Samtidig vet vi at når risikoen stiger, øker gjerne gevinsten også. Derfor skal vi ikke unngå usikkerhet og risiko, men det er lurt å skaffe seg litt mer håndfast kunnskap om disse to følgesvennene – før vi klinker til og setter beslutningene våre ut i handling. I denne artikkelen får du noen praktiske råd om hvordan.
Livet er fullt av usikkerhet. Og et forsøk på å få visshet i alt ville skapt en utenkelig arbeidsmengde for oss. Derfor er vi mange ganger nødt til å ta en bevisst sjanse i stedet. Hva med en blind date, for eksempel? Har du investert i aksjefond, startet et firma, eller vært med på å lansere et nytt produkt? Listen er endeløs. Vi vet intuitivt at disse tingene ikke trenger å gå helt slik vi ser for oss, men vi gjør dem likevel. Vi tar en kalkulert risiko. Risiko er den delen av usikkerheten som handler om at det kan gå galt. Risiko er selve usikkerhetens Darth Vader. Den mørke siden. Vi kan sette ord på den ved å spørre oss hva som kan gå galt, hva sannsynligheten er for at det faktisk gjør det – og ikke minst, hvilke konsekvenser det i så fall ville ha.
Når du skal ta viktige valg, kan uavklart usikkerhet gi deg store negative overraskelser. Men du kan øke sjansen betydelig for at du tar en god beslutning, selv i en usikker situasjon. Hvordan da? Jo, du kan prøve å finne og beskrive hvilke usikkerhetsmomenter som påvirker valget ditt, slik at du kan ta hensyn til det. Her kommer fire spørsmål som hjelper deg med å håndtere usikkerhet og risiko på en praktisk og ryddig måte.
Det første du må gjøre, er å akseptere at usikkerhet faktisk finnes og spørre deg selv:
Hva er den aller viktigste usikkerheten?
La oss si at du vurderer en båttur på fjorden, men at været er usikkert. Da er neste spørsmål:
Hvilke ulike utfall kan usikkerheten få?
Jeg ser to mulige utfall. Sol- og oppholdsvær eller regn. Det tredje spørsmålet du må stille, er:
Hva er sjansen for at det blir det ene eller det andre?
En sjekk av værmeldingen sier 80 prosent sjanse for regn. Da er det 20 prosent sannsynlighet for sol. Fjerde og siste spørsmål er:
Hvilken konsekvens har disse to utfallene til slutt? Hvilken virkning?
Jo, hvis det regner blir båtturen en utrivelig affære. Men blir det sol, derimot, blir det en deilig dag på sjøen! Hva hadde du valgt?
Men betyr gode konsekvenser det samme som at du har tatt et klokt valg? Er alt godt – bare enden er god? Nei, faktisk ikke! Her er et eksempel der en kar som heter Simen gjør et dårlig valg – med heldig resultat. En dag ringer Simens beste venn med nyheter om en investeringsmulighet: Vet du – de skal sette opp et 8 etasjers leilighetsbygg nede på Ankerløkka. Og de legger ut mer enn halve prosjektet til småinvestorer. Dette kommer vi til å tjene penger på, sann mine ord. Bli med på informasjonsmøtet, da vel! Simen har ingen spesiell erfaring med plassering av penger, men kompisens engasjement setter ham i brann.
Etter et informasjonsmøte med overbeviste selgere og glansede prospekter, og uten en mer grundig vurdering, velger Simen å investere nesten alle sparepengene sine. Men de to vennene blir skuffet. Etter to år står prosjektet på randen av konkurs. Sparepengene ser ut til å ha gått med i dragsuget. Simens aksjer er verdiløse. Et år senere flytter imidlertid et stort internasjonalt selskap, helt uventet, inn i samme området. Med et stort behov for boliger. Simens aksjer flyr i taket, og han selger dem for mer enn det dobbelte av den opprinnelige kjøpesummen. Men var investeringen hans et smart valg? Hvis han nå tar alle andre viktige valg på samme måte – tror du han da kommer til å få like heldig resultater? Det er ekstremt lite sannsynlig. Simens beslutning var elendig, den, selv om det gikk godt til slutt. Han hadde griseflaks.
Mange dømmer valgene våre ut fra hva de fører til – og ikke ut fra hvordan vi har tatt selve valget. Dette er på mange måter det samme som å belønne en dårlig prosess bare fordi beslutningstakeren tilfeldigvis hadde flaks. Faren da er at han eller hun fortsetter å velge på samme dårlige måte. Hvis Simen fortsetter å velge slik han gjorde ovenfor, vil han tape så det synger – over tid. Det vi imidlertid vet, er at hvis du gjør et godt forarbeid før du tar valget ditt – og kanskje spesielt under usikre betingelser – øker det sannsynligheten betydelig for at du tar en god beslutning. Derfor er mitt råd at du alltid vurderer kvaliteten på valgene dine, like mye ut fra hvor godt forarbeidet ditt er, som ut fra resultatet. Konsernsjefen i et selskap jeg jobber mye med, sier det på denne måten: Ingen skal bæres på gullstol bare fordi de har et godt resultat. Hvis de derimot har gode prosesser underveis, er jeg trygg på at de får gode resultater – over tid. Nå skal du få noen flere råd om hvordan du lager en god beslutningsprosess i usikre situasjoner.
Lag en risikoprofil
Usikkerhet kompliserer valgene våre. Og som ikke det er nok, kan et valg ha flere usikkerhetsmomenter. Noen av dem er viktige, mens andre er mindre avgjørende. Men det de har til felles, er at de mer enn gjerne slår seg sammen om å påvirke resultatet ditt. Derfor er det smart å gjøre en innsats for å forenkle usikkerheten. Isolere den med håndterbare porsjoner, men hvordan da? Jo, du kan lage en risikoprofil. Med en slik profil tar du tak i den aller viktigste informasjonen om hvordan usikkerhet påvirker løsningen din. Du kan lage en risikoprofil ved å svare på de samme fire spørsmålene jeg fortalte om ovenfor:
Hva er den viktigste usikkerheten? Hvilke forskjellige utfall kan den få? Hva er sjansen for hvert av dem? Og hvilke konsekvenser har de?
For ikke lenge siden fikk en av kollegene mine anledning til å stille nettopp disse spørsmålene. Et stort offentlig prosjekt er lagt ut på anbud. I løpet av de siste fem årene har Jan Erik bygget opp et konsulentfirma, ved å levere tilbud på små offentlige og private prosjekter. Firmaet har gjort det bra, ja – faktisk bedre enn bra, men Jan Erik begynner å kjede seg. Han føler seg moden for større utfordringer. Dette anbudet kan være akkurat det han har ventet på. Det gjelder et engasjement over flere år, og Jan Erik skjønner raskt at skulle de få en slik kontrakt, har de virkelig skutt gullfuglen. Samtidig ser han at det kommer til å koste ham og det lille selskapet hans mye å utarbeide et så omfattende tilbud. Det kan tappe både krefter og inntekter. Dessuten vet han jo ikke hvem som kommer til å få jobben. Det er usikkert. Derfor lager Jan Erik seg en helt enkel risikoprofil hvor han stiller de fire spørsmålene.
Hva er den viktigste usikkerheten? Første spørsmål er enkelt for Jan Erik. Den viktigste usikkerheten er rett og slett hvilket svar de kommer til å få hvis de leverer et tilbud. Det er denne usikkerheten han vil konsentrere seg om. Neste spørsmål er: Hvilke forskjellige utfall kan usikkerheten få? Jan Erik ser tre mulige utfall. Det ene er at de kan få full kontrakt. Det andre er at de kan få en kontrakt på deler av prosjektet. Og – så er det selvfølgelig en mulighet for at de ikke får noen kontrakt i det hele tatt. Tredje spørsmål i risikoprofilen er: Hva er sjansen for hvert av disse utfallene? Etter å ha tenkt seg nøye om vurderer han at sjansen for en delkontrakt eller for en «full pakke» er større, enn at de ikke får noen ting. Men selv om han tror de kan ha en viss sjanse på «storfisken», så tenker han at en delkontrakt er det mest sannsynlige.
Fjerde spørsmål er: Hvilke konsekvenser har utfallene? Jan Erik tenker at skulle de få «full pakke», kommer det ikke bare til å øke lønnsomheten betraktelig. Det vil også styrke firmaets anseelse betydelig i markedet. Og det vil bidra til større faglig utvikling for både sjefen og kollegene. Hvis de får delkontrakten, derimot, vil det øke overskuddet, og styrke stabiliteten i selskapet. Det vil gi dem mulighet til å si nei til enkelte av de minste private prosjektene. Ingen kontrakt, derimot, er ille. Da vet Jan Erik at han kan bli nødt til å redusere antall ansatte, søke om et banklån eller øke kassakreditten. Og støvsuge markedet etter alt som kan krype og gå av småprosjekter. Jan Erik samler tankene og notatene sine i en enkel oversikt – og bestemmer seg for at de bør levere tilbudet:
En risikoprofil som dette er et enkelt og viktig første steg. Og ofte er den tilstrekkelig til at du kan ta et sikrere og bedre valg. Men noen ganger blir du nødt til å ta beslutninger som gir deg større utfordringer enn de Jan Erik hadde. Da må du gjøre en mer omhyggelig vurdering av usikkerhet og risiko. Fordelen er at du kan bruke akkurat de samme fire spørsmålene vi har brukt til nå. I neste artikkel ser vi nærmere på hvordan du kan bruke et beslutningstre for å oversikt over mer komplekse risikosituasjoner.
TEKST: NILS TORE MELAND, ORGANISASJONSPSYKOLOG FOTO: INGAR NÆSS, STUDIOF.NO OG ISTOCK.COM
Kilder: Meland, N.T. (2015). En God Beslutning – 7 grep for å velge rett. Oslo: Cappelen Damm.
