt å ha dette kjente navnet på listen over ansatte – og idrettsutøveren lar seg blende. Han eller hun kommer gjerne inn med et fjell av selvtillit og full av et stort ego etter en vellykket idrettskarriere. Men dette går sjelden godt. Jeg har alltid ment at man må ha en universell vilje til å nå mål man har satt seg – viljen til å gå de ekstra meterne for å lykkes. Men vel så viktig er det å ha grunnleggende kunnskap om håndverket. Uten den oppdriften er det nærmest umulig å lykkes. Denne kombinasjonen er absolutt nødvendig for å få suksess, også etter idrettskarrieren. Jeg er målrettet og har skaffet meg kunnskap gjennom utdannelse, men var aldri så strukturert og organisert som man gjerne forbinder med idrettsfolk. Jeg har vel alltid vært litt rotete av meg. Men målrettet har jeg nok alltid vært, og har evnen til å knytte meg til dyktige folk som utfyller meg på en god måte. Trond Vegard Brattlie, min partner og kompanjong i Fortus AS, er en slik dyktig person, som jeg har vært så heldig å få samarbeide med om Norwegian Outlet. Han må ha et av de vasseste hodene nord for Sahara, er uvanlig skoleflink og en fantastisk analytiker – som dekker opp for alt jeg ikke er så god på, som finansiering, struktur og jus. Jeg er bedre på den utøvende delen, salg, drift og markedsføring, og føler meg nærmest udødelig når han er med meg i møter. Da er jeg trygg og selvsikker. Og jeg tror han føler det samme i forhold til mine kunnskaper. Vi er rett og slett et godt team i denne sammenhengen, og jeg håper jeg får samarbeide med Trond Vegard lenge - gjerne livet ut! Dette er fantastisk morsomt. Og for en reise det har vært! smiler Ådne Søndrål.

Tekst: Terje Myklebost

Foto: Ingar Næss, studiof2