Telepati kunsten å formidle_450x300.jpg

Det var en gang en kvinne. La oss kalle henne Vibeke. Vibeke hadde aldri vært glad i å snakke for en forsamling. Fra skoleårene husket hun med skrekk rødmende fremføringer der alt hun hadde tenkt å si ble en eneste stor smørje av nølende ord. I arbeidslivet hadde hun selvfølgelig vært nødt til å presentere, men det var aldri uten klamme håndflater, røde kinn og et ubehag i magen. Vibeke var dyktig i jobbene hun hadde. Hun utførte sine arbeidsoppgaver svært godt, hun leverte mer enn forventet, hun inspirerte og motiverte de rundt seg, hun var godt likt, og hun fremsto som både selvsikker og velformulert. Men med en gang hun skulle holde en presentasjon eller et innlegg ble hun usikker og ukomfortabel i sin egen kropp. Hvorfor denne personlighetsforandringen så snart hun reiste seg foran en forsamling? Hvorfor denne rødmingen og letingen etter ord? Hvorfor denne følelsen av at budskapet ikke ble hørt slik det var tenkt?

Etos handler nemlig om å overbevise tilhørerne gjennom hvem du er. Etos handler om å skape tillit og fremstå troverdig og autentisk. Verken logiske, etiske eller følelsesmessige argumentene treffer tilhørerne hvis de ikke kommer fra ditt hjerte.

Hvis Vibeke skulle være helt ærlig i svaret på disse spørsmålene, handlet det om noe så enkelt som redsel for ikke å møte forventninger. Langt inne i henne lå det en redsel for å bli ”avslørt”. Jeg er jo bare lille meg, tenkte hun. De som hører på kan sikkert dette minst like godt som meg. Hun var redd for ikke å være god nok, for ikke å kunne svare på spørsmålene som kanskje ble stilt, og for at de andre skulle tenke at hun var dårlig, uklok eller full av selvfølgeligheter. Til syvende og sist var det kanskje redselen for ikke å bli likt? Denne redselen resulterte i at Vibeke brukte kompliserte og intelligente ord, at hun fylte presentasjonene sine ”til randen” med innhold, og at hun gjorde alt hun kunne for å fremstå som dyktig. ”Se hvor flink jeg er!” ropte det av presentasjonene hennes. Og alle klappet. Men hun rørte ingen.

Jeg vet at det er mange som kjenner seg igjen i historien om Vibeke. Og ja, det er min egen historie. Veien hit hvor jeg er i dag, hvor jeg lever av å stå foran forsamlinger og lære bort kunsten å formidle, har vært lang. Og på hvert kurs jeg holder møter jeg mennesker som er der jeg var. Mennesker som har kompetanse, erfaring og engasjement, godt blandet med redsler, komplekser og nervøsitet. De har alle et ønske om å formidle sine erfaringer, ideer og ekspertfelt mer overbevisende og med større trygghet.

Og det er mulig. Jeg er overbevist om at alle kan bli gode til å formidle. Ved å lære om struktur, oppbygging, kroppsspråk, stemmebruk og utstråling kan du bli skikkelig god. Og med tro på deg selv og et åpent hjerte kan du bli enda bedre.

Foredrag (2)_450x450.jpg

Det ekte er ofte det beste

I retorikken lærer vi om logos, etos og patos. En generell oppfatning er at dette er tre typer argumenter: logos er logiske argumenter som treffer hodet, etos er etiske argumenter som treffer magen, og patos er følelsesmessige argumenter som treffer hjertet. Fortvil ikke, jeg skal ikke gå inn i en dypere analyse av disse tre begrepene. Men la det være klart: logos, etos og patos handler om mer enn argumenter. Jeg har lyst til å utdype begrepet etos, for her finner vi etter min mening hemmeligheten bak en fremragende taler. Etos handler nemlig om å overbevise tilhørerne gjennom hvem du er. Etos handler om å skape tillit og fremstå troverdig og autentisk. Verken logiske, etiske eller følelsesmessige argumentene treffer tilhørerne hvis de ikke kommer fra ditt hjerte. Det er følelsene og ektheten bak ordene som treffer tilhørerne, ikke ordene i seg selv.

For 2500 år siden snakket ekspertene om tre etosdimensjoner. Du måtte først og fremst ha kunnskap, altså bli oppfattet som en intelligent person og ha kompetanse innenfor det emnet du talte om. Dernest måtte du ha karakter, det vil si at du ble oppfattet som et ”rettskaffent” menneske, hadde høy moral og integritet, slik at tilhørerne opplevde at du var til å stole på. Til sist måtte du ha velvilje for å overbevise ditt publikum; du måtte vise publikum at du ønsket deres beste, og hadde gode intensjoner. Disse tre ”dimensjonene” er fortsatt høyst gjeldende den dag i dag. I nyere tid snakkes det også om en fjerde etosdimensjon, nemlig autentisitet.

Min erfaring er at det som skiller de drivende dyktige fra de helt fremragende, er nettopp ektheten. Den som åpner hjertet sitt og lar tilhørerne få se hvem de egentlig er, det er de som vinner forsamlingen. Det er de vi husker. Bare tenk deg om. Av alle foredrag og innlegg du har hørt, hvem har festet seg? Det var de som rørte hjertet ditt.

Jeg er overbevist om at alle kan bli gode til å formidle. Ved å lære om struktur, oppbygging, kroppsspråk, stemmebruk og utstråling kan du bli skikkelig god. Og med tro på deg selv og et åpent hjerte kan du bli enda bedre.

Å tale til hjertet

Så hvordan snakker man til hjertet? Du kan prøve deg på alle triksene i boka, du kan fortelle velformulerte historier, du kan smile og se folk i øynene. Du kan gjøre alt riktig. Og likevel ikke få det til. Den eneste måten du kan nå hjerter på, er å selv tale fra hjertet.

Redselen jeg følte under enhver presentasjon gjorde at hjertet mitt ikke ble synlig. Jeg gjorde ”alt” riktig, men likevel nådde jeg ikke frem. Kanskje var jeg ikke engang helt til stede. Ofte var det deler av presentasjonen jeg ikke husket. Hva sa jeg egentlig? Hadde jeg glemt noe? Hvor hadde jeg egentlig vært?

 
Min erfaring er at det som skiller de drivende dyktige fra de helt fremragende, er nettopp ektheten. Den som åpner hjertet sitt og lar tilhørerne få se hvem de egentlig er, det er de som vinner forsamlingen.

Hvis jeg skal gi deg noen tips til å tale både fra og til hjertet, må det være disse:

1. Du må ha et budskap.

Å skulle formidle noe fordi du vil aldri kunne treffe hjerter. Likevel er dette virkeligheten for mange. Finn kjernen i det du formidle – sett fokus på det du vil formidle, og finn et tydelig hovedbudskap. Klarer du å formulere dette i én setning vil det hjelpe deg å holde tråden.

2. Du må tro på budskapet ditt.

Hold deg til hovedbudskapet ditt, tro på det, og tro på deg selv når du formidler det. Hvis ikke du er overbevist, vil ingen andre bli det heller.

3. Ikke prøv å være noe du ikke er.

Vær ærlig om hva du kan og ikke kan. Vi vil ha menneskelighet. Vi vil ha gjenkjennelse. Hva du enn gjør, ikke prøv å være perfekt. Det er det nemlig ingen som kan kjenne seg igjen i.

4. Fortell.

Alt som fortelles med eksempler, sammenligninger, metaforer og historier blir levende og både lettere å forstå og huske. Vær ærlig i fortellingene. Ikke bare fortell hva som skjedde, men hvordan det påvirket deg.

5. Snakk med forsamlingen, ikke til dem.

Lytt til det de sier, og til det de ikke sier. Vi kan lese mye ved å se godt på ansiktene og kroppsspråket til de som lytter. Still spørsmål, be om innspill og skap dialog. Kommunikasjon og forståelse går aldri bare en vei.

6. Vær til stede i øyeblikket, uansett hvor ubehagelig øyeblikket oppleves. Tilstedeværelse er noe av det viktigste når du skal åpne hjerter, både ditt eget og andres.

En utslitt sannhet: Våg å være deg selv

Kunstneren og fyrverkeriet Bjørg Thorhallsdottir sa det så klokt på den siste konferansen jeg arrangerte: Å være deg selv er det bare du som kan. Og det kan du aller best.

Men misforstå meg rett. Det er ikke nok bare å være seg selv. For når du holder en tale eller en presentasjon skal du være den beste versjonen av deg selv. Det er nettopp dette jeg forsøker å lære mine kursdeltakere. Vær deg selv på ditt beste. Du må tørre å åpne hjertet ditt og la folk få se deg. Ikke alt – men nok. Nok til at de kjenner seg igjen, nok til at de nikker smilende, nok til at de åpner hjertedøren på gløtt. Og der hjerte møter hjerte skjer det læring, forståelse og innsikt. Da først kan det skje endring, eller i det minste et ønske om endring.

Jeg skal ærlig innrømme at det er med god slump frykt at jeg åpner hjertet mitt i denne artikkelen. Jeg er nemlig fortsatt opptatt av å bli likt. Jeg er opptatt av å gi folk nytte. Jeg vil at folk skal si: dette lærte jeg noe av. Jeg vil også gjerne at andre skal synes jeg er flink. Jeg er redd for å bli ”gjennomskuet” – for jeg er fortsatt bare lille meg. Men det er godt å vite at jeg ikke er alene. De fleste andre tenker akkurat som meg.

Hovedbudskapet mitt er dette: for å røre hjerter må du tørre å være ekte. Å tørre å være ekte betyr å vite med deg selv at du er god nok. Og da har vi kommet til kjernen i det jeg vil formidle til deg denne gangen: jeg er god nok. Og det er du også.

Tekst: Vibeke Holtskog er tidligere lærer med videreutdanning i retorikk, kommunikasjon og ledelse. Hun eier og driver firmaet Holtskog & Co  Vibeke er også medforfatter av flere lærebøker, både for grunnskole og høgskole.