Sjarmerende øygolf i Middelhavet
tirsdag den 14. april 2009, 20:11
Ibiza er vel ikke særlig kjent som golfdestinasjon. Men den ene golfbanen de har på øya utgjør den lille forskjellen. For den normale golfer som liker å ta et par runder golf på en ti dagers ferie med familien, er Ibiza det perfekte reisemålet. Øya er et herlig sommerparadis og golfbanen såpass variert at du neppe blir lei etter et par runder.
På 80- og 90-tallet var denne lille spanske øya vest i Middelhavet kjent som den hotteste øya i Europa med høyere partyfaktor enn solkremen i strandbagen din. I dag har festglad ungdom fra den tiden tatt med kone og barn tilbake til åstedet. Ibiza har fått sin renessanse slik Mallorca fikk det for noen år siden. Men nå er det familiene som dominerer - og golfbagen følger med.
Endelig fått vann
Ibiza har kun én golfbane, og det har de hatt siden Club de Golf Ibiza åpnet i 1991. Men det er faktisk en ganske så god golfbane, tegnet av banearkitekten Dave Thomas og den spanske Europatour spilleren Pepin Rivero, som stadig er tilbake for å spille banen sin. Banen har ikke endret seg vesentlig siden jeg spilte den første gang for 15 år siden. Bortsett fra at de har fått ni hull til, og i dag har en 18-hulls og en 9-hulls sløyfe. Den gang var banen tørr og støvete, knallhard og ikke særlig morsom å spille. Nå har de omsider fått tillatelse til å bruke av Ibizas vannforsyning, som gjør banen langt frodigere og hyggeligere å spille. Men layout’en er den samme, klubbhuset likeså, selv om den også har fått en ansiktsløftning og en ørliten utvidelse. I dag har klubben to trivelige terrasser, en med grov, blankslitt brolegning under skyggefulle trær, med utsikt til treningsområdene, og en litt luftigere på den andre siden av bygningen med utsikt til den 18. fairwayen og greenen. Dette, sammen med en hyggelig liten proshop og resepsjon, og en drivingrange, er hva klubben kan by på. Men det er hyggelig nok – ikke storslagent, men absolutt hyggelig, og faktisk ikke så lite sjarmerende.
Mye å sette fingeren på
I det hele tatt er utrykket sjarmerende nokså dekkende for denne golfklubben. De gjør så godt de kan, uten den helt store entusiasmen fra øyas politikere, har signert 400 medlemmer, hovedsakelig utlendinger, og holder banen i forholdsvis god stand omstendighetene tatt i betraktning.
For skal man være litt kritiske, så er det selvfølgelig en rekke ting å sette fingeren på, som mangel på benker på tee-stedene, elendige bunkere hvor det også gror ugress i enkelte av dem, såpeglatt og farlig betong på veien langs banen når det regner, ingen servering underveis i varmen (og du er aldri nær nok til å løpe inn i klubbhuset etter vann), og et bilvrak ved tee på det tredje hullet er ikke særlig vakkert, for å nevne noe. Men ifølge daglig leder, Santiago Marí Ferrer, så arbeides det med nettopp disse tingene nå.
-Vi har allerede skiftet sand i noen av bunkerne, og tar resten fortløpende. Benker skal være på plass iløpet av vinteren. Sammen med det faktum at vi nå har vann til banen, gjør at den kommer til å fremstå langt bedre til sommeren enn noensinne tidligere. Det gleder vi oss til, sier han med lettelse når vi konfronterer ham med våre synspunkter.
Ønsker flere golfbaner
I lengre tid har det vært planlagt en bane nummer to på Ibiza. Den skulle ligge like ved flyplassen utenfor Ibiza by. Dessverre har politikerne lagt planene på is. De ser ikke viktigheten av en golfbane til. En av årsakene er nok mangel på vann på Ibiza i sommerhalvåret.
-Det er trist at vi ikke får en bane til. Naboøya Mallorca har 27 golfbaner, som trekker en mengde golfturister til øya hvert år. En øy på Ibizas størrelse skulle hatt 4-5 golfbaner. Den ene vi har lokker dessverre ikke golfturistene til Ibiza, selv om vi er mektig stolt av banen vår, smiler Santiago, litt trist. Han ønsker konkurransen fra andre golfbaner hjertelig velkommen, og ser det et gode for turiststrømmen til Ibiza.
Banen
Og det er en artig golfbane de kan skilte med, denne entusiastiske gjengen som styrer Ibiza Golf Club. Banen ligger rett sør for Santa Eulalia, i Llisa Roca, et av de mest eksklusive boligområdene på østkysten av Ibiza, og ligger godt skjermet i en liten dal som strekker seg innover fra havet. Blåser det, så er det i tilfelle dersom vinden står inn fra havet, ellers er banen godt beskyttet mot vær og vind. Den bølger seg gjennom et forholdsvis kupert terreng, i to parallelle sløyfer fra klubbhuset ut mot havet.
Den åpner med et udramatisk par fem hull, smalt med en ørliten dogleg mot høyre. Men allerede på hull to får vi en bekreftelse på at banen mener alvor. Her skal du strekke deg godt med driven for å nå opp i fairwayen over vannet. De fleste psykes til å drive mot høyre for å redde skinnet, men der er det out of bounce om du treffer ballen som du skal. Så bærer det oppover, over en kolle og smalt inn til greenen. Nå er vi plutselig varme i trøya! Men kan senke skuldrene ørlite på et par tre hull med 145 meter stigning til en green godt pakket inn av bunkere og kranset av palmer og noen eldgamle, knudrete oliventrær. Hull fire er kanskje det minst spennende hullet på banen, mens på det femte er vi igjen oppe på tåballene! For her får du riktig testet golfferdighetene dine. Riktignok er hullet kort, 280 meter, men det er svært smalt ut, og langt ned til fairway. Det verste er imidlertid en tørrlagt bekk i landingsområdet på 200 meter, som krysser på tvers og som du nokså sikkert vil rulle ned i om du prøver å legge opp, og kanskje også lande i om du prøver å slå over. Hmmm, vanskelig valg!
Vi fortsetter nedover på det sjette hullet, og da er vi ytterst på denne sløyfen, vender og legger turen oppover igjen langt ”El Everest”, det syvende og vanskeligste hullet på banen. Et ordentlig tøft par fire hull med dogleft venstre og stigning hele veien opp til en ondulert green. Snu deg rundt og du har en flott utsikt til havet mellom to spisse åskammer. Men det blir bare et glimt, for nå slår vi ut på et praktfullt golfhull, kanskje mitt favoritthull på banen. Nedover et terrassert par fem hull til et vakkert område av banen. En nydelig green ligger på den andre siden av et lite, idyllisk vann med det niende hullets tee i vannets høyre kant. En flott oppbygget teeboks med murer og trapper i den karakteristiske gule sandstenen på Ibiza. Avslutningshullet på de første ni er et par tre hull med tett skog til høyre.
De siste ni
Og dermed tar vi fatt på backnine, og begynner med det tiende hullet i et område vi kjenner igjen. Nå slår vi over høyresiden av det samme vannet som plaget oss på hull to, og smalt oppover fairwayen på dette par fem hullet frem til en stor green med et praktfullt furutre delvis foran greenen. Så vender vi og legger ut på den andre, parallelle sløyfen. Først ned et åpent og greit par fire hull og deretter et noe merkelig par tre hull i skogen. Ikke et godt golfhull, men likevel morsomt og utfordrende – med utslag til et opphøyet område med busker og trær som gjør at vi bare har et lite glimt av greenen å sikte på 170 meter lenger fremme. Ytterst på det trettende hullet er vi igjen ved banens ytterkant, vender nok en gang og tar fatt på hjemturen langs et enkelt par fire hull før vi igjen får en utfordring på det femtende hullet. Her får vi føling med bekken som skal plage oss noen hull. Vi må krysse den for å nå fairway, og følge den på et forholdsvis lett slag til green. Så følger et monster av et par tre hull. 202 meter med bekken langs hele hullet og tvers over foran greenen. Her er det carry helt frem til greenen som på toppen av det hele er delvis skjult bak trær. Puh! Det syttende hullet er også et monster – et 415 meter par fire hull med dogleg venstre og stigning til en nydelig velstelt green pakket inn av vakre koller og gressbunkere.
Det attende hullet er heller ikke noe tull! Et 400 meter par fire hvor bekken dukker opp igjen og bukter seg langs både midten og høyre side av fairway nesten helt opp til greenen foran klubbhuset og med en gressende eselfamilie som lo hest av mitt innspill. Jeg valgte å ta latteren som skryt!
Fortjener skryt
Og når et esel kan skryte, så kan jeg det også. Jeg skryter gjerne av denne morsomme golfbanen. Her er ingen hull like, og det finnes vel heller ingen direkte dårlige hull på denne golfbanen. Den er vakker og til tider vanskelig. Tee-områdene er pyntet med store og små terracottakrukker med blomster i, men mangler altså benker. Greenene er variert i størrelse og ondulasjon, er nokså trege, men er nydelige grønne smaragder i terrenget. Fairwayene, som er kranset av kraftige palmer, paraplyfuruer, eldgamle oliventrær og karrige Middelhavsbusker, er fortsatt litt tørre her og der, men blir sikkert frodige og fine til neste sesong. Da er de også ferdige med seksjon to i boligutviklingen på oversiden av banen. De første 97 leilighetene gikk unna som varmt hvetebrød, og nå jobbes det med 47 nye leiligheter. Så får vi se om myndighetene på øya skjønner at Ibiza kan bli den perfekte golfdestinasjon om det bygges noen få golfbaner til på denne idylliske Middelhavsøya.
Verdt å vite:
LederNytt valgte å fly til Ibiza med SAS via Madrid. Daglig avgang kl 1335, og pris fra ca kr 2.775. www.sas.no.
Det er meget lett å kjøre bil på Ibiza, og leiebil koster fra ca kr 1.250 (Avis). Hentet og levert på flyplassen.
På Ibiza har de rundt 20 agroturismo-hoteller, bondegårdshoteller, med 4-5 stjerner. Svært hyggelige og komfortable. Vi bodde på Agroturismo Can Gall i nærheten av byen San Joan, 15 minutter fra Ibiza by. Pris fra ca kr 800.
Club de Golf Ibiza har 27 hull og er den eneste golfbanen på Ibiza. Den åpnet i 1991 og er designet av Serigolf, Dave Thomas og Pepin Rivero. Greenfee koster 90 euro for en full dag. Tlf 971 19 61 18. E-mail: info@golfibiza.com. Website: www.golfibiza.com.
Tekst: Terje Myklebost
