Nordmenn er ikke som andre

Karin Ellis kurser bedrifter og ansatte i kulturforståelse, på kryss og tvers av kulturer Norge og i utlandet. Det er litt å ta tak i.

- Hvis vi klarer å forstå hverandre riktig første gang, vil det føre til langt mindre frustrasjon, leveransene får høyere kvalitet og blir levert til rett tid, sier hun, og legger til:

– Mye av holdningen rundt kulturforståelse, særlig fra toppledere er at de sier; “Dette kan vi”.

Ellis var i et møte med ledelsen ved et norsk selskap i Tanzania for å snakke om behovet for kurs i kulturforståelse. Plutselig reiste de seg og gikk. De hadde ikke mer tid, men de sa at de hadde vært ute noen vinternetter før, så dette med kulturforståelse kunne de. De skulle videre for å møte representanter for styresmaktene i landet, ikledd jeans. En så uformell klesstil er en fornærmelse i formelle møter i Tanzania.

- Den største utfordringen med mangelen på kulturforståelse i norske virksomheter er at mange ledere ikke engang skjønner at de har en utfordring. De er ikke klar over at den norske forretningskulturen er ganske spesiell, som for eksempel at vi har en svært uformell stil, vi jobber på kryss og tvers av hierarki og vi er ikke redd for å ta en diskusjon med sjefen. Nordmenn har en egen trygghet på arbeidsplassen som gjør at de tør å sette sitt eget preg på arbeidsoppgavene og vi er heller ikke så redde for å gjøre feil, sier Ellis.

Alt arbeid i Norge er tuftet på frihet under ansvar, men få utenlandske ansatte i norske bedrifter har hørt om eller blitt forklart hva dette innebærer. De oppdager friheten ganske raskt, men det underliggende ansvaret er ikke like lett å forstå. Mange kommer fra kulturer hvor personlig eller individuelt ansvar er et ukjent begrep. Problemer oppstår når ingen forklarer dem hvilket ansvar som følger med friheten.

SLUNTRER UNNA
Mistolkninger kan resultere i at noen kan ta seg til rette fordi de merker at de ikke blir kontrollert. De som kommer fra hierarkiske samfunn er mer vant til å få ordrer og instrukser som skal følges, fra en sjef som har mer kontroll over hva den enkelte ansatte gjør. Når de kommer til Norge og i større grad blir overlatt til seg selv, kan forvirringen bli stor.

– Frihet under ansvar er en styrke i det norske næringslivet, og de utenlandske ansatte som forstår koden, liker også å arbeide på denne måten, sier Ellis.

Samtidig mener hun å se en voksende ukultur i en del norske selskaper, hvor også nordmenn strekker friheten for langt.

– Jeg synes mange nordmenn er veldig opptatt av penger og noen vil helst bare ha lettjente penger uten å måtte jobbe for dem. Jeg møter meg selv i døren på kursene mine fordi jeg forteller utlendinger i Norge hvilket ansvar som følger med friheten, men samtidig ser jeg ofte nordmenn som ikke tar det ansvaret.

Ellis er bekymret for at en del nordmenn ser ut til å sluntre unna. De går for halv maskin, tar ovale helger og slipper unna med det fordi ledere kvir seg for å stille krav.

- Etter min mening er mange ledere for konfliktskye, de tar ikke tak i uønsket atferd, men later i stedet som om den ikke eksisterer. Dette byr på ekstra problemer i samarbeid med andre kulturer fordi personer fra andre kulturer ikke alltid vet hva som regnes for akseptabel atferd i Norge og de blir derfor lettere ”smittet“ av uønsket atferd. Som leder må du være tydelig på dette, hvis ikke blir problemene forsterket, sier hun.

Hun tror også at bedrifter kan bli flinkere til å hente ut potensialet som ligger i en flerkulturell arbeidsstokk og at dette vil kunne gi gode resultater.

– Hva har de med seg i bagasjen som vi kan lære av? De kan garantert tilføre oss mye som vi ikke har tenkt på. Se for eksempel på hvilken mat vi hadde tilgang til på 80-tallet, f.eks. kjøttkaker og fårikål. Og se hvilket utvalg av spennende matretter vi har fått i dag: karri, sushi, taco, bare for å nevne noen. Her ser vi at nye kulturer i Norge har tilført ny og spennende kokekunst som vi ikke ville vært foruten i dag.

I tillegg til misforståelser og frustrasjon kan mangel på kulturforståelse føre til tap av inntekter og omdømme – for eksempel naivitet i forhold til korrupsjon og uvitenhet om barnearbeid; fallgruvene kan være mange og dype for norske bedrifter i utlandet.

ELLIS TOPP TIPS FOR FLERKULTURELT SAMARBEID

1. Forklar frihet under ansvar. At alt arbeid i Norge er tuftet på dette prinsippet. Gi eksempler på hvordan vi utøver dette på din arbeidsplass.

2. Forklar forventningene. Vær tydelig på hva du forventer og hva man skal gjøre hvis det oppstår problemer, forsinkelser eller endringer i forutsetninger underveis.

3. Bruk åpne spørsmål. I mange kulturer har man en tendens til å svare ja for ikke å tape ansikt. I stedet for å si “Har du forstått?” er det mye bedre å spørre: “Hvilke spørsmål har du?” Da inviterer du til spørsmål og man taper ikke ansikt om man lurer på noe.

4. Følg opp og vis interesse. Hør hvordan det går med den konkrete oppgaven og hvordan de ellers har det. Småprat gjør at problemer kan fanges opp på et tidligere stadium og skaper også bedre trivsel.

5. Stopp uakseptabel adferd. Ta kritikk på tomannshånd og helst muntlig. Skriftlig kommunikasjon kan lett misforstås og kan oppleves hardere enn det som var meningen.

KARIN ELLIS er IT- ingeniør med 30 års yrkeserfaring fra store internasjonale selskaper. Hun har bodd og arbeidet i flere land og deltatt i store, internasjonale prosjekter. 
I 2008 utviklet hun et opplæringsprogram innen kulturforståelse i det selskapet hun da var ansatt. Ellis Culture holder kurs i kulturforståelse for flerkulturelle miljøer, for utlendinger som arbeider med nordmenn og for nordmenn som samhandler med personer fra andre kulturer. Kursene holdes både i Norge og i utlandet. De kulturene det er mest etterspørsel etter, er Norge og India. 
 

TEKST: Tina Aasen. Bertrand.no