Anne Elisabeth Næss

Stadig flere har hjemmekontor som sin arbeidsplass, opplyser Statisk Sentralbyrå. Det mange forteller i det de skal nevne de negative sidene ved det å ha hjemmekontor, er ofte nettopp strukturen.

- Fristelsen til å gjøre andre ting kan være stor, og skal en ha hjemmekontor som fast arbeidssted krever det at en er strukturert, forteller Cecilie Thunem-Saanum. Hun har hatt flere ulike lederstillinger knyttet til salg- og markedsføring, og har jobbet som kurs- og foredragsholder de siste tolv årene, med spesialfelt innen kommunikasjon og tidsbruk. I høsten kom hennes første bok ut - «Tid til alt» (Kagge Forlag), som gir tips og råd om kommunikasjon, tidsstyring og prioritering.

Det er fort gjort å se oppvaskmaskinen som burde tømmes, klesvask som bør tas eller annet husarbeid som forstyrrer.

- Å finne en fin arbeidstakt kan være en utfordring for mange, om kjøkkenbordet skal fungere som fast arbeidsplass, sier Thunem-Saanum.

Ha et klart skille mellom arbeid og privatliv

- Det er avgjørende å være bevisst på egne behov og din egen kapasitet. Hva er det som gir deg energi, og hva tapper deg for det? Mens noen mennesker stortrives med å jobbe uavbrutt i eget selskap, visner andre bort dersom de ikke får impulser fra kolleger og miljøet rundt seg, forteller Thunem-Saanum.

Om du er strukturert og motivert, kan et hjemmekontor fungere svært godt for deg som liker å jobbe i ro og fred.

- Lag en god struktur og ha en fast rytme, slik at du har tydelige skiller for når du er på jobben, og når du er hjemme. Det aller beste er dersom du kan skille jobb og privat med å ha et eget rom eller en egen sone som fungerer kun som arbeidssted, sier hun. 

Sørg for inntrykk utenfra

Det kan raskt føles både ensomt og trist når en kun har seg selv som kollega, og sjelden får andre inntrykk i løpet av arbeidsdagen enn duren av oppvaskmaskinen, og lyden av tassende hundepoter på gulvet.

- Om du jobber fulltid på hjemmekontor, kan et avbrekk gi viktig påfyll. Du kan for eksempel ha som en rutine å jobbe en halv dag i uken på kafé eller et bibliotek. Det kan også være lurt å legge inn gåturer eller trening i arbeidstiden, sier Thunem-Saanum.

Tenk; hva er det som gir deg påfyll og arbeidskraft? Hvilke små pauser kan du tillate deg selv å ha, midt i den gylne kontortid? Ta pausene andre steder enn i sofakroken som brukes når vi har fri, for å skille mellom jobbmodus og fritid. Da smaker den tekoppen i sofaen etter endt arbeidsdag langt bedre.

- De færreste blir produktive og prester på sitt beste dersom de blir sittende alene ved en pult hver dag, hele uken. Gode pauser og påfyll er derfor avgjørende, forteller Thunem-Saanum.​

Prioriter

- Det er fort gjort å prioritere de oppgavene som «hyler høyest». Det kan være en full innboks, en kollega som tar kontakt over chat, eller telefonen som ringer. Jo travlere vi er, jo mer hodeløst handler vi. Blir tidspresset for stort er det fort gjort å prioritere feil, slik at de viktige oppgavene må vente, mens de oppgavene som er her og nå får prioritet, forklarer Thunem-Saanum.

Selv bruker hun to nøkkelspørsmål når hun hjelper andre med å lære seg nettopp det å prioritere:

  1. Hva har størst verdi?
  2. Hva får størst konsekvens om vi lar være å gjøre det akkurat nå?

- Er det én ting som er sikkert, så er det at disse to spørsmålene tar vi oss ikke tid til, når det koker som verst. Men spørsmålene kan trenes inn, og bli en del av tankesettet vårt slik at vi automatisk vurderer det når vi skal prioritere, sier hun. 

Slik får du bedre struktur

  • Sett klare mål for hver dag, og for hver uke. Lag tilfredsstillende avtaler med deg selv for hva du skal jobbe med, hvor lenge og hva du ønsker å oppnå. Ha en plan, og bruk å-gjøre-lister aktivt for å visualisere planen din.
  • Legg inn lunsjpause til faste tider.
  • Bestem deg for når du går i gang med din effektive arbeidsdag. Gjør som mange gjør når de kommer på jobben i et større miljø; nyt kaffekoppen og bruk litt tid på å «varme opp» med å sjekke epost, kalenderen, nyheter og sosiale medier. Begynner du for eksempel på jobben klokken 08.30, kan du for eksempel gå i gang med konkrete arbeidsoppgaver 09.00. Ting tar den tiden vi gir dem, bestem deg på forhånd hvor lang hver arbeidsøkt skal være. Da akselerer vi arbeidstakten og får unna mer, samtidig som vi tvinger oss selv til å veksle mellom ulike økter.
  • Unn deg selv hyppige, men korte, pauser. Gjerne hver time, eller oftere. Det kan være en benstrekk for å hente litt vann eller en kjapp tur innom en nettavis. Husk på at avbrekket skal kun være det; et avbrekk, slik at du kommer i gang med oppgaven din igjen etter omtrent fem minutter.
  • Kle deg som du ville ha gjort på kontoret med kolleger. Dette kan gjøre mye med ditt modus, og følelsen av å være på jobb.
  • Unngå husarbeidet. Vær konsekvent på at du i arbeidstiden din ikke gjør ting som er ikke er knyttet til jobben.
  • Rydd bort alt som heter «jobb» når arbeidsøkten er over. Det er spesielt viktig dersom hjemmekontoret også er familiens middagsbord, eller om arbeidspulten står i en av «levesonene», som for eksempel stuen. 

4 ting å tenke på før du velger hjemmet ditt som arbeidsplass:

  • Er du en strukturert person? Om du skal jobbe hjemmefra, bør du være strukturert. 
  • Hvordan fungerer du uten sosial kontakt over tid? Når du jobber hjemmefra vil du bli sittende mye alene.
  • Jobber du best når du er uforstyrret, eller får du energi av å være sammen med andre? Er du introvert, eller tenderer i den retningen, vil du antageligvis være mer produktiv ved å jobbe hjemme. Er du derimot ekstrovert vil du fort savne energien du får fra andre, og det å jobbe hjemmefra vil antagelig gjøre deg mindre produktiv ved at du søker etter å stimulere deg, for eksempel med private gjøremål, surfing på nettet, telefonsamtaler også videre.
  • Har du behov for å diskutere arbeidet ditt med noen, eller få faglige innspill? Når du jobber hjemmefra er det vanskeligere å få innspill, ideer og alternative syn rundt arbeidet du er involvert i.

Kilde: Spesialist i klinisk psykologi MNPF og daglig leder ved Kognitoklinikken i Oslo, Henrik R. Vik. 

Tekst: Lizbeth Osnes