Miljøledelse

Det skal årlig rapporteres til Kunnskapsdepartementet om fremdriften i miljøarbeidet etter fire indikatorer. Disse er: innkjøp, avfall, transport og energi som satsingsområder.

En rekke gode eksempler på miljøvennlig drift kan gi både miljøgevinst og økonomisk innsparing for den enkelte virksomhet.

Rasjonaliserte fakturarutinene

Norges Landbrukshøgskole reduserte såvel papirbruk som arbeidsinnsats ved å rasjonalisere fakturarutinene sine. Enda mer er spart ved redusert forbruk av energi og vann. NLH anslår innsparingene gjennom Grønn Stat-prosjektet til 2-3 millioner kroner årlig de to første årene, og ser muligheter til at besparelsene kan nå opp i 12 millioner i året. NLH har nå satt som mål at de skal miljøsertifisere seg etter den internasjonale ISO 14001-standarden.

Videokonferanser

Oljedirektoratet har satset bevisst på å la videokonferanser erstatte reising. Fra 1998 til 2000 økte tallet på videokonferanser til det femdobbelte, fra 68 i 1998 til 343 i 2000, og i 2001 med ytterligere 20 prosent. Det er naturligvis vanskelig å vite sikkert i hvilken grad slike konferanser faktisk erstatter ordinære møter med fysisk reising. Dersom hver videokonferanse erstattet 1,5 tjenestereiser innebærer det at direktoratet sparte over 2,4 millioner kroner i 2000.

Det svenske selskapet Ericsson satser sterkt på videokonferanser – som det norske Oljedirektoratet, men i en helt annen skala. Hvert år flyr Ericssons medarbeidere noe sånt som 14-15000 ganger rundt jorda, så potensialet for innsparinger er betydelig både i penger og i form av miljøbelastning. Ericsson har regnet ut at hver videokonferanseutrustning, verdt 300000 svenske kroner, gir en årlig innsparing på tre millioner kroner, altså en innsparing på ti ganger investeringskostnaden per utrustning. Med tanke på at de årlig flyr 14-15000 ganger rundt jorda følger det altså en betydelig potensiell miljøgevinst med på kjøpet.

Enøk-tiltak

Statens Forurensningstilsyn (SFT) holder til i sameiet Strømsveien 96. Eksterne konsulenter vurderte energibruken i bygget som relativt beskjeden og anså ikke potensialet for energisparing til å være særlig stort. Likevel ble det investert i enøk-tiltak med en beregnet inntjening i løpet av tre år. Målinger viser at energibruken er redusert etter enøk-tiltakene og ligger nå under normtallet.

Redusert papirforbruk

Staten er en storforbruker av papir. SFT har grovt anslått at papirforbruket vil kunne reduseres med 10-20 prosent med enkle midler. Dette vil utgjøre mellom 120-240 millioner ark, dvs. mellom 600-1 200 tonn papir. I tillegg til miljøgevinsten vil den økonomiske besparelsen ved dette ligge på mellom 6 og 11 millioner kroner.

Miljøfyrtårn

Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig.

Stiftelsens målgrupper er private og offentlige virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet.

Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå. Som et prinsipp skal hele virksomheter sertifiseres. Dersom ikke hele virksomheten er sertifisert, skal det spesifiseres hva som er sertifisert, og hva som er unntatt sertifisering. Sertifisør er ansvarlig for at dette fremkommer på sertifikatet.

Åpent for alle

Miljøfyrtårn er i prinsippet åpent for alle virksomheter, private og offentlige. De finnes ingen restriksjoner mot å sertifisere virksomheter ut fra type eller størrelse. Imidlertid vil Stiftelsen Miljøfyrtårn normalt ikke godta bedrifter som ikke har ansatte. Miljøfyrtårns bransjekrav er først og fremst utviklet med tanke på små og mellomstore bedrifter (SMB) i det private næringsliv (opp til ca. 100 ansatte) og på offentlige virksomheter. Men Miljøfyrtårn er også egnet til bruk i større bedrifter med enklere miljøutfordringer. Store virksomheter med komplekse miljøutfordringer anbefales ISO 14001 sertifisering og/eller EMAS registrering. I enkelte bransjer er også Svanen et alternativ.

Lønner seg

Som eksemplene overfor viser, så lønner miljøhensyn seg. I en paneldebatt etter et innlegg jeg hadde om miljøledelse ble det spurt om motivasjonen for å sertifisere seg var at kunden krevde det, at de selv så en økonomisk gevinst av det eller ren og skjær idealisme. For de selskaper vi hjelper til å bli Miljøfyrtårn, ser vi at det er en god blanding av alle tre. Ofte initierer en offentlig kunde at Miljøfyrtårnsertifisering vil være positivt, så ser en at en kan redusere kostnader med det, og sist men ikke minst så skader det ikke å bli mer miljøbevisst i virksomhetene heller. Det at kostnaden for å bli sertifisert ofte kun er i størrelsesorden 20-40.000 og at man får høytidelig overrekkelse av sertifikatet fra ordfører, med tilhørende medieoppmerksomhet, gjør at de fleste ikke avskrekkes av kostnaden med dette i alle fall. At man så ofte har et godt stykke arbeid å gjøre med å tenke på ytre miljø i ett og alt - se det er ofte en større utfordring!

Tekst: Pål Lillebø i Utvikling.org