Hva betyr Pensjonsreformen for Arbeidsgiver?

 

Denne artikkelen er begrenset til å gjelde ansatte i privat sektor og for fødselskullene tom 1953.

Det som er verdt å merke seg er at denne pensjonsretten er helt uavhengig av ansettelsesforholdet og stillingsprosent. Med andre ord vil en kunne ha alders- og AFP pensjonen ved siden av full jobb hos samme arbeidsgiver.

Før jeg går inn på de muligheter og utfordringer som dette gir vil vi måtte se litt på regelverket.

Reglene

De som er født i 1953 eller tidligere beholder de gamle opptjeningsreglene hvor en beregner pensjon ut i fra maksimalt 40 års opptjening og besteårsregelen. (Bruker de 20 høyeste pensjonspoengene)

Selv om pensjonsreformen har som målsetning at det alltid skal lønne seg å jobbe rent pensjonsmessig, ser vi at dette isolert sett først gjelder for de som er født i 1954 eller senere.

Forutsetningen for å kunne ta ut tidligpensjon er at pensjonen beregnet ved 67 år overstiger garantipensjonen for enslig pt. kr 151.000. Dette gjør at de med relativt få år i yrkeslivet eller mange år på deltid ikke vil ha denne muligheten til tidligpensjonering.

Nøytralt uttak

For dem som har 40 år med pensjonsopptjening og har unnagjort de 20 beste årene, vil man ikke oppnå noe høyere pensjon ved å fortsette å jobbe. Pensjonsbeholdningen er full.

Pensjonsreformen baserer seg på et nøytralitetsprinsipp, hvilket enkelt forklart betyr at pensjonsbeholdningen skal deles på de antall år du forventes å ha som pensjonist. Det er utarbeidet forholdstall for hvert årskull og uttakstidspunkt.

Tar du ut pensjonen ved 62 år, vil den da måtte fordeles på fem år mer enn om du tok den ut ved 67 år. I praksis betyr dette ca 30 prosent lavere årlig pensjon ved 62 år.

Om du derimot venter med pensjonsuttaket til fylte 70 år vil du ha ca 15 prosent høyere årlig pensjon enn ved 67 år. Dette nøytralitetsprinsippet har mange tolket dit hen at du får mer i pensjonen hvis du venter. Dette er ikke riktig, årsaken til at du får mer er at du får færre år som pensjonist. Det er viktig å understreke at pensjonen er livsvarig selv om den regnes ut på bakgrunn av forventet levealder

Alderspensjonen kan tas ut i følgende prosenter: 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Prosentsatsen kan endres en gang i året, men den kan når som helst stoppes helt eller økes til 100 prosent.

AFP pensjon kan kun uttas 100 prosent og sammen med hel eller gradert alderspensjon.

Hva skjer?

Vår erfaring så langt, er at de fleste som tar ut tidlig pensjon gjør dette 100 prosent.

I de aller fleste tilfeller fortsetter man i samme jobb og stillingsbrøk som tidligere.

Dette på tross av den økte skattebelastning som dette medfører. Det er vanskelig å si hva som rent konkret er årsaken til dette, men følgende momenter kan være avgjørende:

·        Jeg sparer pensjonen på egen konto

·        Det er nå jeg er frisk og har bruk for ekstra penger

·        Ønsker å nedbetale gjeld og eller å hjelpe barn eller barnebarn

·        Kommer jeg på sykehjem forsvinner mesteparten av pensjonen

·        Hvis jeg faller fra tidlig, blir ikke pensjonsbeholdningen utbetalt mine arvinger

Pensjon og sykepenger

Rett før jul ble det klart at alderspensjonen fra NAV og AFP fra privat sektor ikke vil være underlagt de gamle samordningsreglene.

Dette innbærer at hvis man kvalifiserer for sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller dagpenger så vil dette utbetales i tillegg til den løpende pensjonen.

Dette ”sikkerhetsnettet” gjør terskelen for pensjonsuttak lavere.

Krav på deltidsstilling

Som nevnt er det mange som fortsetter i 100 prosent stilling etter uttak av tidlig pensjon, men mange er tydelige på at de ønsker å trappe ned før 67 år.

Arbeidsmiljølovens § 10-2 sier at ansatte som er fylt 62 år har et krav på deltidsarbeid så sant det ikke er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver.

Hva som er ”vesentlig ulempe” for arbeidsgiver vil selvfølgelig variere fra bedrift til bedrift og det er opprettet egen Tvisteløsningsnemd hvor arbeidsgiver og arbeidstager kan få avgjort dette. Uansett er det bedriften som må sannsynliggjøre at det er en vesentlig ulempe.

Aldersgrense 67 år

Pensjonsalderen i de fleste bedrifter er for alle praktiske formål 67 år i dag.

Pensjonsreformen har forholdstall frem til 75 år, samtidig med at det også åpnes for pensjonsopptjening frem til dette tidspunkt.

En pensjonsalder på 67 år harmonerer derfor ikke med pensjonsreformen eller arbeidslinjen.

Enkelte har hevdet at der en fare for at noen vil gå på akkord med egen helse, da de finner kombinasjon av lønnsinntekt og pensjon så lukrativ.

Andre er redd for rekruttering av unge arbeidstakere, da pensjonsreformen vil føre til utsatt avgangsalder. I nedgangstider kan nok dette være en utfordring.

Poenget mitt er at arbeidsgiverne må forberede seg på at flere enn tidligere vil etterspørre deltidsstillinger. I tillegg vil mange ønske å stå lenger i bedriften, også ut over 67 år.

Vi tror at pensjoneringsmønsteret vil endre seg kraftig og at arbeidsgiverne derfor vil stå over nye og større utfordringer.

Hvordan en best griper an dette vil vi ha fokus på i neste utgave av LederNytt.

Skribent: A. Gabriel Birkeland, daglig Leder og partner i Tredjepart AS, leverandør av rådgivningstjenester innen HR området hovedsakelig for mellomstore og større selskaper i privat og offentlig sektor. Birkeland har jobbet med pensjon og pensjonsrelaterte spørsmål de siste 20 år. www.tredjepart.no

 Foto: Ingar Næss, studiof2