Espen, fagdag1_450x300.jpg

De fleste bedrifter holder seg fremdeles til foredrag, som forskning viser har lav læringseffekt. Vi har snakket med et firma som benytter høyt utdannede skuespillere, og nyere psykologiske teorier, for å maksimere læringen i kursene. Kan teater faktisk ha en naturlig plass i næringslivet?

Nøkkelord: Kommunikasjon

Espen Kvark Kvernbergh er skuespiller og instruktør ansatt i Kulturkompaniet – en bedrift som i 20 år har jobbet med events og spesialtilpassete kurs for bedrifter og organisasjoner. Idet han setter seg, forteller han unnskyldende at han først må finne frem og sende 'DaWinci-nummeret' sitt til kontoret, for å booke helikopterbillett. ­- Det er et slags personnummer for de som er sertifisert til å jobbe i Nordsjøen, forklarer han. Om få dager skal han og et par kolleger fly ut til en plattform i havet, og holde kurs i HMS og kommunikasjon for en gruppe oljearbeidere.

            ­- Vi kan faktisk si at vi har lært titusenvis av mennesker i oljebransjen å snakke sammen. Over lengre tid har vi jobbet med et av verdens største oljeselskaper. Hos dem har antallet innrapporterte hendelser hatt en betydelig reduksjon etter kommunikasjonstreningen vår, sier Kvernbergh. Resultatene er så gode at flere selskaper har fulgt etter. I oljebransjen ligger det spesielt store besparelser bak hvert eneste prosentpoeng; må produksjonen stenge grunnet en hendelse, snakker vi millioner i tapt inntekt. Kursmetoden passer imidlertid alle typer bransjer og grupper, og KK jobber nå med noen av de største selskapene i Norge.

            ­- Mange har kanskje bare erfaring med teater fra fjernsynsteateret på NRK eller show på julebordet, og får litt angst når de hører at vi bruker teater og skuespillere i kurset vårt. Her er det derimot ikke snakk om at de ansatte skal være med på scenen på noen som helst måte, det er vi, kursholderne, som skaper situasjonene, og deltakerne som skal se på og kommentere, sier Kvernbergh beroligende. Han forteller at de benytter metoden med såkalt forum-teater, hvor typiske situasjoner settes på spill. Her speiles bedriftens egen hverdag. Deltakerne blir trukket inn som interagerende betraktere, og får se situasjoner de kjenner seg igjen i – fra flere sider, og på trygg avstand.

            Denne metoden bruker Kulturkompaniet til spesialtilpassete kurs innen personlig sikkerhetsinvolvering, kvalitetssikring, HMS, rollemodellkurs, presentasjonsteknikk og ledelsesutvikling.

baker_sola_11[1]_450x300.jpg

LØFT hverandre

            Kursene er utviklet med bakgrunn i flere pedagogiske retninger. Forumteater er nevnt, dette bygger på metodikken til Augusto Boal. I tillegg brukes teorier fra pedagog og psykolog John Dewey (Learning by Doing and Reflection) og teorien til psykolog Gro Johnsrud, kalt LØFT. Prinsippet bak LØFT går ut på at atferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg. Derfor fokuseres det heller på det man ønsker, fremfor det man ikke ønsker. Her jobbes det med individet i stedet for systemet, og man lærer at det bak ethvert problem ligger en drøm, eller et ønske om forandring.

            ­- En enkel øvelse for å illustrere dette, er å ta et A4-ark og brette det i to på langs. Skriv på venstre siden et problem du opplever i hverdagen i jobben. Eksempelvis 'Jeg tjener for lite', foreslår Kvernbergh.  ­- På høyre siden skriver du motsatsen 'Jeg tjener godt'. Riv så arket i to, krøll sammen og kast den venstre delen. Du sitter igjen med den positive siden. Du fjerner sutringen, og sitter igjen med ønsket. Bak sutringen ligger det egentlig et ønske! Dette handler om å bruke empati. Slik får vi folk til sette ord på hva de ønsker, og hva som er bra. Det fjerner sutrekulturen. For en ansatt er det lettere å få gjennomslag ved å si 'Jeg ville blitt veldig glad for 5000 kr mer i måneden', enn ved å sutre.

            I tillegg hjelper løsningsfokusert metodikk med å se utveier, i stedet for å grave seg ned i problemer. Kvernbergh forteller at nyere forskning har vist at vi lærer 4 ganger så fort av å studere hva vi får til og hvorfor.  ­- Det blir mer av det vi snakker om. Vi har alle et aktivt valg. Det ligger en helt annen energi i å snakke om hva du ønsker mer av, og du sårer ikke folk så lett, forteller Kvernberg. Sårete mennesker er dessuten vanskeligere å samarbeide med. Han understreker også at ros styrker immunforsvaret, mens kritikk kan føre til det motsatte, - nemlig dårligere helse. Det er altså flere gode grunner til å 'ta folk i å gjøre noe bra'!

Øvelse:

Et praktisk råd til ledere som syns ansatte sutrer for mye: Forsøk å oversette klager til ønsker.

Hva vil de egentlig ha? Hva mangler? Hva kan du gjøre?

Læringspunkter:

  • Fokuser på det dere får til, da lærer dere 4 ganger så fort.
  • Adferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg.

Espen portrett, Ruinkirka_450x300.jpg

Økt fokus gir mindre overblikk

Når noen trenger hjelp til implementering av systemer, vil forbedre kommunikasjonen i ledergruppa, eller kanskje sliter med et arbeidsmiljøproblem, gjør Kulturkompaniet først grundig research. Kvernbergh forteller at det er viktig å finne ut om kunden egentlig trenger dem – og klargjøre premissene. ­- Vi leverer ikke vanlige konsulenttjenester, men setter i gang prosesser som kan ta fra to timer til et halvt år. Vi får også kunden til å spissformulere mandatet: Er det din lederstil som er problemet? Høyt sykefravær? Eller kanskje HMS-systemet? Oppdraget får vi ofte av en leder. Det er ikke gitt at lederen beskriver virkeligheten slik den er, men kanskje slik de ser den. Vi må kvalitetssikre informasjonen, ved å ha en åpen kommunikasjon med de ansatte. Har vi ikke det, er det ikke sikkert vi skal jobbe sammen, sier han.

            På selve kurset jobber de først med å etablere en felles kommunikasjonsplattform, og trene på perspektivskifter. – Jo dypere vi graver oss ned i en problemstilling eller en oppgave, jo vanskeligere blir det å se helheten, og til å se ting fra en annens vinkel, sier Kvernbergh. Deltakerne får også se hvor forskjellige assosiasjoner vi alle har til enkle, nøytrale ord – og dermed hvor forskjellig den samme setningen oppfattes avhengig av hvem som hører den.

            ­- Vi skjønner etterhvert, at ved å snakke med andre og hente kunnskap hos kolleger, kan løsningen på eget problem ofte løses kjemperaskt. Dette er lett å glemme i hverdagen, fordi vi har så fokus på vårt eget, sier Kvernbergh. ­- I tillegg er det veldig lett å gå i bekreftelsesfella, som vi kaller det, vi ser og hører best det som bekrefter våre egne oppfatninger.

Læringspunkter:

  • For nært fokus fører til at helhetsbildet glipper, og vanskeliggjør andres perspektiv.
  • Bekreftelsesfella: Du har lett for å bare legge merke til det du allerede vet og mener er rett.

Teater på to minutter

Det kan være vanskelig å se for seg akkurat hvordan et slikt kurs gjennomføres, og vi ber derfor Kvernbergh ta oss igjennom prosessen, skritt for skritt.

            ­- Selve teaterstykket, om vi skal kalle det det, skreddersys til hvert kurs med utgangspunkt i bedriften, forteller Kvernbergh.  ­- Historien og omgivelsene blir gjenkjennelige, men satt til en hverdag litt utenfor bedriften, så deltakerne får det på noe avstand, fortsetter han.  ­- Hvis for eksempel Kaffebrenneriet her hadde problemer med sur kaffe og trengte hjelp fra oss, hadde vi kanskje lagt det til en konkurrent, som Waynes Coffee, eller enda bedre, til en hotellkjede. Det skal være realistisk, men ikke kjennes personlig, forklarer Kvernbergh. Han gir også et eksempel på hvordan dette kan arte seg:

            ­- En kursholder, som jeg pleier å være, guider deltakerne igjennom teateret og forklarer hva som skal skje. Selve historiene spilles ut av to-tre profesjonelle skuespillere. Kursholderen introduserer først bedriften og forteller litt om menneskene vi skal møte. Så settes spillet igang, og skuespillerne går på. Som kursholder stopper jeg dem veldig fort ved å si FRYS. Da står skuespillerne i frys, og jeg spør deltakerne: Hva er førsteinntrykket ditt av karakterene? Slik blir vi kjent med karakterene, og vi lærer at man kun bruker 10 sekunder på førsteinntrykket. Du vet det, at ordet respekt er fra latin, re-spekt betyr å se en gang til, sier Kvernbergh.

            ­- Så fortsetter vi spillet. Litt avhengig av type case, og hva vi ønsker å oppnå, stopper vi kanskje spillet igjen for å si: Hva skjer egentlig nå? Slik illustreres poengene. Situasjonen ender i en konflikt, den er gjerne eskalert og satt litt på spissen. Det er jo teaterets natur – kjernen i drama er en konflikt som skal løses. Noe som går igjen er misforståelser, vi snakker forbi hverandre. Vi tolker og tenker. Isteden for å spørre og forsikre meg om hva du har ment, så antar jeg, og går videre. Noen ganger får det små konsekvenser, andre ganger gigantiske.

            Kvernbergh gir et eksempel fra oljebransjen, hvor man måtte skifte 3000 muttere på en plattform fordi en ingeniør kommuniserte feil materiale - han antok at det skulle være som forrige gang han bestilte. Mutterne i seg selv var ikke dyre å bytte, men å stenge plattformen i et eller flere døgn for å skifte dem, kostet millioner.

            ­- 'Assumption is the mother of all fuckups'. Det er et uttrykk å merke seg, sier Kvernbergh.

Åpne spørsmål

Etter det lille teaterstykket er ferdig, får deltakerne oppgaven med å formulere hva hovedproblemet til karakterene er, og hva slags råd man burde gitt dem. Kanskje spilles situasjonen igjen, og fryses. Deltakerne får beskjed om å forestille seg tablået som en tegneserie, med tomme tankebobler over hodene på skuespillerne. Hva står det i disse? Hva tenker egentlig karakteren her? Etter dette får man møte skuespillerne i rolle, og stille karakteren spørsmål.

            ­- Vi fokuserer på viktigheten av å stille spørsmål, spesielt åpne spørsmål. Det åpner opp for dialog. Deltakerne får stille alle spørsmål de vil om hvorfor karakterene gjorde slik, hvem de er, hva de liker, hvordan de gjør ting og så videre. Dette for å skjønne årsaker, men også for å leke med sympatier og antipatier, og finne ut av flere sider ved personen. Senere kan vi kanskje jobbe mer med tematikken i grupper eller dialogsform, for å få hjelpe karakterene med konkrete råd til hva de kan gjøre annerledes. Når vi da gjør en reprise, får deltakerne være regissører. Vi reiser tilbake til situasjonen vi har sett. Hver gang en av karakterene gjør noe vi er misfornøyde med, roper vi STOPP! Så gir vi dem råd: Kanskje kan du si dette istedenfor, du kan smile, hilse, eller lignende. Våre skuespillere er trent i både å ta imot kritikk og i å overdrive reaksjoner for å skape litt humor, så dette kan ofte bli ganske morsomt.

Etterpå reflekterer vi over hva har vi lært i dag, og hva kan vi ta med oss tilbake til egen hverdag.

            Erfaringen etter 20 år med kommunikasjonstrening, har vist Kvernbergh og kollegene en interessant bieffekt. Selv om målet med kurset er å få ned antallet innrapporterte sikkerhetsbrudd, uønskede hendelser eller generelt øke kvaliteten i alle ledd, får man et bedre arbeidsmiljø på kjøpet.

            ­- Folk snakker sammen og lærer av hverandre, sier Kvernbergh. Bunnlinja i enhver bedrift er jo på mange måter summen av vår felles kunnskap.

Det er faktisk så enkelt.                       

Prinsipper å ta med seg:

  • Bruk åpne spørsmål.
  • Skift perspektiv ofte.
  • Klagemål er ofte brutte drømmer. Oversett klagemål til ønskemål.
  • Husk at andre ALLTID assosierer forskjellig enn deg!
  • 'Assumption is the mother of all fuckups'! Ikke tolk og tenk, men SPØR.

Fakta:

John Dewey: Amerikansk filosof og psykolog. Kjent for prinsippet 'learning by doing'. Utgivelsene Democracy and Education, og Experience and Nature er mest kjent. Disse understreker viktigheten av at individet og samfunnet ikke kan sees uavhengig, og at all utdanning innebærer kritisk tenkning etter tilegning av fakta.

Gro Johnsrud: Norsk psykolog, utviklet prinsippet LØFT (Løsningsfokusert tilnærming til endringsarbeid). http://loft-instituttet.no/. Johnsrud er også mor til toppidrettsutøver Martin Johnsrud Sundby – første norske herrelangrennsløper som har vunnet Tour de Ski.

Forumteater: Utviklet av brasilianske Augusto Boal. Denne teatermodellen leverer ikke et ferdig stykke når publikum ankommer, men forestillingen skapes sammen med publikum. ”De undertryktes teater: Når tilskuer blir deltaker.” Augusto Boals metoder og praksis. Arne Engelstad, 2011

Kulturkompaniet holder til i Stavanger, og drives av Ole Petter Sollesvik.

www.kulturkompaniet.no

Tekst: Cecilie Mossige