Reduksjon av sykefraværet
Analyse av kvalitative data om deltakernes erfaringer fra sykefraværsoppfølging ble gjort med systematisk tekstkondensering. Analysen og resultatene i sluttrapporten understøtter, utdyper og fokuserer hovedfunnene fra den foreløpige rapporten som ble levert i oktober 2009. Funnene demonstrerer utfordringer som sykmelderne møter når befolkningen og arbeidsgivere har mangelfull allmennkunnskap om sykelønnsordningen, der sykmelding oppfattes som en rettighet ved behov for fravær som ikke alltid samsvarer med regelverket. Samtidig er oppfatningene sterke om at man enten er syk eller frisk, slik at det kan være vanskelig å få til mer nyanserte alternativer enn
Forstyrrer gode intensjoner
Et tilbakevendende dilemma er at byråkratiske prosedyrer knyttet til sykefraværsoppfølgingen kan forstyrre gode intensjoner. Det er mange eksempler på hvordan hensiktsmessige dialoger kan skape motivasjon hos alle aktører. Det er ikke alltid lett for arbeidsgiver og NAV å få dialog med legene – særlig når sensitiv informasjon er i spill. For å få satt inn rett tiltak til rett tid er det nødvendig, men ikke alltid mulig, med kreativ tilrettelegging. Tidlig avklaring kan gi fortgang, men selv om det er mange henvisningsmuligheter for kjøp av helsetjenester og arbeidsavklaring oppfattes oversikten som dårlig og tiltakene tildels som ustabile.
Bedre oversikt
Hovedfunnet i rapporten er at sykefraværsoppfølgingen kan fremmes dersom byråkratiske prosedyrer minskes vesentlig, for eksempel ved å endre kravet til papirarbeid ved avventende sykmelding, og ved enklere henvisningsprosedyrer ved kjøp av helsetjenester. Det må etableres bedre oversikt over tilbud og tiltak, for eksempel med oversiktlig og oppdatert tilbud på internett over hva som er tilgjengelig, dessuten etablering av regionale henvisningsinstanser med oversikt over
alle lokale tilbud og videreformidling av pasientene til egnete tilbud med kortest ventetid.
Strengere krav til dialog
Det er betydelig behov for utvikling av tilbud for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere med sammensatte lidelser. Rutinene for nåværende dialogmøter kan gjerne justeres, for eksempel bør Dialogmøte 2 i mange tilfeller komme tidligere i sykmeldingsforløpet. Det kan også være aktuelt å stille strengere krav til dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver tidlig i fraværsperioden. Bedre stabilitet og tilgjengelighet i NAV-systemet kan sikre flyt og forebygge at pasienten får rollen som budbringer uten nærmere oppfølging.
Velferdspermisjon
Fraværsbehov som ikke gjelder egen sykdom eller funksjonssvikt bør i større grad dekkes med velferdspermisjon i stedet for sykmelding. Det er behov for tydeligere regelverk og informasjon til befolkningen på dette punktet. Studien reiser nye spørsmål om hvilket ambisjonsnivå som er realistisk i dagens arbeidsliv når det gjelder forebygging og begrensning av langtidsfravær på grunn av sykdom, og hvordan det kan forebygges at nye ressurskrevende tiltak oppleves som byråkratiske og uoversiktlige systemer. Tidlige dialoger mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og NAV kan under gitte omstendigheter bidra til å redusere videre sykefravær, men det er nødvendig å utvikle bedre strategier for å vurdere når dette kan gjøre en forskjell. Det er også spørsmål om hvordan man kan skape bred forståelse blant norske arbeidsgivere og arbeidstakere for rett bruk av eksisterende velferdsordninger i forbindelse med sykdom og andre fraværsbehov.
Mindre byråkrati
Rapporten er veldig i tråd med det vi som underviser ledere i HMS og sykefravær daglig får av tilbakemeldinger. La byråkratiet bli mindre, la det bli enklere å tilpasse og la det bli enklere å følge opp. Nå opplever man et skjemavelde som er krevende å forholde seg til. Heldigvis finnes gode og etter hvert rimelige dataverktøy for å hjelpe seg med denne oppfølgingen, men likevel vil dette være krevende for mange.
Oppfølging hjelper
Veldig mange av våre kunder er også klare på at oppfølging faktisk hjelper. Det å ha et system som gir klare retningslinjer for hvordan syke skal følges opp, når i sykdomsforløpet det skal skje og at nærmeste leder gjør dette likt for alle sine medarbeidere, viser seg å være til stor hjelp. Flere av våre kunder opplever å nærmest halvere sykefraværet med en slik tilnærming.
Et system
Mitt klare råd er derfor til alle virksomheter som ønsker å redusere sykefraværet: Få på plass et system for systematisk oppfølging og ikke fall for fristelsen til å ikke følge opp de syke tett fordi ”de jo er syke og må ha fred”. Det skaper mer og lengre sykefravær og er heller ikke i tråd med gjeldende regelverk som krever oppfølging.
Tekst: Pål Lillebø, siviløkonom fra NHH. Han har også masterfag i HMS-ledelse fra Universitetet i Stavanger. Han driver selskapet Utvikling.org
