I henhold til markedsføringsloven

I moderne, høyt teknisk utviklende samfunn vil uhemmet etterligning kunne medføre stagnasjon. Vi har derfor et sett med lover som skal gi en beskyttelse mot etterligning, som for eksempel patentloven, designloven, åndsverksloven, varemerkeloven og foretaksnavneloven. Markedsføringsloven er et supplerende vern i tillegg til de andre lovene, og fungerer tildels som et sikkerhetsnett i forhold til situasjoner hvor andre bestemmelser ikke fanger opp etterligningen.

 

Et originalt og særpreget produkt er beskyttet mot etterligninger i kraft av markedsføringsloven, uavhengig av om det eksempelvis er patent- eller designbeskyttet. Det finnes eksempler på immaterielle rettigheter som er beskyttet gjennom markedsføringsloven, men ikke gjennom spesiallovgivningen; et varemerke som kun er tatt i bruk men ikke innarbeidet, utseende på en emballasje som ikke er designregistrert, et forretningskonsept som ikke er beskyttet gjennom åndsverksloven. Måten en vare omsettes på kan også medføre brudd på markedsføringsloven, som eksempelvis annonsering på internettauksjonssider eller utseende på en stand på en messe.

 

Markedsføringsloven fanger ikke opp alle situasjoner, da det er et minimum av vilkår som må være oppfylt. Balanseringen av enerettigheter og etterligningsfrihet er imidlertid vanskelig, da etterligningsfrihet på den ene side er nyttig og nødvendig for samfunnsutviklingen generelt og for konkurransen på markedet spesielt. På den annen side er det nødvendig å forby etterligning som oppfattes som en urimelig utnyttelse av andres innsats og som vil føre til stagnasjon i det lange løp. 

 

Etter markedsføringsloven foretas det en viss kontroll med markedsføring av produkter og tjenester, og utgangspunktet er at det for næringsdrivende i mellom ikke må foretas handlinger som strider mot god forretningsskikk (§ 25).

 

God forretningsskikk er en generell norm for adferd i forretningsforhold, basert på grunnleggende etiske normer. Det ligger i sakens natur at oppfatingen av hva som er god forretningsskikk kan variere gjennom tidende, fra sted til sted og være forskjellig i ulike bransjer. Bestemmelsen gjelder næringsdrivende i mellom og får ikke anvendelse innad mellom innehaveren av en virksomhet og hans ansatte. Den kan imidlertid i visse tilfeller fange opp tidligere arbeidsforhold, ved at den nyetablerte virksomheten strider mot god forretningsskikk. 

 

Videre kan du som næringsdrivende ikke anvende etterlignede kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frembringelser på en slik måte at det oppfattes om en urimelig utnyttelse av en konkurrents innsats og medfører fare for forveksling (§30).

Bestemmelsen gjelder kun etterligninger som medfører forvekslingsfare, og man ser på de variasjonsmulighetene som konkurrentene har. Det behøver ikke foreligge en aktuell konfliktsituasjon, men man vil ta hensyn til bedriftens naturlige ekspansjonsmuligheter.

 

Det kan være grunn til å presisere at det ikke nødvendigvis er produktet eller frembringelsen i seg selv som vernes, men like mye den innsats eller prestasjon som ligger bak. Det er derfor viktig å kunne dokumentere den bruk man har gjort av uregistrerte rettigheter, slik at man kan få en beskyttelse gjennom markedsføringsloven.