Nye utfordringer for styrelederen

Av Morten Huse
For noen år siden argumenterte jeg sterk mot å erstatte begrepet styreformann med begrepet styreleder. Jeg ønsket å kunne bruke et kjønnsnøytralt ord, men samtidig så jeg forskjellen mellom en formann og en leder. Denne forskjellen ser jeg fortsatt, men jeg liker begrepet styreleder mye bedre enn styreformannsbegrepet. I Sverige bruker de begrepet ”styrelseordförande”. Det er jeg heller ikke spesielt begeistret for. Jeg tror vi i Norge skal stille de samme spørsmålene som nå stilles i den amerikanske styrelitteraturen: ”Is Your Chairman a Leader?” (Corporate Boards, Sept/Oct 2005) eller ”What Makes a Good Board Chair?” (Corporate Boards, March/April 2005).
Styrelederens rolle
Hvilken rolle skal en styreleder ha, og har styret klare forventninger til styrelederen? Hvordan ser styrelederen på sin egen oppgave?
• Skal styrelederen være en ordfører hvis hovedoppgave det er å sørge for at vedtaksforslag formuleres og at vedtak treffes?
• Skal styrelederen være en sjef overordnet administrerende direktør? Skal styreleders hovedoppgave overfor styret være å få sine eller ledelsens beslutninger ratifisert formelt på styremøtene?
• Skal styrelederen være en leder av et team av likeverdige representanter - og ha som hovedoppgave å sørge for at teamet ivaretar de funksjoner det er satt til å gjøre?
Den internasjonale styrelitteraturen viser en utvikling i forståelsen av styreleders oppgaver fra det å være en ordfører, via det å være sjef til det å bli en teamleder. Styrelederen har ofte begrenset mulighet til å velge eller påvirke hvem som bør være med i styreteamet - i alle fall formelt. Likevel må det være styrelederens ansvar å sørge for at styret har de nødvendige komponentene som kreves for å få et team til å fungere. Styrelederen må både ha oppmerksomhet om eksistensen av kompetanse og bruk av kompetanse hos hvert enkelt styremedlem. Styreleder må også ha oppmerksomhet rettet mot styrekulturen og samarbeidet mellom de ulike medlemmene. Det må også være styrelederens oppgave å sørge for at de strukturer er tilstede som fremmer god styrekultur. Strukturene må utformes slik at de bidrar til at styret skal kunne møte de forventninger som er til dem. Avholdes det styremøter ofte nok? Har man satt av tilstrekkelig tid til styremøtene?
Kollegialt ansvarlig
En leder er en som skaper forhold som får fram talent og energi hos andre til å arbeide mot et felles mål. Selv om styret kan ha mange talentfulle medlemmer, vil likevel forholdene som får teamet til å arbeide som et sosialt system, sterkt forme hvordan styremedlemmene bidrar. Hvor godt kjenner styrelederen hvert styremedlems kompetanse, perspektiver og mål? Hvordan bidrar styrelederen til at kompetansen hos de enkelte styremedlemmene kommer fram?
Forholdet mellom styremedlemmene og styrelederen må også tenkes gjennom. En styreleder har en posisjon som gir han eller henne mange flere muligheter til å påvirke utfall av styrebehandlinger enn det de andre medlemmene har. Men er dette ønskelig? Bør ikke styrelederen i størst mulig grad la styret bestemme? Styret er kollegialt ansvarlig. Og det å bestemme dreier seg ikke bare om å godta utfallet av beslutninger, men også veien fram til beslutningene.
Konsekvenser
Denne dreiningen fra ordførerrollen til lederrollen kan kanskje få konsekvenser for hvem som rekrutteres som styreledere – og hvilken bakgrunn en styreleder bør ha? Jeg tenker ikke bare på om det å være advokat er den beste bakgrunn for å være leder. I ett av mine forskningsprosjekter om kvinner i styrer intervjuet jeg et utvalg av kvinner som til sammen hadde sittet i over ett hundre styrer. Flere av kvinnene uttalte at de aldri hadde opplevd en god styreleder, men de måtte medgi at de heller ikke hadde opplevd en kvinne som styreleder. Disse utsagnene er kanskje ikke representative, men mye kan helt sikkert oppnås ved å bedre ledelsesfunksjonene i styret.



