Kreativitet for alle

-Mange tror at kreative prosesser er å jobbe uten mål og struktur. Dette er forestillinger folk sitter med og som er helt feil, sier Stig. -Kreative prosesser er masse struktur og vi bruker overordnede metoder og prosesser for å lede mennesker fra kreativitet til endelig idé. Kreativitet må settes inn i en sammenheng og vi jobber etter en metode som vi kaller Stig og Stein Metoden. Den baserer seg på en modell som ligger i bunn for alt arbeidet i Stig og Stein Idélaboratorium: Innovasjonssirkelen. Den består av følgende elementer: motivasjon, kreativitet, ideer og implementering. En bedrift som skal lykkes med å være innovativ og nyskapende må ha evne og initiativ til å prioritere alle disse elementene i en innovasjonsprosess.

Motivasjon
-Stig og Stein Idélaboratorium jobber med kreativitet og idégenerering. Noen ganger må vi først jobbe med elementet motivasjon før de kreative prosessene kan starte. Den kreative prosessen og innovasjon starter nettopp her. Det er viktig at de som skal jobbe med og i prosessen er motivert for oppgaven. Vi hjelper med å motivere. Motivasjon er essensielt for å være kreativ! Våre oppdrag stopper som regel etter idéfasen, men vi sørger for at oppdragsgiveren sitter igjen med konkrete ideer som kan implementeres. At oppdragsgiveren implementerer ideene, er vesentlig for å skape motivasjon og oppslutning for videre kreativitet og nyskaping i organisasjonen. Hvis ikke ideene implementeres, mister folk troen på dette arbeidet og innovasjonssirkelen stopper opp, sier Stig.

Fasilitering
-Vi jobber med å fasilitere kreativitets- og idéprosessen, og vi kurser og sertifiserer personer i Stig og Stein Metoden slik at de selv kan fasilitere kreative prosesser. Et av våre kurs går over fire dager. Gjennom den får man et godt grunnlag for å kunne fasilitere og gjennomføre kreative prosesser i egen organisasjon. I Stig og Stein Metoden skiller vi mellom tre nivåer av idéutvikling: 1) retninger, det er de overordnede retningene som vi senere skal utvikle ideer under, 2) ideer, som er det nivået i idéutviklingen der vi produserer konkrete ideer på problemstillingen og 3) foredling, som er detaljnivået; hvordan skal ideene realiseres?
Under prosessen er det viktig å ha en positiv holdning. Under våre kreative prosesser har vi flere kjøreregler, den viktigste er den kreative holdningen JA OG; alle må si JA til egne og andres ideer, OG bygge videre på disse. Det er ikke lov å si JA MEN osv, dette hemmer kreativitet og fruktbar idégenerering i grupper. Vi leder prosessene, men deltakerne gjør jobben; vi mener at deltakerne selv har kreativitet og ideer, men at de trenger hjelp til å forløse dette. Kreativitet dreier seg om gode metoder, et utvalg teknikker og hardt arbeid for å få frem mange og gode ideer. 

Hvordan jobbe kreativt
-Alle kan lære å jobbe kreativt, ofte er det bare slik at folk har ”sovnet” fra sin kreative bane og må vekkes opp, sier Stig. -Er du litt trent, kan du begynne å jobbe kreativt etter fem minutter, men husk at det er viktig at du jobber etter prinsipper i en struktur. Vi benytter oss av flere teknikker; visuelle, praktiske, billedlige, audiovisuelle etc, og vi har om lag 30 velprøvde teknikker som kan brukes for å få frem kreativiteten i folk. Folk lar seg inspirere av ulike ting. For eksempel sender vi noen ganger deltakerne ut på en inspirasjonstur, hvor vi ber dem gå ut og se seg rundt og generere ideer ut fra det de ser. Dette er veldig effektivt og skaper masse ideer. Mennesker er forskjellige, og vi sørger for å få mest mulig ut av de ulike mennesketypene. For min del kommer ideene når jeg for eksempel gjør monotone ting, slik som når jeg maler en vegg. Når man gjør monotone ting slipper man å tenke på det man gjør, og da begynner tankene og ideene å komme. Andre får ideer når de gjør helt andre ting, hevder Stig.

Fem bud
-I en kreativ prosess tar vi med alle, både eksperter og ikke-eksperter. Det skal ikke, og må ikke gjøres forskjell på dem som er med i prosessen. Alle kan og har noe å bidra med i en slik prosess. Det er verdt å merke seg at kreativt arbeid er hardt og utfordrende og det kan ta tid å komme opp med en god idé. Når man ukritisk har kommet opp med så mange ideer som mulig, skal man innta en mer kritisk holdning til ideene. Nå skal de uferdige ideene konkretiseres og virkeliggjøres. Ved valg av ideer man skal gå videre med, kan det være nyttig å benytte seg av følgende fem bud:

1) Definer kriteriene ideene skal oppfylle, for eksempel budsjett- og tidsrammer.
2) Vurder og test hver enkelt idé opp mot kriteriene.
3) Kjemp for de ideene du har tro på dersom de ikke umiddelbart oppfyller kriteriene, eventuelt videreutvikle dem slik at de passer inn.
4) Ideer som ikke lar seg videreutvikle, forkastes.
5) Ikke gi deg uten kamp!

Sjekk så til slutt at de valgte ideene er knyttet opp mot problemstillingen, som er den oppgaven som skal løses. En problemstilling kan for eksempel være ”Hvordan skape et bedre arbeidsmiljø?”.

Hvordan dreper man ideer
”Gode ideer koker ikke bort. De blir slaktet av stormende horder av analytisk tenkende mennesker,” sa en tilfeldig person. ”Idéødeleggerne” er mange, og det er vel ikke mer å si om det. Noen av de mest typiske og ødeleggende kommentarene er; Ja men, sånn gjør vi det hos oss, her gjør vi ikke feil, her mister vi ikke kontrollen, her taper vi ikke ansikt, her leker vi ikke, det kommer ikke til å fungere, hvis det er en så god ide, hvorfor er det ingen som har gjort det tidligere, det er gjort før, ideen er sikkert god, men umulig å gjennomføre, mulig det er en god ide, men den passer ikke inn her.....
-Felles for idèødeleggerne er at de møter ideer med argumentasjon, de kveler ideen i fødselen. Ideer og innspill skal møtes med en positiv holdning. Kreative miljøer kjennetegnes med at alle ideer blir møtt med positive holdninger. Det viktigste er å aldri si nei i den fasen der man skal skape, lage nye ideer. Selve prosessen med å avgjøre hvor gode ideene er kommer senere, sier Stig.

Spør noen andre!
-Organisasjonene er oftest selv skyld i at det genereres få nye ideer. Når man for eksempel begynner i en ny jobb, arver man rutinene og måten ting gjøres på i bedriften. Man blir lært opp i hvordan man skal arbeide og tenke for å passe inn. Dette blir det lite nytenking av. Det burde heller være slik at arbeidsgiveren ser hva den nye kan bringe inn av nye ting i bedriften, og heller legger om i henhold til dette. Nyansatte ser ting annerledes, og kan tilføre bedriften mange nye ideer og løsninger fra tidligere erfaringer. Spør ikke en kollega som jobber med det samme som deg, og som har tilnærmet samme bakgrunn som deg, om innspill på en idé, dere er opplært til å tenke likt. Det gir sjelden en tankemessig revolusjon. Spør noen helt andre! oppfordrer Stig.

Bruksområder og lønnsomhet
-Kreative prosesser, slike som vi driver med, har mange bruksområder. De kan eksempelvis brukes til å løse interne forhold, de kan brukes i forretnings- og produktutvikling, eller til å lage julebord på jobben mm. Ved sammenslåing av bedrifter kommer det for eksempel store utfordringer med unngåelige endringer. Alle mennesker takler ikke endringer like lett, men i slike prosesser er de tvunget til å forholde seg til endringer. I den forbindelse kan det dukke opp mange spørsmål og utfordringer som vi kan hjelpe bedriften med å løse slik at omstillingsprosessen blir så lite smertefull som mulig. Alle vet at det er lønnsomt å drive idèutvikling. Det vi får betalt for er å skape flere ideer på kortest mulig tid - vi leder idèprosesser. Personlig har jeg ledet over 1000 prosesser, så jeg vet hva som fungerer, sier Stig, som med en gang kan se hvem som passer inn i en prosess.
-Noen ganger er det best å kaste ut personer som ikke passer inn i prosessen, de som ødelegger for andres kreativitet. Det er nødvendig for å skape ideer. I tillegg er teamutvikling et resultat av kreative prosesser. Man lærer å arbeide sammen gjennom en slik prosess, understreker Stig.

Stigs fem råd for kreativt arbeid:
• Definer et eget areal hvor tankene kan flyte fritt, lag et idèrom.
• Du må ha noen helt enkle kjøreregler, for eksempel; det er forbudt å si JA, MEN! Si JA, OG.
• Ideer kommer ikke når du ber om det, de kommer for eksempel i dusjen eller når du gjør helt andre ting.
• I stedet for et langt idèmøte, gjennomfør tre korte. Folk får da tid imellom til å la tankene vandre.
• Vær supervisuell, fjern deg fra daglige rutiner, gjør helt nye ting. Bruk annerledes verktøy, da blir folk friere.
• Ta med folk som i utgangspunktet ikke vet noen ting om det som skal løses. Bruk ikke bare eksperter. Ekspertene kommer til sin rett når ideen skal evalueres og velges.

-Til slutt, man må holde de ansatte ansvarlig for å utvikle ideer, og de ansatte må holde ledelsen ansvarlige for å skape et miljø som gjør det mulig, slår Stig fast.


Tekst: Petter Bjørkum