London-avtalen Hva innebærer den?
onsdag den 16. desember 2009, 19:28
London-avtalen er en internasjonal avtale som angår oversettelse av innvilgede europeiske patenter til de enkelte lands språk for å gjøre patentet gyldig i det aktuelle land. Norge har per i dag ikke tiltrådt ordningen.
Innenfor den europeiske patentkonvensjonen (EPC) blir patentsøknader innlevert på tysk, fransk eller engelsk, og patentsøknaden blir behandlet og innvilget sentralt i EPC for deretter å bli gyldig i de enkelte land som er utpekt innen systemet. Før London-avtalen trådte i kraft 1. mai 2008 måtte slike sentralt innvilgede europeiske patenter oversettes til det offisielle språk i hvert land hvor patentet skulle være gyldig. Dersom en slik oversettelse ikke ble innlevert innen en fastsatt frist, ble patentet ansett for ikke å være gyldig for det aktuelle land.
Denne situasjonen førte til store oversettelsesomkostninger for patenthavere og til et redusert ønske innen industrien om å søke om europeiske patenter. Det ble av mange argumentert med at denne situasjonen var en byrde for konkurranseevnen innen det europeiske fellesskapet i forhold til situasjonen i USA.
Økonomisk karakter
Bakgrunnen for London-avtalen er for det meste av økonomisk karakter. Reglene i London-avtalen er noe kompliserte, men litt forenklet kan man si at den gjør det unødvendig å oversette hele patentskriftet til hvert enkelt språk. I de land som har tiltrådt ordningen, trenger som regel kun patentkravene å oversettes til det nasjonale språk, hvilket fører til en betraktelig kostnadsreduksjon for patenthaver. I tillegg beholder det aktuelle land retten til å kreve at patenthaver leverer en fullstendig oversettelse av hele patentet i dette landets språk i tilfelle av en konflikt om patentet.
En oversettelse i en konfliktsituasjon er viktig ut fra mange hensyn, eksempelvis ut fra rettslige hensyn i forbindelse med det offentliges mulighet til å følge rettsforhandlinger (åpenhetsprinsippet). Dette er et prinsipp som er viktig innenfor en demokratisk styreform, ikke minst for muligheten til kontroll av lovutøvelsesmyndighetene. Patentkonflikter kan ikke bli satt til side for dette prinsippet.
Et argument for at en fullstendig oversettelse som regel vil være unødvendig, er at kun få patenter blir gjenstand for konflikt. Videre vil patentkravene i første omgang kunne være tilstrekkelig for å vurdere om et patent angår et spesielt teknisk område og også hvorvidt et patent er relevant i en gitt situasjon.
UlemperLondon-avtalen fører imidlertid også med seg enkelte ulemper. En slik ulempe vil være at mangel på oversettelse kan gjøre det komplisert for andre enn språkkyndige i det aktuelle valgte offisielle språk (tysk, fransk, engelsk) å vurdere hvorvidt et patent er relevant for et spesielt produkt. Etter tiltredelse av London-avtalen vil en teknisk fagkyndig innen det aktuelle område måtte være i stand til å vurdere innholdet av den utenlandske teksten i patentet for å se om patentkravene (som jo vil foreligge på norsk) er underbygget av beskrivelsen (som kan være et punkt å angripe et patent på).
I praksis er det slik at patentspråk for ikke patentfaglig kyndige kan være vanskelig å tyde, til og med når patentbeskrivelsen foreligger på norsk, og den situasjonen blir ikke bedre dersom beskrivelsen kun foreligger på tysk, fransk eller engelsk. Ofte kan det være tilsynelatende språklige nyanser som gjør at et produkt faller innenfor eller utenfor patentets beskyttelsesområde. I tillegg kommer det at norsk industri for en stor del består av små og mellomstore selskaper som ikke selv har råd eller anledning til å ha en egen patentavdeling. En tilstrekkelig språkdyktighet kombinert med kunnskap om det aktuelle tekniske området og patentfaglig kompetanse, vil derfor i mange tilfeller ikke være tilgjengelig innenfor bedriften dersom et lite eller mellomstort selskap skulle vurdere sine muligheter til å presentere et nytt produkt på markedet. Dette kan gjøre at det aktuelle selskapet enten inngår avtaler med patenthavere hvor slike avtaler skulle være unødvendige, eller de kunne komme til å begå utilsiktet patentinngrep, noe som i ettertid kunne bety økonomiske utgifter for å ansette eller leie inn patentekspertise, rettslig bistand, eventuell stans av produksjon, salg, reklame eller utleie inntil en patentkonflikt er løst, etc.
Freedom to operateMangelen på norsk oversettelse av patenter vil derfor, spesielt for små og mellomstore bedrifter, føre til en mer usikker patentrettslig situasjon, og kan i enkelte tilfeller på sikt faktisk bidra til større, og ikke mindre utgifter.
Uten en norsk oversettelse av det innvilgete aktuelle europeiske patentet vil det være vanskelig å få en tilstrekkelig vurdering av et patent før en konflikt har oppstått, uten patentfaglig bistand. En slik vurdering kalles ”freedom to operate” og vil blant annet gå inn som en viktig del av andre aktiviteter i selskapet, for eksempel hva gjelder presentasjon for investorer, inngåelse av samarbeidsavtaler, vurdering av egne ideer, osv. (en slik vurdering kalles ”due diligence”)
Mindre ekspertise
Dersom Norge skulle slutte seg til London-avtalen, vil det følgelig foreligge et større behov for patentfaglig ekspertise enn tidligere. Paradoksalt nok kan imidlertid London-avtalen føre til at det vil oppstå mindre tilgjengelig slik ekspertise. Grunnen til dette er at private patentbyråer i stor grad baserer sin inntekt på oversettelseshonorarer til norsk, og denne inntekten vil bli borte dersom London-avtalen blir tiltrådt. En slik inntektssvikt vil kunne ramme det private patentfaglige miljøet hardt, og mange selskaper kan bli tvunget til å nedlegge på grunn av manglende inntekter. Ved en svikt i inntekter grunnet mangel på oversettelser vil den nasjonale patentekspertisen bli mindre, selv om behovet foren slik ekspertise på sikt vil bli større.
Interessekonflikt
Dersom mange patentselskaper blir nedlagt, blir det dessuten vanskelig å finne et patentkontor som kan bistå under rettssaker uten å komme i en interessekonflikt, dvs. et patentkontor som ikke allerede bistår motparten.
For norsk industri, og spesielt for små og mellomstore bedrifter uten egne patentavdelinger, kan derfor følgen av en norsk tiltredelse av London-avtalen ha uheldige konsekvenser hva gjelder patentfaglig assistanse av kompetent personale.
Tekst: Trond Gustad, partner og patentrådgiver, Oslo Patentkontor,
