Hva går digitalisering egentlig ut på?

Ifølge Tarjei Vassbotn handler digitalisering om å forstå hvorfor du gjorde de tingene du gjorde. Vassbotn har tidligere sittet som utviklingssjef i Googles hovedkvarter i Silicon Valley, og i dag leder han produktstrategien til Disruptive Technologies der de utvikler verdens minste, fullt integrerte trådløse sensorer.

Vassbotn mener at når folk tenker på digitalisering, ender de opp med å sette strøm på papiret. De tar det de har i dag og gjør det digitalt.

–Hvis du oppretter et skjema som noen må fylle inn og du bare replikerer skjemaet ved å gjøre det digitalt, så blir digitalisering misforstått. Det digitalisering egentlig handler om er å gå til bunns i hvorfor man hadde et skjema i utgangspunktet. Hva var det egentlig vi prøvde å løse? Hvis det for eksempel dreier seg om en byggesak, hvor man enten skal kontrollere at de som skal bygge ikke gjør noe som ligger utenfor loven, eller at man skal ha kontroll på hvilket grunnlag og hva som er viktig når det kommer til eiendomsskatt og størrelser, så er det ganske mange andre ting man kan gjøre som ikke handler om å lage et skjema digitalt.

–Jeg var med da selskapet Grete Roede, som driver kurs for slankere, skulle digitaliseres. De hadde en tradisjonell kursmodell der de utdannet en kursleder, satte opp kurs og holdt kurs basert på Grete Roede sitt kursmateriell. Vi kunne selvsagt bare ha lagd noen digitale verktøy for de som ikke hadde anledning eller lyst til å være fysisk på kurs. Men i stedet tok vi en ordentlig digitalisering. Først og fremst var vi nødt til å finne ut av hva det var vi egentlig skulle løse, og det var behovet folk hadde for å gå ned i vekt. Den grunnleggende filosofien i Grete Roede er at du skal bli bevisst på hva du spiser. Og hvordan blir du det? Jo, du blir bevisst ved at du, som ved den gamle metoden, skriver ned i en dagbok med penn og papir hva du spiser. Så går du til kurslederen en gang i uken og veier deg, og får tilbakemelding på om du har gjort det bra eller dårlig.

–Når vi hadde dette digitalt, så kunne de faktisk få en tilbakemelding underveis, hver eneste dag. Og mellom kursene kunne vi også tilby kursdeltakerne å være med i en vektklubb hvor de fikk de samme verktøyene og den samme coachingen. Vi bygde en fullstendig digitalisert kursmodell hvor en kursleder var mye mer i stand til å bruke tid på hver enkelt deltaker, noe du ikke kan gjøre på manuelle kurs der du sitter med en gruppe mennesker og skal behandle alle likt. Og etter digitaliseringen fikk vi faktisk effektivisert bruken slik at en kursleder kunne rekke over flere kursdeltakere. I tillegg fikk kursdeltakerne opplevelsen av å bli mye mer individuelt behandlet. De digitale verktøyene førte til en mer effektiv slankeprosess og deltakerne satt igjen med noe man kunne bruke etter kurset. Så i stedet for å bare replikere det vi hadde, snudde vi det hele opp ned og prøvde å løse grunnutfordringene.

Vassbotn forteller at digitalisering handler om så mye mer enn bare teknologien. Det handler om forretningsmodeller og alt fra finansiering til teknologien. Men det fundamentale i hvordan man gjør det, er å skrelle tilbake så mange lag man klarer rundt det man egentlig prøver å løse.

–Det handler om å knytte de som forstår hva utfordringen er, eller det man ønsker å løse til det fulle, og stille seg de spørsmålene til man kommer helt til bunns – og dermed koble svarene med de teknologiske mulighetene som finnes. Det er ofte der det strander. Man har en masse kompetanse, men så vet man veldig lite om hva som finnes av teknologiske løsninger, og de som har kunnskap om tekniske muligheter og sitter på disse, vet veldig lite om temaet eller det som er problemstillingen man skal løse.

–Det som dessverre ofte blir gjort, er at man får noen konsulenter som kan teknologi til å intervjue de som kan faget, i stedet for å forklare hva de egentlig prøver å løse. De forklarer hvordan de jobber i dag, og dermed får man et mislykket digitaliseringsprosjekt som egentlig ender opp med å koste det samme å drive – og som gjør ting mer tungvint enn det var. Mens det man egentlig burde ha gjort var å passe på at man bruker tilnærminger som for eksempel Design Sprints og Design Thinking – som gjør at man kan bore i tingene på en bedre måte. Men det aller beste er å være veldig tydelig på hvorfor vi skal digitalisere. Mange gjør det fordi de enten har fått beskjed om det, eller fordi de føler at de må gjøre det.

–Digitalisering fører dessverre ofte først og fremst til enorme budsjettsprekker og mislykkede prosjekter som alle, både brukere og de som er bestillere, er misfornøyde med. Et virkelig vellykket digitalt prosjekt fører til at du løser den oppgaven du egentlig skulle løse for brukerne eller kundene dine, på en mye mer effektiv måte og på en måte som gjør at de blir fornøyde og opplever både mer verdi, kvalitet og høyere servicenivå. Det er det digitalisering virkelig bør føre til. Og i det så ligger det ofte at man må gjøre mye mindre, både fra kunden sin side og fra de som leverer tjenesten eller produktet. Det handler om å skrelle tilbake, forenkle og automatisere.

–Digitalisering er et tveegget sverd. Det ene er optimaliserings- og effektiviseringsdelen, og den andre biten, som er vel så spennende, er hva man kan generere av nye markedsmuligheter og produkter i tillegg til nye kundesegmenter.

–Mange bedrifter har veldig mye verdi i dataene sine. Jeg snakket en gang med et selskap som driver med sykdomsbehandling av laks. De har en enorm informasjonsbase på hva de for eksempel kan gjøre med kunstig intelligens for å forutse lakseutbrudd og gjøre preventive tiltak. Man vet at nedetid på en motor som går i stykker vil føre til driftsstans. Men med digitalisering så har man plutselig nye muligheter hvor man kan overvåke alle lager, motorer og pumper automatisk. Dermed kan motoren selv si ifra når den trenger service i stedet for at de kaster bort masse penger på unødvendig service og uforutsette utgifter.

Ifølge Vassbotn er Skatteetaten et kjempegodt eksempel på fantastisk digitalisering. De har en veldig moderne, agil måte å jobbe på. De forstår problemet til det fulle, går dypt i bruker- og designkompetanse utenifra og de bruker flinke folk som de ansetter.

–Bare tenk på hvor mange bedrifter og lønnsmottakere det finnes i Norge – og alle de er innunder et system med så god kontroll. De fleste av oss får bare en tekstmelding om at ting er klart, så kan du sjekke det og sende en tekstmelding tilbake. Det fungerer så bra at folk ikke tenker over det.

–Norge er i forkant når det kommer til digitalisering, men når det kommer til virkelig digitalisering, vil jeg trekke frem Silicon Valley i San Fransisco hvor mange av verdens største teknologiselskaper har sitt hovedkontor. Der åpnes det for nye forretningsområder eller forretningsmuligheter og ting blir snudd opp ned. Der er det digitalisering først. De tenker digitalt, tenker som et software-selskap og tenker hva vi kan forenkle og hva vi ikke kan gjøre. Det er hoved utgangspunktet.

–Et annet godt eksempel på vellykket digitalisering, er Hafslund Nett. Med stadig mer belastning på strømnettet, bruker de små, trådløse sensorer til å overvåke kabler, sikringer og annet utstyr for å kunne finne ut når noe er i ferd med å gå galt før det faktisk skjer. Er ulykken først ute, kan de umiddelbart se hvor feilen har oppstått, i motsetning til tidligere hvor lang og kostbar feilsøking var nødvendig.

• Først av alt innse at du ikke vet i nærheten av så mye som du trenger å vite. Allier deg med de som virkelig forstår problemene og de som forstår hvilke muligheter teknologi og nye forretningsområder og forretningsmodeller kan gi deg. Det finnes masse god kompetanse rundt disse tingene, så man må tørre å bruke den. Det er mange som påberoper seg ekspertise innen digitalisering, men mitt råd er å undersøke referansene og finne konsulenter og selskaper som kan vise til konkrete eksempler. Lang erfaring med konkrete prosjekter hvor det er tydelige digitaliseringsgevinster, er den sikreste måten å vite at du har funnet riktig kompetanse på. Min erfaring er at det er større sjanse for å lykkes med å finne disse ressursene i mindre konsulentselskap.
• Sørg for å skape en arena der de med rett kompetanse kan samarbeide uten at de får for sterke føringer på hva de skal få ut av det. Ledere som går inn i dette med en klar oppfatning av nøyaktig hva som skal gjøres, har garantert større sjanse for å feile, kontra ledere som går ut i det med litt mer utforskende tankegang. Hvis du for eksempel setter deg ned og prøver å skrive en kravspesifikasjon på forhånd på hvordan du skal digitalisere, så vil du mest sannsynlig feile.
• Oppsøk de miljøene som er gode på Design Thinking. Vær kritisk og ikke hopp i det med begge føttene med en gang, men ta det steg for steg. Det kan være lurt å investere i en læringsperiode og se på det som noe som må utvikles over tid. For hver enkel antakelse du tar, for hver forutsetning du tar for gitt, så øker risikoen for at du feiler. Du er derfor nødt til å passe på at du verifiserer alle antakelser, at du støtter deg på folk som vet, enten det er brukere eller eksperter på det som skal løses. Man skal ikke spørre direkte hva folk vil ha, for da får du noe helt annet enn det du egentlig trenger. Sørg heller for å grave dypt bak det bakenforliggende behovet. Det er det som er hovedtrikset.

Tarjei Vassbotns boktips:

• For de som ønsker å forstå hvordan et software-selskap, en business eller startup tenker og fungerer, og kanskje få et lite innblikk i hvordan Silicon Valley fungerer: The hard things about hard things av Ben Horowitz.
• En litt eldre bok, men som jeg synes er ekstremt bra er Rework av David Heinemeier Hansson. Den handler om produktutvikling og noen enkle prinsipper om hvordan man bør bygge opp sin business og produkt.
• Trillion Dollar Coach av Eric Schmidt handler mer om aspektet rundt ledelse og hvordan man setter sammen et team. Schmidt er en Silicon Valley-coach som har vært dypt inne i mange selskaper, som blant annet Google.

BEGREPSFORKLARING

TEKST: CECILIE H. HAMMERNES          FOTO: NICOLAY WOLDSDAL