Sammenheng mellom god ledelse og de ansattes helse?

Forebyggende arbeid = Organisasjonsutvikling

I 2011 gjorde SINTEF, på oppdrag fra NHO, en undersøkelse blant nesten 150 medlemsbedrifter og beregnet kostnader ved sykefravær. Undersøkelsen viste et kostnadsanslag per uke på rundt 13 000 kroner pr person som var sykemeldt. Bedriſter bør med andre ord ha et større fokus på helseforebygging og et bredere fokus enn utelukkende oppfølging av sykemeldte. De største diagnosegruppene blant langtidssykemeldte

Fordeler seg i 3 hovedgrupper:

1. Smerter og ubehag i muskel og skjelett
2. Tretthet og lettere psykiske lidelser
3. Ubehag fra fordøyelsessystemet

Punkt 1 og 2 over begynner å få fokus hos de fleste arbeidsgivere. Når det gjelder punkt 3, som i stor grad kan knyttes til ernæring, er det imidlertid fortsatt mye å hente på å gjøre noen justeringer.

Sammenhengen mellom god ledelse, de ansattes helse og prestasjonsnivå

I forrige artikkel i ledernytt utgave (juni 2014) – ga min kollega og psykolog ved Heggeli helhetsmedisin AS – Birgit Sørnes en rekke gode råd rundt hvordan du som leder kan skape en sunn bedrift med friske ansatte. Sentralt i artikkelen til Birgit Sørnes var at det er påvist at mennesker med store tilknytningsvansker nesten alltid har psykiske utfordringer fordi de mangler en faktor som er nødvendig for å utvikle et godt selvbilde.

En god leder ser sine ansatte, og legger vekt på å utvikle egenskaper som omsorg, relasjonelle ferdigheter, teamutvikling og evne til å engasjere. På basis av disse egenskapene, bidrar en god leder til å skape en prestasjonskultur. En prestasjonskultur bygges rundt enkeltindivider som presterer på et høyt nivå i hverdagen og ikke minst når det virkelig gjelder. Næringslivet har de siste årene hentet inspirasjon fra toppidretten innenfor en rekke områder – både når det gjelder prestasjonskultur og mental trening. Større aksept rundt mental trening også utenfor idretten, er steg i riktig retning. Spørsmålet jeg som ernæringsterapeut stiller meg er: «Er det på tide at du som leder også henter inspirasjon fra toppidrettens systematiske arbeid rundt ernæring»?

Overvekt

God og sunn ernæring er avgjørende for optimalisering av helsen. En start kan imidlertid være de som er overvektige, de som er alt for tynne og som stresser og aldri har tid til å spise.

I Norge er 53 % av befolkningen overvektig. Du har helt sikkert noen av dem som dine medarbeidere.  Bør du ta tak i overvekts problematikk blant dine medarbeidere?

Ja det bør du. Fordi vi vet at overvekt fører med seg mange livsstilssykdommer som gjør store utslag på sykefraværet.  Det å være overvektig er bare toppen av isfjellet. Ved siden av overvekten ser vi at livsstilssykdommene kommer: *

• Type -2 diabetes
• Høyt blodtrykk
• Betennelsestilstander som leddgikt, migrene, mage/tarm plager o.l.
• Hjerte/kar lidelser
• Fare for kreft

Alvorlige tilstander som kan bedres eller bli helt borte ved hjelp av vektnedgang og omlegging av livsstilen.

*http://www.lommelegen.no/artikkel/overvekt-og-sykdom

http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/aktivitetshandboken/terapikapitler/Documents/kapittel-35-overvekt-og-fedme.pdf

Det er ofte de billigste karbohydratene som dominerer i kantinen: brød, ris, pasta, syltetøy, det er mindre av de gode proteinene som egg, rent kjøttpålegg, biter av sild, peppermakrell, smør, nok fisk, skalldyr eller kjøtt til salaten.

Hvordan skal du som leder ta opp overvekt med dine ansatte, uten at du stigmatiserer noen som allerede føler at de er nok stigmatisert ute i samfunnet. Det å være tykk i dag, føles for mange veldig vanskelig. Undersøkelsene viser at mange mennesker tror at overvektige personer generelt er late, dumme, grådige og umotiverte. Og at de er ulykkelige og stygge og har lave ambisjoner og manglende viljestyrke.*

http://www.nrk.no/viten/_-tjukke-mennesker-er-late-og-dumme-1.11822083 

Som ernæringsterapeut jobber jeg bl.a. med å hjelpe mennesker til å gå ned i vekt og endre livsstil. Ofte kommer maten på jobben opp som noe som kan gjøre livsstilsendringen vanskeligere. Hvordan dine medarbeidere har det hjemme med kostholdet kan du ikke gjøre noe med, men du kan ha stor innvirkning på kostholdet på arbeidsplassen.

Kantinemat

Som leder kan du begynne med kantinen på arbeidsplassen deres.  Hva serveres der? Jeg har gått noen runder i mange kantiner og mye er veldig bra, men mye er også ikke så bra.

Må brødene være av de billigste typene? Må mengden av påleggene være så små? Må salaten være ferdig blandet med dårlig pasta? Hvorfor er det aldri nok av kokte egg, tunfisk, biter av kylling? Må den ferdige varme maten alltid inneholde ris, pasta eller poteter?

Det er ofte de billigste karbohydratene som dominerer i kantinen: brød, ris, pasta, syltetøy, det er mindre av de gode proteinene som egg, rent kjøttpålegg, biter av sild, peppermakrell, smør, nok fisk, skalldyr eller kjøtt til salaten.

Det er ofte ikke så mye som skal til før kantinen fremstår som mye sunnere for dine medarbeidere. Det handler ofte om kunnskap både hos kantinepersonalet men også ute i bedriften.

Tips:

• Bytt ut all brød med skikkelig grove brød (fjern de lyse de lyse brødet)
• Ikke bland salaten med ris eller pasta, la de ansatte blande sin egen salat
• Ha nok proteiner i kantinen (egg, kjøttpålegg, fiskepålegg, belgfrukter, fete oster o.l.)
• Tilby yoghurt uten tilsatt bær og sukker, la de ansatte «sukre» yoghurten med ferske bær, solsikkekjerner og kanel
• Ha tilgjengelig ferske grønnsaker i kantinen
• Ha gjerne varmmat til lunsj, men bruk rene matvarer. Ikke ferdig panerte fisk, eller kjøtt som er ferdig blandet i kjøtt, ris eller pasta.

• Har dere brusautomat på arbeidsplassen? Fjern sukkerholdig mineralvann. Fjern også lightbrusene og putt inn vann i stedet. La dine ansatte «slite» for brusen sin.
• Serverer dere wienerbrød/kaker/kjeks i møterommene? Sett inn frukt og grønnsaker i stedet, sammen med ferske nøtter og mandler
• Serverer dere bagetter med pålegg til lunsjmøter?  Da serverer dere mange raske karbohydrater, lite proteiner og dårlig fett. Hva med å servere en grov skive med omelett med bacon, og grønnsaker i. Det vil føre til stabilt blodsukker og våkne møtedeltagere.
• Overtidsmat bør ikke alltid være pizza, sats heller på ordentlig ren middag. Hva med skikkelige gode smoothier med bær, fett og proteiner i?

Fett er viktig for forebygging av betennelser, av hjerte/kar, de holder blodet lettflytende, de er viktig for hjernen og nervesystemet, og de er viktig i forsvaret mot kreft.

Uten mat og drikke, duger heltene ikke!

Som leder er det viktig at også du tar deg tid til lunsj. Du må se de som er så flinke at de ikke tar seg tid til å spise lunsj, eller som løper rundt med bananer i hånda. Du må lage en ramme rundt det å få i seg ordentlig næring i løpet av formiddagen. Det er uhyre viktig for at bedriften skal yte sitt beste.

Ledermøter kan starte med skikkelig frokost eller slutte med skikkelig lunsj.

La det gå sport i det!

• Tørr å ta opp overvekt og kost i ledergruppa
• La de ansatte få vite at du bryr deg som leder om deres helse
• Hold kurs og foredrag om kost og helse internt slik at alle kan lære (det er mye fordommer om overvekt) og ikke minst: det å være tynn betyr ikke nødvendigvis at du er frisk
• La de ansatte få trene i arbeidstiden
• Vær selv med på slike foredrag/kurs
• Oppmuntre de ansatte til å komme med gode oppskrifter til week-end, og lag egen kokebok med matoppskrifter (og vin) som julegave.

Kunnskap: 

De energigivende næringsstoffer vi trenger for å spise optimalt er protein, karbohydrater og fett

Protein er:

• Fisk og skalldyr
• Kjøtt av alle typer
• Egg
• Fjærkre
• Meieriprodukter
• Belgfrukter (linser, bønner og kikerter)
• Soyaprodukter

Proteiner er byggesteiner for alle kroppens organer og avgjørende for at kroppen skal fungere normalt. Både cellene, hormonene og immunforsvaret vårt består av og kommuniserer ved hjelp av dem.

Kroppen lager ikke proteiner selv, derfor er det nødvendig at vi får det fra kosten. Proteinet er det næringsstoffet som metter mest, fordi det stimulerer hormoner som regulerer appetitten.

Som en tommelfingerregel sier vi at vi trenger mellom 20 - 25 gram proteiner i hvert måltid, noen dager mer og andre dager mindre, avhengig av trening og aktivitet.  Husk at vi snakker om rent protein, ikke matmengden. Kroppen klarer bare å nyttiggjøre seg en viss mengde proteiner per måltid. Man kan ikke gjøre unna dagens proteinmengde ved å spise en hel kylling til middag.

• 150 gram fisk gir oss ca. 25 gram proteiner
• 125 gram kjøtt gir oss ca. 25 gram proteiner
• Ett egg gir oss 8 gram proteiner
• 1 dl cottage cheese gir oss 13 gram proteiner
• 1 måleskje proteinpulver gir oss ca. 30 gram protein
• De fleste av oss får i oss den riktige proteinmengden til middag, mens  til frokost og lunsj får vi som regel for lite proteiner.

Karbohydrater er:

• Sukker: vanlig sukker, druesukker, fruktose, melkesukker, maltsukker og produkter av disse
• Stivelse: pasta, ris, korn, mais, poteter og produkter av disse
• Kostfiber: Grove kornprodukter, belgvekster, grønnsaker, frukt, bær og nøtter

Karbohydrater som inneholder mye sukker er alle innforstått med at vi skal spise mindre av. Det sammen gjelder for karbohydrater som har mye stivelse i seg – de såkalte raske karbohydratene. De fører til alt for høy blodsukkerstigning med derpå stort insulinbehov. For mye av denne type mat kan føre til pre-diabetes og overvekt.

Begrens inntaket av de raske karbohydratene, ikke spis for mange frukter per dag, ikke spis ferdig mat og halvfabrikata mat, ikke drikk sukkerholdig drikke, begrens bruken av lett produktene. Spis grove hele korn, fullkornspasta og brun ris, belgfrukter, masse grønnsaker og kos deg med bær og nøtter.

Fett er også et viktig næringsstoff.  Fett er en viktig kilde til de fettløselige vitaminene A, D, E, og K.  Mange er forvirret når det gjelder hvilken type fett man skal velge.  At fett er farlig er en stor misforståelse. Det finns ikke noe bedre for en god helse enn riktig type fett. Fett er viktig for forebygging av betennelser, av hjerte/kar, de holder blodet lettflytende, de er viktig for hjernen og nervesystemet, og de er viktig i forsvaret mot kreft. Kroppen danner ikke fettet selv slik at vi må spise nok fett til alle måltider. Hver dag bør du få i deg :

• 2 -4 ss olivenolje over salaten og over grønnsakene
• Avokado i salaten
• Fet fisk enten som middag eller som pålegg (makrell i tomat, sardiner, biter av sild)
• Kaldpresset kokosfett i smoothien
• Fett naturlig i kjøtt og fisk
• Stek maten din i meierismør, ghee eller rapsolje (ghee er meierismør hvor proteinet er fjernet – fås i velassorterte matbutikker, eller i innvandrerbutikker)

TEKST: Gunn-Karin Sakariassen, ernæringsterapeut ved Heggeli helhetsmedisin.Forfatter av Frisk med lavkarbo og Diabetesboka: Spis riktig og bli frisk