Roman om utskjelte spareprodukter

Av Trond Anfinnsen

Helgelendingen Johansen har jobbet i bank i over tretti år, og vet hva han snakker om.

- De siste årene har banker vært en del i søkelyset fordi de har solgt noe de kaller ”strukturerte produkter”. Kunder har investert mye penger, og tapt mye penger, og det har resultert i flere rettssaker. Det er bakteppet for boka, forklarer Johansen. Han fortsetter:

- Bankene lover kunden at avkastningen skal være like høy som i et aksjefond, men det finurlige med strukturerte produkter er at det ikke skal være noen tapsrisiko involvert. Du skal ikke kunne tape det innskutte beløpet, sier forfatteren.

Hva i huleste er dette??

Vi lurer på hva strukturerte produkter egentlig er, og søker på det på nettet. På nettsiden til finanshuset Acta leser vi følgende: ”Strukturerte produkter, også kalt indeksprodukter, er en samlebetegnelse for produkter som er knyttet opp mot verdiutviklingen i et underliggende marked. Det kan for eksempel være utviklingen i en eller flere aksjer, kreditt-, råvare-, indeks- eller valutamarkedet. Avkastningen på strukturerte produkter er avhenging av utviklingen på de underliggende finansielle instrumentene. Dersom produktet har sikring, har investor garanti fra produktets utsteder for at hele eller deler av det investerte beløpet tilbakebetales når sparetiden løper ut. Dette gjelder bare om investoren beholder produktet ut løpetiden.” Og slik fortsetter det, og vi er ikke hakket klokere. Vi lar det derfor ligge, og konsentrerer oss heller om karakterene i boken til Johansen.

I klammeri med sjefen

Forfatteren forteller litt om hovedpersonen:

- Frank er i begynnelsen av femtiårene. Han har jobbet mange år i bank, og har lang erfaring. Han er skilt, bor alene i en leilighet på Bislett i Oslo, og han jobber i en stor bank med kontor i Oslo. Han jobber med kreditt- og sparekunder. Han er vel litt ensom, litt glad i alkohol, og havner av og til utpå byen, med ymse resultater. Banken han jobber i har mange kampanjer for å selge diverse spareprodukter, og de som vinner får en weekend i Amsterdam som premie. De strukturerte produktene har større vekttall enn andre. Derfor er det fordelaktig å selge disse. Skal du vinne kampanjen, som er en konkurranse mellom seks forskjellige avdelinger, så er sjansen større om du selger disse produktene, forklarer forfatteren.

- Men Frank er skeptisk, og bestemmer seg for å ikke selge slike produkter. Så skjer det en del ting. Sjefen slutter, og en ny sjef blir ansatt. Det er en mann på tretti år fra en annen avdeling. Han er veldig opptatt av lønnsomhet. Frank får et dårlig forhold til den nye sjefen. Han har blant annet solgt for en halv million i pengefond til en kunde, og sjefen lurer på hvorfor han ikke i stedet solgte et strukturert produkt, forklarer Johansen.

Underholdende satire

Forfatteren karakteriserer selv boka som en satire, og han tror nok at bankansatte med lang yrkeserfaring spesielt vil ha glede av historien.

- Tror du de som selger slike strukturerte produkter vil føle seg trufne?

- Det er vanskelig å si. Jeg ser ikke bort fra det, men det er ikke det som er meningen. Jeg har skrevet boken for å underholde. Men det kan jo være noe underliggende kritikk her, spesielt oppover i systemet, sier Johansen. Han understreker at avanserte spareprodukt som kan føre kunden bak lyset først og fremst er noe bankens ledelse må lastes for, ikke den enkelte bankansatte.