Forside | Rett til design skapt i arbeidsforhold
patent-design
Forside

Rett til design skapt i arbeidsforhold

patent

Mange av de immaterielle rettighetene som skapes (patent, varemerke, design og opphavs-rettigheter), kommer til i arbeids- eller oppdragsforhold. Et meget sentralt spørsmål er derfor hvem som får rettighetene til det skapte, og i hvilke tilfeller kan den aktuelle arbeids- eller oppdragsgiver kreve at den oppståtte rettighet skal overdras til seg?

Svaret på disse spørsmål kan falle forskjellig ut avhengig av om det gjelder et arbeidsforhold eller om det er et særskilt definert oppdrag som er utført. Ved oppdragsarbeid vil også disse spørsmål i utstrakt grad være avtaleregulert. Her vil jeg konsentrere meg om det som skapes i et ordinært arbeidsforhold, og særlig om designrettigheter.

Er spørsmålene lovregulert?
For noen av disse rettighetstyper skapt i arbeidsforhold har vi en særlig lovregulering. Det beste eksempelet er den særlige lov vi har om patenter som kommer til arbeidstakerforhold – arbeidstakeroppfinnelsesloven av 1970. Den regulerer ganske detaljert hva som skal skje og hvordan spørsmålene skal håndteres. For opphavsrettigheter skapt av en arbeidstaker anses det å gjelde en generell presumpsjonsregel som sier at retten må anses å gå over til arbeidsgiveren så langt det er nødvendig for å realisere formålet med arbeidsforholdet. For datamaskinprogrammer har vi en utrykkelig regel som sier at rettighetene til slike programmer skapt i et arbeidsforhold, går over til arbeidsgiveren med mindre noe annet er avtalt.
Noen slik lovregulering har vi ikke i designloven. Liksom ved patenter og opphavsrett er utgangspunktet også for design at det er opphavsmannen – her designeren - som har retten til designet, og ved en søknad om designregistrering skal alltid designeren oppgis. Skal en annen enn designeren kunne råde over designet og for eksempel søke det registrert, må rettigheten ha blitt overført til den andre. Hva som skal til for at en slik overføring skal anses å ha skjedd, sier imidlertid designloven ingenting om. Er vi således i et helt rettstomt rom, slik at man alltid er avhengig av en særskilt avtale om dette? Nei, det antas at man må kunne søke veiledning i reglene som gjelder på de andre områdene når en avtale om overføringen mangler. Det er så nært fellesskap mellom rettighetene og de måter de blir skapt på, at det er naturlig å la de samme grunnprinsipper gjelde. Utgangspunktet for designrettigheter blir imidlertid at en overgang i arbeidsforhold må bygge på en avtale som enten er utrykkelig nedfelt mellom partene eller som må anses å være underforstått mellom dem.

En grobunn for konflikt som kan unngås ved avtale
Når imidlertid dette er situasjonen, kan det være en grobunn for mulig konflikt i enkelte tilfeller, og det generelle råd må da være en oppfordring til at dette forsøkes regulert mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den beste løsning kan være å gjøre dette i den generelle arbeidsavtale som inngås. Skal arbeidstakeren ha designutvikling som sin hovedoppgave, bør det være selvsagt at spørsmålene knyttet til rettighetsovergangen reguleres der.  Jeg vil også oppfordre til at man vurderer slike bestemmelser i andre arbeidsavtaler hvor det er mulig at nye rettigheter kan bli skapt.

Hvordan vurdere det når uttrykkelig avtale ikke foreligger?
Det er her man bør se hen til reglene i de lovene som jeg nevnte ovenfor. Hvis en overføring av retten til designet ligger som en forutsetning for at hensikten med arbeidsforholdet skal oppnås, må det legges til grunn at den naturlige løsning er at arbeidsgiveren overtar retten til designet. Mer tvil kan oppstå hvor arbeidstakeren ikke har som sin særskilte oppgave å frembringe nye design, men hvor dette naturlig skjer under utførelsen av arbeidet.  Skal da arbeidsgiveren også ha rett til å overta retten til designet? Ved tvil her tror jeg man absolutt bør se hen til reglene om arbeidstakeroppfinnelser. Er designet skapt i sammenheng med det arbeidet som utføres og utnyttelsen av designet naturlig ligger innenfor den aktuelle bedrifts virksomhetsområde, bør arbeidsgiveren kunne kreve å overta retten til det nyskapte design. Skjer en slik overdragelse i dette sistnevnte tilfellet, vil kanskje arbeidstakeren reise spørsmål om det da ikke skal kunne kreve et vederlag for dette. For den som har som oppgave å skape nye designprodukter, vil vederlaget ligge i arbeidslønnen, men for den andre uten en slik oppgave, vil det være naturlig å be om et vederlag.
Oppfordringen blir derfor: Avtal dette på forhånd!

Skribent: Per A. Martinsen, Advokat MNA og Partner i Oslo Patentkontor AS

varemerke, design, patent, oslo patentkontor, rettigheter, lover og regler

KOMMENTARER

Annonsér her!

Motta nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrev!

Rå på lederutvikling?

Lederutvikling

Har du en klar strategi for din lederutvikling? Har du planlagt de nødvendige tiltakene for at det og dem du leder utvikler seg i tråd med virkeligheten?
Strategi og lederutvviklig

Outsourcing frigjør ressurser i nedgangstider

Outsourcing

Flere sektorer opplever i dag nedgangstider, og mange bedrifter ser seg nødt til å kvitte seg med ansatte, avdelinger og tjenester for å tilfredsstille stadig strammere budsjetter. Kan outsourcing vær...
outsourcing løsning for nedskalering?
Annonsér her!
Annonsér her!

10 tips for å bli mer effektiv som leder

Effektiv ledelse

Tipsene er basert på en amerikansk undersøkelse med intervju av over 200 ultra-produktive mennesker, inkludert syv milliardærer, 13 olympiske mestere og over 200 suksessfulle entreprenører.
Få gjort mer på kortere tid med mindre stress

Utålmodig gründeroptimist

Stian Rustad kan kanskje ikke spå fremtiden. Men samme året som internett ble kalt en «flopp», mente han at internett var fremtiden. IT-firmaet han startet opp, utviklet et av verdens første sky-baser...
Teknologioptimist Stian Rustad

Følger du med?

Ledelse er fordeling av oppmerksomhet. Det du ser, er det du får. Fokus og oppmerksomhet er vidt forskjellige egenskaper. Mange ledere fokuserer for mye. 
Oppmerksomhet og ledelse

Hvordan sikre god ledelse i fremtiden?

SPONSET INNHOLD

Dagens ledere står allerede overfor store utfordringer og muligheter som følge av teknologisk utvikling. Hvordan påvirker dette virksomheters evne til å sikre god og effektiv ledelse også i framtiden?...
Lederegenskaper som ikke synes på CV
Annonsér her!
Annonsér her!

Støtte i vanskelige tider

-står vi sammen i vanskelige valg vi må ta?
Beslutninger

Emosjonell intelligens – reelt eller ikke?

Emosjonell intelligens

For å være en dyktig og god leder må man på den ene siden være rasjonell og beherske områder som analyse, strategi, planlegging, målstyring osv. Men dette i seg selv er ikke nok i dagens krevende mark...
Emosjonell intelligens

@else er din nye, digitale HR-sjef

digital HR-sjef

Har du som ansatt lurt på om du har krav på lønn til uforutsette ting, som for eksempel å gå i begravelse, men ikke turt å spørre HR-leder? Eller kviet deg for å høre hvor mange egenmeldingsdager du h...
Digital HR-sjef

Fjellvettregler for nye ledere

Ny som leder

Turen=rekrutteringsprosessen delt opp i utvelgelsen, oppsigelsesprosessen, forberedelsene og oppstarten/innfasingen= lederskifte
Fjellvettregler for ledere
Annonsér her!
Annonsér her!

Medarbeidere i samspill i godt medarbeiderskap!

Hva skal til for at vi kjenner på den gode følelsen av å være på samme lag og ville hverandre vel? Av og til oppstår uenigheter, eller konflikter, som innebærer forstyrrelser og energi-sløsing i aller...
Medarbeidere i samspill som vil hverandre vel

Bonusen som skulle løfte salget, ødela selgernes motivasjon.

Bonus og motivasjon

Jo mer bonus selgerne i et forsikringsselskap fikk, jo mindre indre motivert ble de. Flere begynte å se seg om etter ny jobb.
Salgsbonus og motivasjon
Tilbake til toppen