Opplever du personer uten formelt lederansvar som opptrer styrende på arbeidsplassen?

Du er ikke alene. Slike mennesker finnes i de aller fleste sammenhenger. På jobb, skole og i vennegjengen er det ofte en person som er lederen og som de andre følger uten noen spesiell grunn. På arbeidsplassen kan det ofte være en person uten formell tittel eller status, men som likevel har stor innflytelse og betydning i organisasjonen. Det er dette vi kaller for en skjult eller uformell leder.

I forbindelse med en oppgave jeg skrev for en tid tilbake, spurte jeg en rekke personer om de kjente noen på sin arbeidsplass som kunne karakteriseres  som en uformell leder. Samtlige svarte ja og fortellingene om de uformelle lederne er mange. Jeg har derfor inntrykk av at veldig mange kjenner seg igjen i beskrivelsen av en uformell leder, men det er likevel ikke et mye omtalt tema, spesielt ikke i norsk sammenheng.

Selv om det ikke er skrevet mye om uformell ledelse, er det tydelig at det eksisterer på svært mange ulike arbeidsplasser og at mange kjenner seg igjen i dette. Men hva er det egentlig med de uformelle lederne som gjør at de blir sett opp til og lyttet på av de andre medarbeiderne? Hvorfor tillater vi uformell ledelse på arbeidsplasser og i organisasjoner? Og hva skjer dersom den uformelle lederen blir for dominerende ovenfor andre medarbeidere eller den formelle lederen?

Spørsmålene kan virke enkle, men likevel er de vanskelig å besvare. I forbindelse med den tidligere nevnte oppgaven, forsøkte jeg å finne svar på noe av dette. Det jeg kom frem til gjennom en kvantitativ undersøkelse var at mange opplevde uformell ledelse som et positivt fenomen i sin organisasjon. Mange mente at den uformelle lederen hadde stor kunnskap, var innflytelsesrik, lett å prate med, var til å stole på, var lojal og fungerte som en talsmann for sine medarbeidere. Selv om mange mente at det var positivt med uformell ledelse, var det også en del personer som hadde et negativt syn på det. Det kom frem at flere syntes den uformelle lederen kjefter, blir sint, er dominerende, ydmyker kollegaer, er vanskelig å snakke med og at medarbeiderne ikke tør å si den uformelle lederen i mot. Kort sagt skapte den uformelle lederen et dårlig arbeidsmiljø for mange.

Uavhengig om man har et positivt eller negativt syn på uformell ledelse, vil man kunne være enige om at den uformelle lederen besitter en form for makt i organisasjonen. Makt oppleves av mange som et negativt uttrykk, men kan også brukes i positiv forstand. Dersom den uformelle lederen for eksempel besitter stor kunnskap og deler denne med sine medarbeidere, vil man kunne si at han har en positiv form for makt. Velger han i stede å sitte på denne kunnskapen selv og bruke den for å trykke ned sine medarbeidere, vil det kunne ses på som negativt bruk av makt.

En uformell leder som utøver makt på en negativ måte vil kunne oppleves som ubehagelig for de personene som blir utsatt for dette. Det at den uformelle lederen i tillegg har stor grad av innflytelse vil kunne forsterke følelsen av det negative for de som blir utsatt for maktmisbruk. For de som ikke blir utsatt for maktmisbruket vil det derimot kunne være en fordel at den uformelle lederen har stor grad av innflytelse, ved at de kan oppleve at han tar deres parti og de dermed får gjennom sine synpunkter. Hvordan den uformelle lederen bruker sin innflytelse er altså avgjørende.

For å unngå at en uformell leder blir skadelig eller destruktiv for arbeidsmiljøet, vil det være viktig å kunne avdekke hvilken påvirkning den uformelle lederen har på arbeidsplassen. Veien til suksess vil være å gjøre den uformelle lederen bevisst sin innflytelse på arbeidsplassen. Her er det viktig at den uformelle lederen får mulighet til å kunne være en fungerende forhandler som ser både ledelsen og medarbeiderne sitt synspunkt og jobber for begge parter.

TEKST: Ratka Singstad

RATKA 2.jpg

LES OGSÅ:

Layout 1