Sensitive medarbeidere kan utgjøre en stor kreativ og analytisk ressurs

Når cirka 20 prosent av befolkningen er høysensitive, vil det si at de er ekstra sensitive i møte med miljøet og omverdenen. Hjernen deres oppfatter og bearbeider ting på et dypere plan og de reagerer opp til fem ganger sterkere på inntrykk fra omgivelsene.

Blant annet kan høysensitivitet gi seg utslag i følgende:

1. De reagerer tre-fem ganger sterkere på lys, lyd og lukter, og også på andres humør, stemme, kroppsspråk, følelser og holdninger. De er svært fintfølende og oppfatter lett nyanser og små forskjeller i omgivelsene og miljøet rundt dem.

2. De kan oppfatte detaljer og detaljrikdom som gjør dem til verdifulle varslere i miljøer og situasjoner med fare, eller de kan oppfatte stort potensial i miljøer og situasjoner med mange muligheter. De oppfatter alt raskere enn ikke-høysensitive gjør.

3 De kan bli lettere overstimulert av stress, press og krav, og få behov for å trekke seg tilbake når det blir for stort tempo, eller kropp og sinn kan reagere med symptomer på dette. De kan ha behov for mer tilrettelegging av arbeidsoppgavene, få arbeide kreativt og i eget tempo. Dette betyr ikke at de ikke er sosiale. De trenger balanse og arbeidsro for å være på sitt beste. Alenetid gir dem nye krefter.

4. De er grunnleggende verdiorienterte og har en sterk rettferdighetssans, noe som kan gi seg utslag i følelsesmessige reaksjoner og intensitet i meninger og verdisyn. De har en dypere samvittighet som gjør det nærmest umulig for dem å ignorere problemer uten å gjøre noe med dem, eller å observere at andre gjør dette. På sitt beste har de lært seg å ta avstand fra negative personer og omgivelser, men som leder kan du dra stor nytte av deres ekstrasensoriske ressurser og evne til å se mer enn du kanskje klarer selv.

5. De kan være svært kreative og utgjøre en kreativ ressurs i arbeidsflokken. De kan bidra til å skape kunstneriske, estetiske og kulturelle uttrykk på et kvalitativt høyt nivå. «Høysensitivitet er kunstnergenet», skriver Haukedal. Han mener at «sannsynligvis er 90-100 prosent av våre ypperste nasjonale og internasjonale kunstnere innen musikk, litteratur, kunst, film og teater høysensitive, fordi dette er uttrykksformer der kreativitet, estetisk sans og evne til følsomhet og sjelelige dypdykk er nødvendige for å kunne lykkes».   

6. De er mer mottagelige for tilbakemeldinger, positive som negative, og vil kunne motiveres lettere enn andre mer ikke-høysensitive, særlig når stimuleringen tilfredsstiller og oppmuntrer deres humane verdier, gode følelser og et positivt arbeidsmiljø. De kan være mer enn andre avhengig av sosial støtte, rettferdige retningslinjer, å finne mening i arbeidet og positivitet. De kan være mer sårbare for kritikk, særlig hvis du ikke får frem den rettferdige og konstruktive meningen med kritikken.

Som leder må du alltid spørre deg selv: Er denne kritikken nødvendig? Hvorfor kritiserer jeg dette? Er dette en bagatell? Er det bare for å bestemme? Fordi jeg ville gjort det på en annen måte selv? Mistet vi store verdier som følge av denne «feilen» personen gjorde?

Noen ganger tenker ikke «kritikeren» seg om før de kritiserer. Noen gjør det for å markere seg, dominere, eller briljere over andre. Den typiske «alfahannen» i flokken skal gjøre seg gjeldende. Dette kan gå hardt ut over de som er ekstra sensitive. De kan være mer grundige enn deg, og ha et roligere tempo fordi de er opptatt av at ting skal være mer «ordentlig» og holde høyere kvalitet. Kanskje de ikke lever opp til lederens behov for effektivitet?   

Trond Edvard Haukedal skriver om høysensitivitet:

«Disse personene er i større grad i stand til å legge merke til ytre trusler, til å lese tegn og signaler på at noe er i endring eller en fare har oppstått. Deres hjerne og sanseapparat er konstruert slik at de kan ta inn mye større detaljrikdom med flere nyanser. Denne informasjonen analyserer de, prosesserer og reflekterer over- på et dypere plan enn det som skjer i befolkningen ellers. Dette er den enkelte arts voktere og varslere, som er særdeles viktig for at flokken skal overleve. For å kunne ta gode og riktige valg må man ha mest mulig informasjon».

De høysensitive kan være gode på å lese sosiale situasjoner og oppfatte verdifulle nyanser. De kan se gjennom illusjoner, trekke frem essensen av en situasjon, og årsakene til denne. De kan være gode på å se sammenhenger, og være utstyrt med de nødvendige analytiske evnene for å finkjemme en sak. Selv om de er omstendelige, kan de være den ressursen i arbeidsflokken som får frem hele det objektive bildet av en situasjon.

«De får med seg alle nyansene, det usagte, og kan i større grad tyde tegn og signaler. Deres fininnstilte sanseapparat og tolkning av signaler kan derfor bidra til å hindre eller begrense skadens omfang. Slik sett kunne de høysensitive være våre rådgivere og veivisere dersom vi verdimessig tenkte i slike baner og var i stand til å gjenkjenne dem, se dem, akseptere dem og høre på hva de har å si», skriver Haukedal.

Så kan vi kanskje si at vi har alltid visst at noen mennesker er mer sensitive enn andre, men det betyr ikke at vi forstår hva det egentlig innebærer, eller at vi vet hvordan vi skal håndtere dette på en best mulig måte. Hvis vi ikke ser nærmere etter styrkene i høysensitivitet, kan vi gå glipp av verdifulle ressurser, og informasjon om hvordan disse kvalitetene kan utgjøre en ekstra stor ressurs for norsk samfunn og arbeidsliv. 

Det er også viktig at høysensitive – i ledelse av seg selv- forstår hva de trenger for å ha det bra, og kunne nyttiggjøre seg av sine kvalifikasjoner og spesialiteter. For eksempel kan de være utmerkede rådgivere og analytikere. Sannsynligvis er mange analytikere også høysensitive, da deres styrke som analytiske og grundige da får komme frem.

De som har havnet i andre yrker som ikke anerkjenner høysensitivitet i samme grad, trenger kanskje å bevisstgjøre sine arbeidsgivere om hva de trenger for å være på sitt beste på jobben, eller de kan - for sin egen helses skyld- vurdere om det kanskje er andre yrker som passer bedre. De fleste mennesker gjør endringer i løpet av et helt yrkesliv. Man trenger ikke å gjøre det samme hele tiden. Kunsten er å kjenne seg selv og forstå hvordan man utvikles som menneske, og hva man trenger for å ha en høy livskvalitet.

Med mer kunnskap om høysensitivitet i arbeidslivet kan dessuten talentutvikling bedre tilpasses den enkelte. Mange høysensitive vet ikke at de er det, så hvis du som arbeidsgiver ser tegnene på et tidlig tidspunkt, kan du gjøre en bedre jobb med tilpasninger i henhold til Arbeidsmiljøloven på en måte som blir mest mulig lønnsomt for bedriften.    

Tekst: Anne Marie Monsen