Revisjonsutvalget

Av Webmaster
tirsdag den 03. november 2009, 09:22
For en rekke selskaper har det sommeren 2009 blitt innført flere viktige endringer i lovgivningen. En av disse er krav til opprettelse av såkalt revisjonsutvalg. Formålet med opprettelse av revisjonsutvalg er å hindre manipulering av finansiell informasjon.

Krav til innføring av revisjonsutvalg følger av allmennaksjeloven, samt annen særlovgivning. Lovendringen følger som en konsekvens av innføring av EUs revisjonsdirektiv, og trådte i prinsippet i kraft 1. juli i år. Imidlertid får den ikke effekt i praksis før ved ordinær generalforsamling i 2010.
Tidligere regulering
Området har ikke tidligere vært regulert i norsk lov. Norsk anbefaling til Eierstyring og Selskapsledelse (NUES), punkt 9anbefaler imidlertid bruk av underutvalg i styret – herunder også bruk av revisjonsutvalg. Reglene er gjeldende gjennom Løpende Forpliktelser for selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess, og sier konkret at et styre bør vurdere bruk av underutvalg.
Hvem er omfattet?
Reglene omfatter i hovedsak foretak av allmenn interesse. Dette antas å omfatte:
-         Selskaper med noterte verdipapirer
-         Banker og andre kredittinstitusjoner
-         Forsikringsselskaper
Som alltid følger det visse unntak. Selskaper som for regnskapsåret 2009 ikke oppfyller minst to av følgende tre kriterier er unntatt:
-         Gjennomsnittlig antall ansatte under 200
-         Balansesum mindre enn MNOK 300
-         Omsetning mindre enn MNOK 350
Det er styret i selskaper omfattet av unntaket som skal utføre de oppgaver som normalt følger for revisjonsutvalget.
Revisjonsutvalgets oppgaver
Revisjonsutvalgets hovedoppgave er å bidra til å øke kvalitet på arbeid med risikostyring, intern kontroll og finansiell rapportering. Revisjonsutvalget skal ikke ha beslutningskompetanse. I tillegg til dette er det utvalgets oppgave å ha løpende kontakt med selskapets valgte revisor, herunder også løpende vurdere revisors uavhengighet med tanke på forholdet mellom leverte revisjons- og rådgivningstjenester. Som speil til dette har selskapets valgte revisor tilsvarende plikter i forhold til rapportering til revisjonsutvalget.
Krav til sammensetning
Det stilles strenge formkrav til revisjonsutvalgets sammensetning. Dette gjelder særlig med hensyn til kompetanse og uavhengighet. Samlet sett skal utvalget ha den kompetanse som anses nødvendig ut fra en vurdering av virksomhetens organisasjon og virksomhet. Det innebærer at det stilles krav til subjektive vurderinger ved sammensetning av alle revisjonsutvalg. Videre fremgår det av regelverket at minst ett av medlemmene skal ha inngående kunnskap og erfaring innen regnskap eller revisjon. I praksis betyr dette trolig at vedkommende må ha praksis fra revisjon/internrevisjon, alternativt erfaring som øverste ansvarlig for regnskapsrapportering (CFO eller lignende) eller ha annen erfaring med overvåking av regnskap. Det er ikke stilt formelle krav til utdanning, noe som innebærer at realkompetanse fremstår som det som i praksis vil vektlegges.
Kravet til uavhengighet er nærmest identisk med opplistet krav i NUES anbefalingens punkt 8. Det skal kontrolleres at vedkommende ikke:
-         Har vært ansatt i ledende stilling i konsernet de siste fem år
-         Mottar annen godtgjørelse enn styrehonorar fra konsernet
-         Har eller representerer forretningsmessige relasjoner med konsernet
-         Har resultatavhengig styrehonorar eller opsjoner i konsernet
-         Har kryssrelasjoner med daglig ledelse, andre styremedlemmer eller andre tillitsvalgte
-         Har vært partner eller ansatt i selskapets nåværende revisjonsselskap i løpet av de siste tre år
Bakgrunnen for reglene er ivaretakelse av aksjonærfellesskapets interesser. For selskaper med spredt eierskap vil dette være beskyttelse mot en dominerende daglig ledelse, mens det i selskaper med dominerende eiere vil være å beskytte minoritetsaksjonærer.
Er dette aktuelt for meg?
Vi møter ofte mennesker i norsk næringsliv som sier: - Jo, jo – men dette gjelder jo ikke meg. Det er jo også riktig. Det viktige vil imidlertid være å trekke ut enkeltelementer i regelverket – og implementere eller gjøre nytte av disse. I dette tilfellet tror vi grunnfjellet i norsk næringsliv med fordel kan dra nytte av de viktigste elementene. Dette begrunnes i at de fleste trolig har nytte av å øke kvaliteten på arbeid med risikostyring, intern kontroll og finansiell rapportering, noe som i disse ulvetider er svært viktig!

Tekst: Trond-Morten Lindberg, Partner i revisjons- og rådgivningsselskapet BDO Noraudit Oslo DA

Del |
Motta nyhetsmail fra LederNytt
Abonnere på magasinet LederNytt
Klikk here!