Nye samarbeidsformer i maritim industri

Norsk maritim industri er verdensledende på mange områder. Selv om vi innen skipsfart har generasjoner med erfaring i å operere internasjonalt, er internasjonal virksomhet en relativ ny erfaring for mange landbaserte bedrifter.

I løpet av en generasjon har bildet endret seg: Fra å betjene lokale kunder, er det nå det globale markedet som gjelder. En slik omstilling stiller krav til kulturforståelse.

  • I hvilke grad er norske maritime bedrifter i stand til å forstå og tilpasse seg de kulturer man opererer i?
  • I hvilken grad er man i stand til å se seg selv i speilet og reflektere rundt hvordan andre ser på norsk forretningskultur? 

Dette er grunnleggende spørsmål som enhver som reiser ut på vegne av en norsk bedrift bør stille seg. Det er også spørsmål de som blir ved hjemme ved hovedadministrasjonen bør stille seg. På den måten kan man få en god dialog mellom de som er ute og de som er hjemme, og sikre seg at hele organisasjonen får en felles forståelse for hvor krevende det er å jobbe internasjonalt.

Hvordan vi oppfattes i møte med verden

På bakgrunn av intervjuer med ikke-norske ansatte som jobber internasjonalt for norske bedrifter med tilknytning til norsk maritim industri, kan vi formulere ti teser om hvordan utlandet oppfatter norsk forretningskultur.

Tese 1: Norsk forretningskultur er omsorgsfull

“Norwegians are caring”, sa en i Litauen, og med mente han at norske ledere har omsorg for sine ansatte, også ute i verden.               

Tese 2: Norsk forretningskultur er også konsensussøkende

Denne omsorgen gir seg også uttrykk at norske ledere ofte søker konsensus, eller som en annen i Litauen sa: “Norwegians say: ‘Let’s talk. Let’s reflect’. Lithuanians say: ‘Let’s act’”.

Tese 3: Norsk forretningskultur er preget av beslutningsvegring

Prisen vi betaler for denne omsorgen og konsensustenkningen, er at mange oppfatter norske ledere som å være redd for å ta beslutninger: “Someone needs to make the final decision; otherwise sometimes decisions could not be made at all”, hørte vi også i Litauen

Tese 4: Norsk arbeidskultur oppheves av ferieloven!

Myke verdier gir seg utslag i at norske ledere verdsetter fritid og ferier høyt, mener mange, som i Brasil:  “When we asked them what to do with the broken equipment, they said that they could not answer us due to vacation!”

Tese 5: Vi er god på flate organisasjoner og prosjektorganisering

Flat organisering gjør at mange mener nordmenn er gode på prosjektorganisering. “You have taught us how to work in projects”, sa de i Brazil.

Tese 6:… men nordmenn forstår ikke hierarkiske strukturer

Erfaringer fra flat organisering gjør imidlertid at mange opplever norske ledere som svake i mer hierarkiske situasjoner. “If you are too modest as manager, the Lithuanians will not respect you”, sa en i Litauen.  I Brasil sa en annen: “We don’t like the matrix. There should be only one Boss”

Tese 7: Vi er treige til å ta beslutninger, men forstår ikke selv at ting tar tid

I Kina fikk vi høre at norske ledere ofte er utålmodige: “Norwegian companies often do not think long-term, and they do not use the networks for what they are worth”. I Brasil sa de: “Brazilians love small talks before the meeting starts”.

Tese 8: Norsk arbeidskultur er preget av høy kompetanse

Tross våre hjemlige bekymringer over norsk utdanningsnivå, oppfatter store deler av verden at vi har et fortrinn i høy kompetanse. “To me it was a surprise that they did not have a problem to read the drawings”, sa en i Brasil, og mente at kompetansen var så innebygd i erfaringene at en god skipsbygger ikke trenger detaljerte instrukser.

Tese 9: … men vi forstår ikke alltid at andre også kan ha det

At vi er gode på mange områder kan lett føre til at man ikke ser at også andre er gode. “They should have sent people here to learn”, sa en i Brasil.

Tese 10: Norsk arbeidskultur er etnosentrisk

Omverden oppfatter ofte at vi nordmenn tror vi vet best om alt. Vi er etnosentriske i betydning av at vi vurderer andre kulturer på grunnlag av at vi mener vår egen er best. “We report, but they do not listen”, sa en i Brasil om nordmenn. I Shanghai sa en annen “Norwegians think they understand China, but they don’t”.

Tekst: Professor Rolv Petter Amdam, ved Handelshøyskolen BI. BI Business Review er Handelshøyskolen BIs digitale kanal for faglig formidling (forskningskommunikasjon)