For den enkelte medfører det nye problemstillinger og stor usikkerhet med hensyn til fremtiden, vi ser hele familier blir berørte.
Dette har fått meg til å tenke tilbake på slutten av nittitallet og første halvdel av 2000 tallet og IT bransjen. Selv jobbet jeg i det som fremsto som et stort internasjonalt og solid IT selskap. Bransjen på den tiden var preget av mange ansatte med gode betingelser. Men konkurransen var stor og marginene presset, noe som førte til lav inntjening for flere av selskapene. Selvsagt kunne det ikke vokse inn i himmelen, samtidig sto «år 2000» problematikken for døren. En kan trygt si at «glansdagene» var over.
Det førte til at jeg i løpet av en fireårs periode ble «offer» for like mange omstillinger. Det vil si ett salg av selskapet jeg arbeidet i, en permittering, ett oppkjøp og til slutt en nedleggelse.
Sett i ettertid vil jeg nok konkludere med at jeg underveis i disse omstillingene rakk å bli svært godt kjent med meg selv. I slike prosesser blir gjerne hele føleseaspekteret ditt trigget og det økonomiske perspektivet skal en aldri undervurdere. De naturlige reaksjonene er selvsagt forskjellig fra person til person, men for meg var det både sjokk og forbannelse, men det aller verste var usikkerheten. Hva skjer nå? klarer jeg dette? vil jeg fortsatt kunne gi barna det de trenger? kan vi fortsatt bo der vi bor? osv.
Den gang var det ikke like mange tilbud som det er i dag når det kommer til karriereveiledning og sluttpakkeordninger. Du fikk med andre ord virkelig kjenne at du stod på egne ben.
Refleksjonen i ettertid hvis jeg stiller spørsmålet; Hva kunne bidratt til at disse omstillingene for meg hadde forløpt på en bedre måte? Alle selskapene uten unntak – informerte medarbeiderne og fulgte lovverket mht. nedbemanninger, virksomhetsoverdragelser osv. Men ingen hadde noe tilbud som gikk på det menneskelige aspektet av slike omstillinger/endringer. Er det noe jeg svært gjerne skulle ha ønsket meg, så var det innsikt i hva som er de naturlige reaksjonene, tid til bearbeidelse og rom for å treffe andre i samme situasjon.
Forskning viser at når mennesker opplever slike dramatiske endringer, er det ikke bare det økonomiske som blir en utfordring, men også den sosiale status får en knekk. Mer fysiske reaksjoner kan være problemer med søvn, dårlig appetitt, rastløshet og apati. Man kan føle skam, depresjon, angst, ensomhet og lav selvfølelse for å nevne noe. For ledere og andre i mer synlige posisjoner kan den følelsesmessige fallhøyden kjennes enda større. Å miste jobben sin kan uten tvil oppleves som noe av det mest dramatiske i ens liv.
Glasø sin modell på reaksjoner på omstilling synes jeg er veldig treffende. Den viser at store omstillinger som en nedbemanning eller fusjon er, jo større emosjonell innvirkning har det for den enkelte. Dette viser at det er viktig å ta på alvor det «menneskelige» i enhver omorganisering.
Kunnskap og bevisstgjøring rundt det menneskelig aspektet vil uten tvil kunne være til stor hjelp for alle medarbeiderne der ute som sitter og kjenner på denne hjelpeløsheten og alle følelsene. Det å få en mulighet til å «debriefe», hva skjedde og hvorfor, og ikke minst støtte underveis med hensyn til hvilken vei skal jeg nå velge. Mulighetene er mange og det trenger absolutt ikke være helt mørkt, men det er etterpå. Hvor lang tid det tar kan variere stort fra person til person.
Det finnes flere gode metodikker og råd på hvordan en kan komme seg videre, men det tinger at en har fått bearbeide første fase på en god måte. Ikke minst er tidsperspektivet en utfordring. Det er ikke få artikler skrevet om hvor uhensiktsmessig det er å ha «huller» i CV en. Anbefalingene er at ingen bør ha perioder der man ikke har noe å vise til, i tillegg er det gjerne et aldersperspektiv også med i bilde. Over 50 og vært ute av arbeidsmarkedet i over et år. Ja da har du visstnok en utfordring ref. NAV og andre som fører slike statistikkene. Men det trenger nødvendigvis ikke å være slik. Det er ingen grunn til å gi opp!
Til slutt 5 gode råd for deg som er i en slik omstillingsprosess:
-
Kjenn på følelsene og aksepter symptomene
-
Aksepter situasjonen og innse realitetene
-
Erkjenn dine utfordringer og ikke vær redd for å be om hjelp
-
Forsøk å innta en positiv holdning og ikke skyld på alle andre
-
Ta tak i utfordringene og arbeid deg gjennom dem, en ting av gangen.
TEKST: Siw Wikan, partner og daglig leder i VIRTÙ AS. Er utdannet økonom med en executive master grad i ledelse fra BI. Har lang erfaring fra privat næringsliv både som leder og fra diverse styreverv i norske og utenlandske selskaper. Er også politiker og har siden 2007 hatt flere sentrale verv og lederposisjoner i Norges femte største kommune, som fast representant i kommunestyre, formannskap og som leder av diverse utvalg. Nå sist også som leder av Bærum Høyre.
