Kommunikasjon i ledelse

I militære operasjoner brukes kunstig tåke for å skjule egne aktiviteter for fienden. Det kalles for å tåkelegge.

Vi kan også tåkelegge i overført betydning. Da bruker vi språk til å dekke over, skjule eller pynte på det vi skal si.Tåkelegging er ofte, men ikke alltid, en bevisst handling. Noen ganger skyldes tåkelegging manglende evne og trening i å bruke ord og begreper som folk bruker og forstår.

Sju strategier

Jeg har identifisert sju ulike strategier for å tåkelegge. De kan være til hjelp når du skal avsløre tåkeprat og tåkefyrster.

  • 1. Lederfloskler: På jobben blir vi utsatt for en tsunami av trylleord som innovativ, omstilling, nedbemanning, strategi, omdømme, resultatorientert og målrettet, for å ta noen få eksempler. Hva betyr det egentlig? Ikke rart det er skrevet en egen ordbok for språket ledere bruker (Managementspråkets nøkkelbegreper). 
  • 2. Konsulentpreik: Det finnes en hel industri av folk som lever av å fortelle andre hva de skal gjøre. De trenger ikke ha gjort det selv en gang. De er veldig gode på å finne på fancy navn på råd de skal selge. Ikke sjelden er det fin innpakning av selvfølgeligheter og «Keiserens nye klær». 
  • 3. Stammespråk: Ingeniører gjør det. Jurister gjør det. Økonomer gjør det. Sykepleiere gjør det. Vi har alle lett for å ty til ekspertspråket vårt. Også når vi snakker med folk utenfor stammen vår. 
  • 4. Spøkelsestale: Politikere og ledere kjøper seg hjelp til å skrive og snakke. Kommunikasjonsrådgivere skriver taler og artikler (ghost writers) fylt av omdømmemasserte budskap. 
  • 5. God dag mann, økseskaft: Si det du har lyst til å si, uansett hva du blir spurt om. 
  • 6. Tre-bokstavs-forkortelser: Forskere og konsulenter har det til felles at de er glad i å bruke forkortelser. Helst skal de ha laget dem selv. 
  • 7. «Forskning viser»: Finn frem til forskning som kan tolkes som støtte til din fortelling. Ignorer forskning som måtte si noe annet. 

Hva med å forsøke å si ting som de er, med ord og uttrykk folk forstår? Det kan jo gå bra.Eller som nobelprisvinner Daniel Kahneman (oppslag i Wikipedia) sier det: Hvis du ønsker å bli oppfattet som troverdig og intelligent, skal du ikke bruke et vanskelig språk der du kan bruke et enklere språk.

TEKST: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved BI. BI Business Review er Handelshøyskolen BIs digitale kanal for faglig formidling (forskningskommunikasjon)