Skal du melde deg på et styrekurs?

For noen uker siden holdt jeg foredrag på et frokostseminar på BI. Seminaret hadde to formål. Det første var å markedsføre min nye bok om Styreledelse. Det andre var å presentere og markedsføre et styreseminar i Roma. I forkant av presentasjonen på frokostseminaret satte jeg ned på papir noen tanker om ulike typer av styreseminarer. Tankene er oppsummert i tabellen, og de er sammenfattet i fire idealtyper eller kategorier. Jeg har kalt kategoriene ”happening”, ”opplæring”, ”utdanning” og ”utvikling”. Gjennom årene har jeg vært involvert i styreseminarer i hver kategori. Her er noen av erfaringene med dem.

 

”Happening”-tilbudene er ofte uforpliktende og ganske ufarlige. Selv erfarne styremedlemmer tør å gå på dem. På ”happening” vil en kunne få ny inspirasjon og nye tips, og formen på dem er gjerne lagt opp som en nettverksutviklende møteplass. Innholdet i det som presenteres er imidlertid ikke bestandig like grundig forankret i noen helhetlig tankegang om styrearbeid og corporate governance. Vi finner gjerne ulike kurs og konferansearrangører bak slike arrangementer. ”Opplæringskursene” har et ganske annet bidrag, og de appellerer først og fremst til dem som direkte opplever et behov for å lære håndverket som styremedlem. Her vil vi få presentert verktøykasser for styrearbeid, håndbøker for styremedlemmer og lister over styrearbeidet fra A til Å. En del slike kurs vil også ha som formål å introdusere eller lære opp i bruk av ulike verktøy eller teknikker. Det er ofte konsulenter, som gjerne selv underviser, som står bak disse ”opplæring”-kursene.

 

Forskjellene mellom ”opplæring” og ”utdanning” er blant annet forholdet mellom enkel-loop og dobbel-loop læring. Dobbel-loop læring dreier seg mer om å forstå sammenhenger enn å erverve direkte kunnskap. Det er forståelsen som er kjernen i ”utdanning”-kursene. Kursene bygger på spesifiserte fagplaner, og det anvendes gjerne lærebøker og akademisk litteratur. Mye av mitt forfatterskap er her. Handelshøyskolen BI tilbyr mange kurs i denne kategorien, og det er BI’s fagpersonale som står bak undervisningen. I en del tilfeller gjennomføres denne undervisningen på vegne av ulike interesseorganisasjoner. Slike kurs kan være kompetansegivende på ulike fagnivåer, og noen kurs tilbys vanlige studenter, mens andre tilbys studenter med ulike grader og typer av erfaring fra arbeidslivet.

 

I den siste tiden har jeg spesielt engasjert meg i kategorien omtalt som ”utvikling”. Slike kurs tar utgangspunkt i deltakernes situasjon, og formålet er å gi dem ny innsikt som bidrar til å endre deres tankegang og atferd. Jeg ønsker å bruke en arbeidsform preget av interaksjon der deltakernes eksisterende erfaringer, kunnskaper og forståelser er utgangspunktet for endringsprosesser. Utviklingsseminarer vil ofte være bedriftsinterne og knyttet til styreevalueringer – ofte legges disse over flere dager og til steder med en ramme som innbyr til åpenhet, nærhet og tillit mellom deltakerne. Men det finnes også mange eksempler på bedriftseksterne utviklingsseminarer.

 

Inndelingen i kategorier er idealisert/standardisert, men i praksis vil det være mange kombinasjoner, og det finnes enkelte arrangører som kobler alle kategoriene. Frokostseminaret på BI hadde som formål å posisjonere Roma-seminaret om ”Dynamisk styrearbeid, innovasjon og verdiskaping”. Dette seminaret la til grunn en kombinasjon av ”Utdanning” og ”Utvikling”. Som kursleder og foredragsholder er det også viktig å formidle hvilken type kurs jeg i det aktuelle tilfellet står bak. En person som ønsker opplæringskurs vil lett bli skuffet hvis han eller hun deltar på et utdannings- eller utviklingskurs. Og den samme personen vil lett kunne ødelegge for de andre kursdeltakerne og hele kurset ved å etterspørre fasitsvar mer enn å ta kurset som en hjelp til å tenke selv.