Fysisk aktivitet bedrer hjernens funksjon
søndag den 24. mai 2009, 15:17
Sammenhengen mellom livsstil og risiko for hjerte- og karsykdommer og kreftsykdommer er vel kjent i befolkningen. Mindre kjent er betydningen av livsstil for vår hjernes helse og funksjon. Dagens forskning tyder på at hjernen påvirkes av våre handlinger og av vårt miljø i større grad enn tidligere antatt. Forskningen indikerer at en sunn livsstil kan bedre vår hjernes funksjon gjennom hele livet. Dette har betydning for vår fungering i arbeidslivet og i dagliglivet for øvrig. Denne kunnskapen bør føre til et mer bevisst forhold til egen hjernehelse.
Livsstilsfaktorer med betydning for hjernens funksjon er blant annet kosthold, sosial omgang, intellektuelle utfordringer og fysisk aktivitet. Når det gjelder kosthold er det heldigvis slik at det som er sunt for hjertet også er sunt for hjernen. Slikt kosthold forutsettes kjent. Det redegjøres her i hovedtrekk for dagens kunnskap om hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernens funksjon.
Fysisk aktivitet
Dagens forskning tyder på at fysisk aktivitet bedrer hjernens funksjon i alle livsfaser (Hillman CH og kolleger. Nature Reviews Neuroscience 2008). Majoriteten av studier om fysisk aktivitet og hjernens funksjon er imidlertid gjennomført blant middelaldrende og gamle. Slike arbeider har funnet at regelmessig fysisk aktivitet bremser aldersavhengig svekkelse av ulike hjernefunksjoner, som hukommelsen. Det er også holdepunkter for at fysisk aktivitet kan bremse aldersrelaterte endringer i hjernens struktur. Blant annet er det påvist at fysisk aktivitet kan forebygge svinn av hjernevev i pannelappen.
Det er videre holdepunkter for at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere forekomsten av ulike aldersrelaterte sykdommer i hjernen. For eksempel har flere arbeider funnet at regelmessig fysisk aktivitet gir en liten, men signifikant beskyttelse mot demens.
Foreløpig er det publisert færre forskningsarbeider som har undersøkt sammenhengen mellom hjernens funksjon og fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene og i første halvdel av voksenlivet. Imidlertid tyder dagens forskning på at fysisk aktivitet har gunstig effekt på hjernens funksjon også i disse livsfasene. Flere studier har funnet en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og akademiske prestasjoner i barne- og ungdomsårene og i tidlig voksen alder.
Hvilke hjernefunksjoner påvirkes?
Fysisk aktivitet ser ut til å ha en generell positiv effekt på hjernens ulike funksjoner. Imidlertid indikerer forskningen at fysisk aktivitet er spesielt gunstig for eksekutive funksjoner. Eksekutive funksjoner er overordnede hjernefunksjoner som evne til problemformulering, organisering, planlegging og gjennomføring av oppgaver. Slike funksjoner har vesentlig betydning for fungering i dagliglivet generelt og i arbeidslivet spesielt.
Øker produksjonen av nye nerveceller
I motsetning til hva man tidligere trodde, tyder dagens forskning på at det produseres nye nerveceller i hjernen gjennom hele livet. Slik produksjon ser imidlertid ut til å være begrenset til to områder i hjernen. Det første området hvor det lages nye nerveceller er i luktelappen. De nye nervecellene kan her ha betydning for vedlikehold av luktelappens struktur og for luktefunksjonen.
Det andre området hvor det lages nye nerveceller er hippocampus (lat. sjøhesten). Hippocampus ligger i tinninglappen og har betydning for en rekke av hjernens funksjoner. Blant annet spiller hippocampus en viktig rolle for læring og hukommelse. Hvilken betydning de nye nervecellene har for hippocampus sin funksjon i voksen alder er ikke fullstendig kartlagt. Imidlertid er det holdepunkter for at de nye nervecellene har betydning for læringsevnen og hukommelsen.
Produksjonen av nye nerveceller påvirkes av våre handlinger og av vårt miljø. Fysisk aktivitet er blant faktorene som øker produksjonen mest. Hos forsøksdyr om lag dobles produksjonen ved fysisk aktivitet og det er holdepunkter for tilsvarende effekt hos mennesket. Det er i den forbindelse interessant at flere studier har funnet at fysisk aktivitet kan bedre hukommelsen. Én mulig mekanisme for bedret hukommelse er øket produksjon av nye nerveceller i hippocampus.
Øvrige effekter av fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet kan bedre hjernens ernæring gjennom øket blodgjennomstrømning. Blant annet er det påvist øket forgrening av blodårer i hjernen etter fysisk aktivitet. Videre vet man at fysisk aktivitet øker nivåene av en rekke stoffer i hjernen som har gunstige effekter for nervecellenes funksjon. Det er også holdepunkter for at fysisk aktivitet øker antall forbindelser mellom nervecellene, såkalte synapser. Det er gjennom synapsene nervecellene kommuniserer med hverandre. Man antar at øket antall forbindelser mellom nervecellene er gunstig for hjernens samlede funksjon.
Stress, depresjon og fysisk aktivitet
Stress kan defineres som en subjektiv opplevelse av å være under press i en slik grad at det oppleves som ubehagelig og belastende. Betydelig forskning viser at stress kan ha negative konsekvenser for hjernens funksjon. Flere studier har funnet holdepunkter for at stress kan svekke hukommelsen og læreevnen. Videre er langvarig stress assosiert med økt risiko for depresjon og utbrenthet.
Fysisk aktivitet har gunstige effekter på kroppens systemer som regulerer stressresponsen. Man antar derfor at fysisk aktivitet beskytter mot negative effekter av stress. I tråd med dette har flere studier vist at fysisk aktivitet kan forebygge utvikling av depresjon. Det er videre holdepunkter for at fysisk aktivitet kan ha en liten, men signifikant effekt som depresjonsbehandling.
Hvordan og hvor mye bør man trene?
Foreløpig har man forsket mest på effekter av utholdenhetstrening. Det spiller antakeligvis mindre rolle hvilken form for utholdenhetstrening man velger. Det viktige er at man arbeider med såpass høy intensitet at man blir andpusten. Enkelte studier indikerer at også styrketrening kan påvirke hjernen på en gunstig måte. Imidlertid er det holdepunkter for at de gunstige effektene er større ved utholdenhetstrening.
Når det gjelder hvor mye man bør trene oppsummerer Helsedirektoratet det på en god måte: ”Alle mennesker bør, helst hver dag, være fysisk aktive i til sammen minst 30 minutter. Intensiteten bør være minst middels, for eksempel en rask spasertur. Ytterligere helseeffekt kan oppnås ved å øke den daglige mengden eller intensiteten utover dette.” (Aktivitetshåndboken - fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet 2009).
God investering
Regelmessig fysisk aktivitet bedrer hjernens funksjon. Det bør legges til rette for regelmessig fysisk aktivitet også i arbeidslivet. Bedret hjernefunksjon vil kunne fremme innovasjon og produksjon og redusere faren for menneskelige feil og arbeidsulykker.
Tekst: Torbjørn Elvsåshagen , lege i Synergi helse
