Power nap - En vei til bedre arbeidshelse

 Tro det eller ei. De som tar seg en timeout i løpet av dagen er ikke bare i selskap med kjente politikere, vitenskapsmenn, filosofer og forfattere – de følger også rådene som begrunnes i moderne hjerneforskning, skal vi tro fysioterapeut Åse Schiefloe. Hun har fordypet seg i ”Power nap-konseptet”, og kan fortelle at man har større sjanse til å unngå lekkasje av energi og effektivitet hvis man har et bevisst forhold til det vi kan kalle kvalitetspauser.

-Det spiller liten rolle hvor mange kopper kaffe du heller i deg i løpet av en dag. Din arbeidsinnsats blir aldri like effektiv etter lunsj som den var på starten av dagen. Realiteten er at allerede etter tre timers arbeid minsker energien dramatisk, og mot slutten av dagen går de fleste for halv maskin. Men faktisk er det enkelt å gjøre noe med det, sier Schiefloe.

-Studier ved Harvard Universitet i USA viser hvordan konsentrasjon og prestasjonsevne holdes på et høyt nivå ved hjelp av Power nap, forteller hun, og forklarer hvordan hun selv har vært med å overføre denne kunnskapen til norske forhold.

 

- Erfaringen til personer som Churchill, John F. Kennedy, Einstein, Ellinor Roosvelt og Thomas A. Edison er ikke å kimse av. De er alle kjent for sin effektive restituering i form av små høneblunder, eller power-naps, som vi ikke har et helt dekkende norsk ord for. Vi snakker gjerne om rekreasjon eller å lade batteriene. Poenget er at det anses som vitenskapelig bevist at vi ikke trenger mer en 15 minutter på en effektiv mental innhenting, forklarer hun. I løpet av disse minuttene tas vi helt ned i dyp hvile og opp igjen med fornyet energi. På denne måten får vi overskudd til resten av dagen, også etter arbeidstid. En sidevirkning eller ekstra bonus er at kvaliteten og rytmen på nattesøvnen også forbedres. Men da handler det ikke bare om en fysisk avslapning – den mentale siden må være med. Schiefloe påpeker at kloke ledere bør tilrettelegge arbeidsplassen ikke bare fysisk, men også slik at gode muligheter for avbrekk og hvile er tilgjengelig for arbeidstakerne.

- Det er faktisk alt å vinne på å ta grunnleggende menneskelige behov på alvor. Fremtidsrettede bedrifter gjør dette. Gode ledere vet at lange arbeidsdager ikke er god økonomi hvis de ikke inneholder muligheter for restitusjon og innhenting underveis, sier hun.

 

Det er bemerkelseverdig og interessant å høre om erfaringene på dette området, og det er spennende å lese om hjernens aktivitet i forskjellige kilder. Det være seg om betydningen av fysisk aktivitet i tidligere utgaver av Ledernytt, eller i magasiner og aviser om hva nyere forskning har funnet ut skjer i hjernen når man hviler. Visste du for eksempel at den er like eller mer aktiv under hvile enn når du utfører en krevende arbeidsoppgave? At den bruker 20 prosent av kaloriene vi får i oss, selv om den bare har to prosent av kroppens samlede vekt? Under hvile jobber den med å vedlikeholde forbindelsene (synapsene) mellom hjernecellene, som igjen er hjernenes måte å lagre minner på. Hukommelsen er med andre ord avhengig av hvile for å fungere som den er ment. Da er det intens aktivitet i visse deler av hjernen. Det er snakk om et ”hemmelig nettverk” som forbinder tidligere erfaringer med fremtidsplanlegging, hevder enkelte forskere, og begrunner derved at det som tilsynelatende er dagdrømming ikke er tidsspille, men dødsens alvor. Med andre ord skaper hjernen helhet og sammenheng i disse små pausene, og derved dypere forståelse og identitet. At hjernen prioriterer denne typen aktivitet og bedriver slik sammenkobling ved enhver aktuell anledning, viser bare at den er klokere enn den som bærer den rundt, på toppen av ryggsøylen, i sitt strev for å rekke enda mer. Det er et paradoksalt, humoristisk poeng at vi er klokere i ubevisst hviletilstand enn ved våken bevissthet. Og at stress gjør oss ganske dumme, har vi alle erfart. Et gammelt uttrykk som ”hastverk er lastverk” har ikke oppstått av ingenting. Det mindre flatterende utrykk ”Alzheimer light” formulerer samme erfaring med mer moderne, ironisk valør.

 

-Det forunderlige er at vi har så liten tiltro til kunnskap våre forfedre hadde, og som derfor burde ligge rett for nesen vår. Vi tror ikke på noe før det er ”vitenskapelig bevist”. Men de siste 100 årenes vitenskapsteori burde for lengst ha sådd tvil om en så naiv vitenskapstro. Men ettertidskrigens vitenskapsoptimisme er seiglivet, så da får man heller bruke sitt skjønn så godt man kan og glede seg over hver selvfølgelighet som blir ”bevist”. Når det gjelder hjerneforskning er det faktisk mye spennende som skjer. Og når vi finner en begrunnelse for det bestemor alltid sa, er det ekstra hyggelig. Å komme i samme båt som Einstein og andre storheter er kanskje mer å vifte med enn bestemor, i alle fall hvis det er sjefen som lurer på hva man driver med. Det er i dag dokumentert at avspenning og pauser gir økt produktivitet og overskudd, sier Åse Schiefloe. Og sjefene kan ta det helt med ro – de slipper en sovende arbeidsstokk. Det er kun snakk om et lønnsomt lite kvarter i løpet av en hel arbeidsdag.

 

– I dag er monotont arbeid uten pause bedriftens største trussel, sier hun, og minner om at stress og belastningslidelser er hovedårsaken til utbrenthet og sykemeldinger.

For å oppnå power- nap har hun bistått firmaet Bwell med å utvikle en medisinsk riktig, norskutviklet massasjestol, med tilrettelagt lydprogram. Slik ivaretas både det fysiske og det mentale, og man tas raskere ned i hvilefasen enn man kunne klart ved egen hjelp. Nye brukere oppnår gjerne en forhøyet kroppsbevissthet og oppdager ”vondter” i et tidlig stadium. Mange blir forbløffet og positivt avhengig, bl.a fordi såkalte velværehormoner (oxytosin), frigjøres. Det er også velkjent at stresshormoner bidrar til at vi forbrenner mindre på områder som mage, hofter, midje. Så her kan vi også ha forfengeligheten med på laget. Hvem foretrekker ikke timeglass-midje fremfor pærefasong? Argumenter mangler så visst ikke for Power nap-konseptet.

 

Så, gode leder - i disse tider skal man kanskje vurdere arbeidspresset til dem som er igjen etter en nedbemanning. Går dine medarbeidere for halv maskin etter kl. 14? Og til full lønn? Gjør noe med det!

 

Tekst: Camilla Lindblad