Norsk arbeidsliv henger etter med fysisk trening
Temaer som helse, trening og overvekt blir stadig mer aktuelle i norsk arbeidsliv. I takt med økende sykefravær blir dette et spørsmål arbeidsgivere må ta stilling til for å holde utgiftene ved sykefravær nede. Xtra personells årlige undersøkelse om sosiale goder i arbeidslivet viser imidlertid at kun hver fjerde arbeidstaker i Norge får støtte av arbeidsgiver til å trene i arbeidstiden. I Sverige derimot får nesten hver andre arbeidstaker tilsvarende tilbud.
– Når vi vet hvor viktig trening er for helse og velvære er det bekymringsfullt at Norge henger etter våre svenske naboer på dette området. Tilbudet av sosiale goder i arbeidslivet har tradisjonelt vært mindre i svensk arbeidsliv i forhold til i Norge. I tillegg vet vi at svenske bedrifter har blitt relativt hardere rammet av finanskrisen. Når svenskene likevel satser stort på fysisk helse for sine ansatte, bør dette også være mulig å få til i Norge, sier administrerende direktør Kristian Fæste.
Lars-Einar Petterson er PR- og kommunikasjonssjef for SATS Norden. Han mener forklaringen på de store forskjellene ligger i ulikheter mellom norsk og svensk regelverk.
– I Sverige får arbeidsgivere skattefradrag hvis de sponser treningen for sine ansatte. Norske arbeidsgivere får ikke et slikt fradrag hvis de vil sponse trening for sine ansatte, i tillegg skattelegges arbeidstakere som mottar en slik fordel gjennom jobben sin. Hos oss i SATS ser vi at dette gir store utslag i forskjeller på antall bedriftsmedlemskap mellom norske og svenske medlemmer, sier Petterson.
I Norge er det flere voksne som trener på treningssenter, enn voksne som trener organisert i idrettslag.
– Myndighetene må nå begynne å ta på alvor at det er treningssentrene som virkelig bidrar til folkehelsen. På lang sikt vil bedre folkehelse spare samfunnet for store helseutgifter. 40 prosent av befolkningen lider av muskel- og skjelettplager, og dette utgjør en av de største fraværspostene i Norge. Trening er viktig for å forebygge denne typen lidelser, og det er bekymringsverdig at myndighetene ikke legger bedre til rette for trening, mener Petterson.
Xtra personell gjennomførte tilsvarende undersøkelse i fjor. Andelen som får tilbud om fysisk trening i arbeidstiden i Norge er derimot på samme nivå som i fjor.
– Tallene og regelverket fra Sverige viser at det er på høy tid å myke opp det norske regelverket. Nå må myndighetene spørre seg hva de kan gjøre for å stimulere norske arbeidsgivere til å gjøre et løft for fysisk helse for sine ansatte. Treningstiltak vil gi både mindre sykefravær, færre livsstilsykdommer og trolig også bedre resultater for norsk arbeidsliv, mener Fæste.
