Lukk bakdøra
• Det er vanskelig å konsentrere seg på jobben
• Barna mine sier de ikke stoler på meg lenger
• Kona begynner å trekke seg unna og forteller at jeg er alt for innelukket
Slik fortsetter det, listen er lang. Denne fremgangsrike forretningsmannen i slutten av førtiåra lurte på hva som feilet ham, og i den forbindelsen oppsøkte han meg som Coach og mentaltrener. De første fem minuttene av sesjonen tok han ordet og kom med mange finurlige løsningsforslag på sitt eget problem, alt fra:
· Hva med ”gråte-terapi”, kanskje han var emosjonelt innelukket, men han er egentlig ikke en ”grine-type”...
· Hva med å skifte jobb, da fikk han mer tid med barna. Man må prioritere det som er viktig her i livet, man kan ikke få alt, men han liker jo jobben sin...
· Hva med å sykemelde seg for å lade batteriene, men han føler seg frisk...
· Kanskje antidepressive er løsningen, men...
Bare fordi opplevelsen av et problem er komplekst og følelsesmessig tøft, betyr det ikke nødvendigvis at svaret og løsningen må være tilsvarende komplekst og emosjonelt tøft. Sagt på en mer folkelig måte; bare fordi man opplever et problem veldig vanskelig, trenger ikke løsningen være komplisert. Kanskje er løsningen noen ganger både enkel og lett.
Familien hadde det bra på alle måter frem til for ca ett år siden. Da startet utfordringene. Hans to sønner i ni og elleve års alderen hadde et økende antall fritidsaktiviteter, samtidlig som selskapet han drev, ekspanderte internasjonalt og krevde mer av ham. Tid blev en knapphetsfaktor.
At barna sa de ikke stolte på ham var det tøffeste han noen gang hadde opplevd. La meg for ordens skyld nevne at dette er en dreven finansmann som har stått i hardt vær mange ganger.
Når han var på kontoret og jobbet sent, snek den dårlige samvittigheten inn på ham. Han så overdrevet mye på klokken, tenkte på alt det han lovet både kona og guttene. Han brukte mer energi og tid på å tenke på dem enn på å konsentrere seg om jobben. Du skjønner sikkert tegninga - en vond, gnagende sirkel.
Prøve
”Prøve” var det ordet som konsekvent gikk igjen, når han snakket om barna.
- Jeg skal prøve å komme på fotballkampen
- Jeg skal prøve å komme hjem tidligere i dag
- Jeg skal virkelig prøve å hjelpe deg med leksene
- Jeg lover at jeg skal prøve å kjøre dere på kino
Saken var den at han ca fem av ti ganger i løpet av en uke holdt det han sa, men barna og kona kunne ikke forholde seg til det. De kunne ikke forholde seg til prøve, fordi det kunne bety både ja og/eller nei.
Bakdøra
Når vi betrakter det i et større perspektiv over et helt år, dvs 52 uker med ”ja, han får det kanskje til, eller nei kanskje ikke”, da medfører dette alvorlige konsekvenser.
Når du overdriver bruken av ordet prøve og det er et tydelig repeterende språkmønster i gitte situasjoner, kan dette skape uforutsigbarhet, usikkerhet og mangel på forpliktelse. Det igjen resulterer i forskjellig respons fra omgivelsene, som for eksempel minstemanns reaksjon - ”Pappa holder aldri det han lover. Han er ikke glad i meg...”
Jeg lurte på hvorfor han ikke brukte ”Ja eller nei” istedenfor prøve. Da fortalte han at han ikke ville skuffe ungene. Han ønsket oppriktig å innfri det han prøvde å få til. Prøve oppleves som å ha flere muligheter – å ha bakdøra åpen, i tilfelle at... I dette tilfellet opplevde familien motsatsen av det han prøvde å formidle.
Lukk bakdøra med tydelige JA eller Nei
Det vi umiddelbart gjorde var å ta tak i hans kalender/uke-oversikt. Når visste han med 100 prosent sikkerhet at han kunne stille opp og forplikte seg. Tre ganger i løpet av uka kom han frem til. Så gikk vi igjennom fremgangsmåten; hva han konkret skulle si til barna og kona:
- JA, jeg er der, den dagen og det spesifikke klokkeslettet. Enkelt og tydelig. Jordskjelv er vel den eneste gyldige grunnen for å bryte avtalen, for å si det på den måten.
- Når det er mindre enn 100 prosent sikkerhet, sier du rett og slett ”Nei”.
- Hvis det skulle dukke opp en åpning når du i utgangspunkt har sagt ”nei”, da er
dette en positiv overraskelse for familien. Noen overraskelser i løpet av ett år er hyggelige. Ellers er formelen: Tydelige Ja eller Nei!
Etter noen uker med ”ja og nei trening” på hjemmebanen, opplevde han at guttene var gladere, og de involverte igjen sin far i mange hverdaglige diskusjoner. Poenget er at han ikke brukte mer tid på dem, kun var tydelig og konsekvent slik at barna visste hva de skulle forholde seg til. Når han var på jobb hadde han fokus på jobb, og når han var hjemme, ja da var han hjemme både fysisk og mentalt. Dette resulterte i at energien og gleden kom tilbake og relasjonen med kona ble betraktelig bedre. Kona opplever også at mannen holder det han lover og er til å stole på nå når bakdøra er lukket.
Tekst: Anna Foss, Business Coach og Mentaltrener, www.annafoss.com
