Sykefravær og årsaker

I ytterste konsekvens Jens Stoltenberg, sammen med næringslivsledere, ledere i det offentlige - og ikke minst, fagforeningsledere. Mange mener at sykelønnsordningen i dag er for god og at det skal en meget bevisst strategi og hardt arbeid til for å holde sykemeldingene nede.

Men vi må forholde oss til dagens regler så lenge de er slik de er.

Positive konsekvenser

Det er gjennomført hundrevis av arbeidsmiljøundersøkelser, eller medarbeiderundersøkelser som vi kaller dem. Det vi ser, er at i de tilfeller hvor medarbeiderne sier at de "gleder seg til å gå på jobb", der er også sykefraværet lavere, noe som viser en klar tendens som vi absolutt bør forholde oss til.

Vi kan dokumentere at i de undersøkelser hvor bedriftsledelsen skårer høyt på dyktighet, fører dette med seg en rekke positive konsekvenser.

Vi vil selvfølgelig presisere at det finnes nok av dem som har svært reelle grunner for sine sykemeldinger og sliter nok med disse om de ikke i tillegg skal bli mistenkeliggjort som unnasluntrere. Men vi må likevel kunne omtale de ”andre” uten at dette skal bli oppfattet negativt. Vi vet også at det i enkelte yrker er klare årsaker til høyt sykefravær.

Det er fem viktige områder som bør vurderes i arbeidet med å få ned sykefraværet. Jeg velger å starte med noen enkle prinsipper som alltid vil påvirke lysten til å gå på jobb med positivt fortegn. 

Lederkompetanse:

·        Topplederne i bedriftene må ha tilstrekkelig ”kompetanse” på dette området. De må gjerne ha spesialister ansatt og eller rådgivere, men de må selv forstå hva de skal kommunisere.

·        Det betyr at budskapene må bli forstått av mottakerne, altså alle ledere og ansatte i bedriften. 

·        Bedriftsledere som kun ”informerer”, lykkes sjelden i viktige prosesser som dette. Det er alltid noen som ikke forstår eller blir motivert av det budskapet de mottar. Disse medarbeiderne må motiveres ytterligere og kanskje omskoleres, slik at de forstår sin egen situasjon.

·        Det må ”intern markedsføring” til for å få budskapet forankret. Hvis det er snakk om en så viktig sak som reduksjon av sykefravær, må det legges en god strategi og en meget god handlingsplan. Planen må følges opp og korrigeres underveis om nødvendig.

·        Vi snakker ikke bare om holdninger, men en innarbeidet kultur – noe som kan ta generasjoner å endre. Derfor er det viktig å ikke basere seg på ”skippertak”!

Hva påvirker de sykemeldingene som forårsakes av mistrivsel?

·        Mangel på tydelig og forankret hovedmål og strategi

·        Mangel på gode hverdagssamtaler med oppfølging av strategier og mål

·        Dårlig atmosfære og mistrivsel

·        Mangel på motivasjon

·        Mangel på ros

·        Mangel på stolthet over arbeidsplassen

·        Mangel på glede ved å gå på jobb

·        Altså - mangel på god ledelse

I de undersøkelsene vi baserer oss på har aldri lønn alene vært årsak til mistrivsel. Det er også dokumentert at det like godt kan være forhold mellom ansatte som forhold mellom ansatt og ledelse som er årsak til mistrivsel.

Det kan også være at feil person er plassert i feil jobb. Dette skjer fra tid til annen og kan skape interne gnisninger.

Om vi spisser dette litt, så blir det ofte kvaliteten på lederen som avgjør. En kan heller ikke utelukke at det finnes klubbformenn eller ledelse i lokale fagforeninger som ikke forstår hva som er best for de ansatte og hva som er best for arbeidsplassen.

Mitt forslag til løsning (en liten drøm):

·        Alle som skal sykmeldes - og spesielt i tilfeller der det er snakk om ”problemer relatert til arbeidsmiljøet”, må besvare 5-10 spørsmål som gir kunnskap om de ovenstående problemstillingene.

·        Dette ville kunne gi en meget god prognose på relevante årsaker til en rekke sykmeldinger. Ikke bare ”mistrivsel”. 

·        Videre vil dette kunne innlemmes i tiltaksplaner som kan gi organisasjoner og bedrifter bedre forståelse av hva som påvirker mistrivsel og fravær.

·        Det må være lov å stille krav til sykmeldte slik at vi som samfunn kan avdekke noen av årsakene til problemet.

Etter min mening bør alle bedrifter som krever sykepenger kunne dokumentere at de har et arbeidsmiljø som ikke forårsaker sykmeldinger pga mistrivsel. Dette kan enkelt gjøres ved å gjennomføre en intern undersøkelse i bedriften én gang per år. Resultatet fra denne vil kunne rapporteres inn til NAV via Altinn.

·        Alle som skårer lavere enn en gitt indeks, må sette inn tiltak.

·        Alle som reduserer sitt sykefravær får et fradrag som dekker kostnadene ved gjennomføring av denne typen undersøkelser. (Dessuten får de lavere kostnader ved at sykefraværet går ned.)

·        I tillegg vil de også kunne få en ”bonus” for å holde sykefraværet nede under eksempelvis tre prosent.

Så til de ansatte og fagforeningsledere

·        Det er ganske grotesk å høre at enkelte medarbeidere sjekker hvor mange dager de ”ikke har benyttet” av ”sykt barn kvoten” og faktisk tar ut litt ekstra ferie. Det er skammelig.

·        Det er også skammelig at fagforeningsledere ikke er villige til å anstrenge seg mer for selv å bidra til å redusere ”ikke reelt” sykefravær.

Arbeidsmiljøet er som kjent også de ansattes ansvar, men jeg har i svært mange tilfeller sett at lokale fagforeningsledere ikke tar sin oppgave på alvor i slike saker.

·        Er ikke de lokale fagforeningslederne kapable til å ta tak i egne medlemmers misbruk av sykemeldinger så burde de vrakes. Deres oppgave er å jobbe hardt og målbevisst for å få ned sykefravær. Er det mistrivsel, skal opplysninger om dette på bordet.

·        Jeg mener at fagforeningene selv må være villige til å skille ”snørr og barter”. Hva med å ta ansvar? Ikke rør sykelønnsordningen, heter det - for da kommer vi og tar deg!

Vi er en gjeng med reddharer som ikke tørr å ta denne diskusjonen på alvor. Dette er et av våre viktigste nasjonale anliggender og trenger en løsning - snarest. Det vil være bedre for alle om du vet at ”syk” pga fylla og ”syk” pga trøtthet og pga private aktiviteter av ymse slag - blir skambelastet.

At dette skjer i bedrifter både med og uten fagorganisering er det ingen tvil om og derfor må alle vise ansvar og ikke akseptere ukulturen.
La et av spørsmålene i den årlige undersøkelsen være om du kjenner til misbruk av sykelønnsordningen og følg opp med spørsmål om forslag til løsning - selvfølgelig anonymt.

Tekst: Ingar Næss, Rådigiver i kundeutvikling www.maturus.no

PS. Bli med på debatten om sykelønnsordningen. Er dette et kreativt innspill fra Ingar Næss eller bare surmaget kritikk? Send oss dine synspunkter til redaksjon@bullmediaconsulting.no eller diskuter saken på www.ledernytt,no