Hvorfor benytte lavkonjunkturer til kompetanseheving?

Roar Lervik ved Enhet for Utadrettet Virksomhet (EUV) ved Høgskolen i Molde opplever en økende etterspørsel etter kompetanse i nedgangstider, og spesielt stor er etterspørselen innenfor logistikkområdet, som er skolens hovedsatsningsområde.

-Mange bedrifter er flinke til å tenke kompetanseheving og vi har flere gjengangere som satser på utvikling av sine ansatte, sier Lervik.

-Det er mange gode argumenter for å utnytte lavaktivitetsperioder til kompetanseheving, og i perioder med slakk i kapasiteten har bedriftene en unik anledning til å heve kompetansen blant de ansatte uten at det går utover verken drift eller ansatte.

Forberedelse

For mange bedrifter er dette er spørsmål om å forberede bedriften og de ansatte til neste oppgangsperiode og på den måten stå bedre rustet til å satse for fullt igjen når tidene blir bedre. For noen bedrifter vil dette i praksis bety å tilpasse driften til nye produkter og nye produksjonsprosesser, mens det for andre vil si å forberede seg til inntreden i nye markeder. Det vil i mange tilfeller også bety en gylden mulighet til å effektivisere en drift og et kostnadsnivå som har vokst i oppgangsperioder og som kanskje dermed må justeres ned igjen.

Holde på ansatte

-Et annet viktig argument sett fra ledelsens side er at kompetanseheving er et viktig grep for å holde på ansatte gjennom å investere i disse. Det vil bli vanskeligere å rekruttere kompetent arbeidskraft i årene som kommer og det vil da være ekstra viktig å ta godt vare på dem man har.

En vil på den måten også fremstå som en mer attraktiv arbeidsplass som også tar vare sine ansatte i lav aktivitetsperioder.

Lervik forteller videre at de opplever at bedrifter velger ulike måter å oppgradere kompetansen på.

-Et område som vi ser stadig oftere er ulike ordninger knyttet til personmobilitet. Vi har ansatte i bedrifter og offentlige etater som jobber i høgskole- eller universitetsmiljøer for en periode, og på den måten får hevet sin kompetanse gjennom å jobbe i et høykompetansemiljø.

Learning by doing

-Vi har også bedrifter som kombinerer kompetanseheving med utvikling av nye og mer effektive produksjonsprosesser, ved å kjøre kompetansehevingstiltak kombinert med utvikling av nye og mer effektive produksjonsprosesser. En slik opplæring i forbindelse med omlegging til nye produkter/prosesser gir ofte en meget god læringseffekt hos de ansatte. Dette blir da ”learning by doing” og vi oppnår helt andre effekter på opplæringen, sier Lervik.

-Opplæringen som vi kjører kan enten kjøres som tradisjonelle kurs, åpne eller bedriftsinterne, med eller uten studiepoeng. Videre kan kursene arrangeres gjennom bransjeorganisasjoner eller gjennom ulike næringsforeninger i et geografisk avgrenset område. Fordelen med rent bedriftsinterne kurs er at vi kan skreddersy opplæringen bedre til den enkelte bedrift, mens ulempen vil være at en da kan gå glipp av erfaringsutveksling mellom ulike bedrifter/bransjer, som ofte er tilfelle når vi kjører kurs på tvers av bedrifter/bransjer, sier Roar Lervik.

Tekst: LederNytt