Med forbehold

Med forbehold!
Hva legger jeg så i et språk med forbehold?

Vi gjør det alle sammen – ofte eller av og til. Fyller setningene våre med ord som for eksempel tror, kanskje, litt, prøve, ganske, faktisk, på en måte og liksom. De fleste av oss har våre favoritter - bevisste eller ubevisste.

Hvor sterk er en overbevisning om at jeg skal vinne om du tenker i ditt indre ” jeg tror jeg kommer til å vinne , jeg skal i alle fall prøve så godt jeg kan”? Min erfaring er at for å bli best må du bestemme deg for det - helt uten forbehold!

Så over til min refleksjon over hva dette betyr for mottaker av et eventuelt budskap. Jeg innledet med å si noe om at jeg først ved å lære meg å lytte skikkelig begynte å forstå hva alle våre forbehold betyr.

Som kjent for mange kan vi lytte på 3 nivåer.

1.nivå handler om å høre hva vedkommende du snakker med sier og la det være med det. Her er vår fokus på hva vi selv skal si når det blir vår tur til å snakke. På nivå 2 lytter vi på en måte som gjør at vi stiller utdypende spørsmål til det som blir sagt og på På nivå 3 lytter vi til det som ligger over det som blir sagt og vi legger merke til hva vedkommende sier slik at vi ser den store sammenhengen.

Slik er det også med mennesker med mye forbehold. For hva sier det om oss? Er vi 100% trygge på oss selv når vi bruker et språk fullt av forbehold? Er vi komfortable i den gitte situasjonen vi fyller opp med all slags ord som er totalt overflødige? Er vi ute etter å bli hørt for noe vi ikke sier direkte?

Mitt svar er ja! Min erfaring er at i veldig mange tilfeller kan jeg se klare sammenhenger mellom usikkerhet eller utrygghet og et språk fylt av forbehold. Med andre ord er jeg ekstra på vakt når jeg møter mennesker som ikke direkte forteller meg at de har noe som ligger og gnager men som tydelig synliggjør sin sårbarhet gjennom et utydelig språk.

Og en ting er nå å være mottager av et budskap fullt av forbehold som coach eller konsulent, men hvordan virker det på en ansatt å få en tilbakemelding fra en leder som gjør det samme?

Mange av oss har i løpet av et langt jobb liv fått korrigeringer eller tilbakemeldinger av konstruktiv eller ukonstruktiv art. Hvor ofte har de vært klare og tydelige og helt spesifikke? Selv må jeg innrømme at jeg sliter med å finne noen riktig gode eksempler på akkurat det både som avsender og mottaker.

Hva skjer når vi slutter å bruke ord som gir et forbehold?

Flere av mine kunder og kursdeltagere er blitt ofre for min iver etter å få varig endring i språket. Jeg har det med å terpe om igjen og om igjen på de samme tingene slik at de blir bevisste på sine uvaner. Det å gjøre dem bevisst gjør det mulig for dem å skape endring.

Hva skal til for å skape endring?

1. Bevisstgjør deg hvilke forbeholdsord du benytter

2. Be Kollega/familie om hjelp til å fortelle deg når du bruker ordene

3. Lag ”straff” til deg selv når uønskede ord blir benyttet

4. Endring tar vanligvis mellom 4 – 6 uker.

Så hva er det å vente på – lag deg et mål – helt uten forbehold!

Lykke til!

Tekst: Berit W. Andsem

Det kan være trygt å ha et språk med mye forbehold. Ved å bruke disse ordene slipper vi å føle oss så forpliktet av det vi sier. I en vanskelig eller nødvendig tilbakemelding for eksempel kan det være godt å fylle på med ”ganske og litt ”for å slippe å gjøre det så altfor vanskelig for den som får tilbakemeldingen. Tror vi!

I salg og spesielt forhandlinger er det lett å prøve og få til et bedre tilbud for eksempel. Jeg husker at jeg i de situasjonene jeg prøvde å finne andre løsninger ofte endte med løsningen jeg først hadde skissert. Det å prøve og få til noe blir veldig fort lite forpliktende.

Hvordan virker et språk med forbehold på oss?

Forskning viser at kommunikasjon er mye mer enn bare ord. Avhenging av situasjon viser det seg i de fleste tilfeller at kroppsspråk og stemmebruk veier tyngst i forhold til en budskapsformidling. Ordene i seg selv er ofte underordnet.

Så hvordan kan det da ha seg at jeg mener tydelig ordbruk er så viktig å legge vekt på?

Fordi disse tingene henger så utrolig nært sammen.

I NLP har vi en modell som synliggjør hvordan fysiologi, indre og ytre språk samt overbevisning og fokus påvirker hvilken tilstand vi til enhver tid er i Det interessante er å se at ved å ha et utydelig og forbeholdent språk får vi ofte også et utydelig kroppsspråk samt et uklart fokus. Jeg har lang bakgrunn fra salg og har mange eksempler jeg kunne trekke frem derfra.

Et språk med forbehold skaper ofte et uklart kroppsspråk og av den grunn også svak eller feil fokus. En annen måte å se det på kan være å se at fokuset i utgangspunktet er dårlig – noe som medfører et uklart budskap rent verbalt og som igjen skaper et dårlig kroppsspråk. Disse tingene henger med andre ord sammen.

Jeg husker godt en episode fra min tid som selger hvor jeg følte meg svært usikker i situasjonen. Jeg jobbet med salg mot næringsdrivende i en kommune som ikke hadde ønske om det jeg hadde å tilby. Etter hvert som jeg forsto at jeg ikke var ønsket velkommen av de næringsdrivende i kommunen husker jeg hvordan kroppen min sank mer og mer sammen, hvordan skuldrene min bøyde seg forover, hvordan pusten min gikk fortere og hodet hang litt forover. Jeg kan huske at jeg nesten ikke klarte å få frem lyd i stemmen. I tillegg husker jeg hvordan ordene plutselig satt fast i halsen– det var akkurat som jeg ikke hadde det samme budskapet å komme med som jeg hadde hatt uken før da salget gikk så fint.