Ung leder med suksess
Leif Holst-Liæker er opprinnelig fra Hosle i Bærum. Men allerede ved inngangen til videregående skole valgte han annerledes enn sine venner. Han sto over Eikeli skole og valgte økonomisk linje på Oslo Private Gymnas. Derfra bar det inn i Gardens Jegertropp, og det var her han hadde sin første erfaring som leder.
En grusom opplevelse
-Militæret er muligens den beste lederutdanningen jeg har hatt, og jeg ville ikke vært den foruten. Herfra har jeg gode erfaringer, og har med meg den læresetningen jeg fortsatt leder etter – hvor, hvorfor og hvordan. I Gardens Jegertropp handlet det om praktisk lederskap. Jeg skulle lede en gruppe på 7-8 mann, som alle var i samme båt og like uerfarne både med militæret og lederskap. Her var det å hente frem sine eventuelle naturlige lederegenskaper og autoritet. Men vi hadde en ukes intensivkurs, og noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg var en utmarsj over to dager. Offiseren som ledet utmarsjen hadde full oversikt over alt som skulle foregå underveis. Vi andre visste absolutt ingenting. Vi ble ikke fortalt når vi kunne vente å spise, når vi skulle raste, hvor vi skulle, hva som skulle skje underveis, hvor langt vi skulle gå, når vi skulle avslutte for dagen – eller hvorfor vi i det hele tatt var på utmarsj. Vi visste absolutt ingenting, og fikk ingen informasjon i det hele tatt. Det var et par grusomme døgn. Det føltes fullstendig meningsløst, og ble en meget sterk vekker – som har brent seg fast i hjernebarken min. Her fikk jeg et krasjkurs i hva kommunikasjon betyr, hvor viktig det er å kommunisere og informere for å bringe frem det beste av ytelse i mennesket. Vi fikk bokstavelig talt kjenne på kroppen og i sinnet hvor viktig det er å informere om hvor vi skal, hvorfor vi skal dit og hvordan vi skal nå målet. Altså min lille læresetning, som er så viktig for min ledelsesfilosofi og form for lederskap, sier Leif Holst-Liæker.
BI og McKinsey
Fra militæret gikk turen til BI, som så mange andre unge. Leif gikk hele løpet i Norge bortsett fra et halvt år ved City University i London, og kom ut på andre siden som siviløkonom. Han fikk sin første jobb i McKinsey & Co hvor han var i fire år, fra 2003 til 2007.
-Det var uhyre lærerikt, og jeg fikk et solid grunnlag for min lederrolle i dag. Som rådgiver i McKinsey kommer du tross alt i kontakt med de største selskapene i Norge og i verden forøvrig, får svært god innsikt i hvordan disse drives. Jeg gikk gradene som alle andre, fra ung analytiker og juniorkonsulent til seniorkonsulent og prosjektleder. Jeg var med på alt fra snuoperasjoner, fusjoner og vekststrategier til å løse klimaproblemer. Her fikk jeg muligheten til å lede mer spesifikke prosjekter med mindre team på 2-4 mennesker. Dette var svært takknemlige lederjobber. Her var alle i overkant motiverte, så det handlet selvfølgelig minimalt om å motivere, men langt mer om å styre gruppen mot problemløsning med meg som leder og coach, forteller Leif, som etter fire år hos McKinsey tok skrittet over i det private næringsliv da han søkte seg inn hos Bertel O. Steen.
Finansdirektør
-Fra McKinsey hadde jeg med meg solid erfaring og god ballast til å takle stillingen innenfor strategi og forretningsutvikling hos Bertel O. Steen. Fortsatt hadde jeg intet personalansvar, men vi jobbet i grupper og jeg fikk god erfaring med teamarbeid og fordeling av ansvar, og en gradvis overgang til en selvstendig lederstilling gjennom en stabsfunksjon mot ulike problemstillinger. Spesielt da Bertel O. Steen kjøpte opp selskapet A-K maskiner og jeg måtte ta rollen som finansdirektør noen måneder. Det var midt under finanskrisen og litt hurramegrundt! Men det var virkelig ekstremt lærerikt å få med seg en slik setting hvor du blir kjent med arbeid under en krise, sier Holst-Liæker, som på det tidspunktet likevel ikke var sikker på om han hadde ledermateriale i seg.
Lekt med tanken
-Jeg har for så vidt alltid gått med tanker om ledelse – hva det innebærer og om jeg har det i meg. Min far var leder, og jeg kunne se hvor godt han trivdes med det – hvilken passion han ledet med og hvor gøy han hadde det. Det var selvfølgelig motiverende og inspirerende. Men også jeg hadde vokst opp med bildene av sterke og utadvendte ledere som Petter Stordalen og Bjørn Kjos i mediebildet. Derfor hadde jeg en litt forskrudd forestilling om at det var slik en leder skulle være – selvsikker, kraftfull, veltalende og medieeksponert. Og der var ikke jeg.
Tok steget fullt ut
-Likevel takket jeg ja da jeg fikk sjansen til å ta over som leder for Viking Fottøy AS. Jeg liker utfordringer, og timingen var god. Jeg tok over i mai 2010, og selskapet, som er eid av Bertel O. Steen, var på vei ut av finanskrisen. Stemningen var optimistisk, og motivasjonen god, så det var faktisk lettere å ta over, og lettere å være leder enn jeg hadde trodd, smiler Leif.
-Men jeg er ung, og jeg hadde verken bransjekunnskap, eller erfaring med salg og markedsføring. Men på mange måter tror jeg det var en fordel. Da ble jeg tvunget til å spille på og med kompetansen rundt meg. Og den er det mye av her i huset. Jeg er yngstemann i Viking Fottøy, mens enkelte har vært her i 40-50 år. Bedriften ble etablert i 1920, har i dag 50 ansatte fordelt på kontorer i Norge, Finland, Sverige, Danmark og Tyskland og omsatte i fjor for 343 millioner kroner. Produksjonen vår, som i stor grad består av gore-tex sko og støvler for voksne og barn, og slagstøvler, foregår i Kina og Vietnam. Vi har en ekstremt lang verdikjede fra design og produksjon til frakt, lagring, markedsføring og salg i fem forskjellige markeder. Derfor er mine dager svært variable, utfordrende og spennende.
Hvor, hvorfor og hvordan
- De ansatte har vært gjennom eierskifter flere ganger og er vant til organisasjonsendringer. Derfor ble jeg tatt godt imot selv om jeg er ung. Jeg har ikke gjort mange endringer i ledergruppen, og leder gjennom denne, hvor det sitter mange dyktige og erfarne folk. Selskapet styrer i riktig retning og lever av kompetansen som har sittet her i en mannsalder. Viking Fottøy er knallgode til å lage sko. Derfor er det for meg som leder viktig å spille videre på dette.
For at jeg skal få feedback på det jeg gjør som leder, og for å forstå kulturen og kjenne på stemningen i selskapet, har vi innført et verktøy vi kaller energimålinger. Dette er et enkelt skjema som alle i selskapet må fylle ut to ganger i året. Her måles i hvilken grad de ansatte har interesse for den jobben de gjør, har de ressurser som er nødvendige for å gjøre jobben ordentlig, har den nødvendige kompetanse, får de nødvendige tilbakemeldinger, får positiv oppmerksomhet og har muligheten til å videreutvikle seg.
Ledelse handler jo i stor grad om å lede mennesker. Jeg har personalansvar for 50 individer som skal jobbe sammen for bedriftens beste og fungere i stillingen sin, alle med forskjellig bakgrunn, utgangspunkt og forventninger. Da er det viktig at jeg vet litt om hvordan de har det her på arbeidsplassen – og for så vidt på hjemmefronten. Jeg må bry meg om mine folk. Mennesker er jo ikke mennesker bare på jobben. Derfor er det viktig at ting legges til rette for hver enkelt slik at alle fungerer optimalt både her i lokalene og ellers. Da må jeg være flink til å lytte og plukke opp signalene, sier Leif.
-Og jeg er nok absolutt flinkere til å lytte enn til å snakke, som også falt i god jord her. Jeg er en moderne leder i den forstand at jeg leder med åpen dør. Her kan alle stikke innom hvis de vil ha en liten prat med sjefen! Min forse som leder tror jeg må være evnen til å skape felles forståelse og eierskap til mål og visjoner. Jeg tok med meg min læresetning fra militæret da jeg gikk inn i stillingen – hvor, hvorfor og hvordan, og bruker denne i kommunikasjonen rundt strategi og fremdrift. Det er viktig for meg at hele ledergruppen, og medarbeiderne ellers, er med på å bestemme hvor vi skal med selskapet, hvorfor vi skal dit, og drøfte hvordan vi skal nå det målet. Jeg liker å få alle sider ved en sak belyst, få argumentene opp på bordet, diskutere, for så å bli enige. For meg er det viktig å alltid skape klarhet rundt avgjørelser slik at vi drar i riktig retning - sammen.
Skjærer gjennom
-Jeg er ikke typen som trer avgjørelser ned over hodet på medarbeiderne og krever resultater over natten. Jeg tror mer på å skape gode og tydelige rammebetingelser gjennom samarbeid for deretter å gi en stor grad av frihet i gjennomføringen. Jeg er vel mer en type leder som søker konsensus, om enn ikke så ille som i Sverige, ler Leif. – Er det nødvendig, så viser jeg styrke og skjærer gjennom for å komme videre. Heldigvis tok selskapet en del tøffe valg gjennom finanskrisen som bærer frukter nå, så de endringer som er gjort etter min inntreden er mer for justeringer å regne. Mine medarbeidere er endringsvillige og positive, noe som er svært inspirerende.
Kona som mentor
-Å lede denne bedriften, med så mange flinke og motiverte mennesker er veldig morsomt. Jeg har en ekstremt varierende arbeidsdag, lærer noe nytt hver dag, og gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Jeg får også reist en god del, hovedsakelig mellom våre markeder her i Europa, men også til Kina og Vietnam. Dette er nok den største belastningen for familien, men jeg er flink til å være hjemme når jeg er hjemme. Jeg leverer vår 15 måneder gamle sønn i barnehaven om morgenen og prøver alltid å være hjemme senest ved 17-tiden. For at jeg skal fungere 100 prosent i jobben som leder må jeg fungere like godt på hjemmebane. Det gjelder jo de fleste av oss. Og min kone Martine er min beste mentor og coach. I den tiden jeg har vært leder har jeg i større grad enn tidligere tatt opp jobbrelaterte problemstillinger med henne over middagsbordet. Hun er flink til å analysere problemstillinger og komme med viktige og riktige innspill. I tillegg har jeg sparret mye med min styreformann Håkon Nygård, som har 25-års jubileum i Bertel O. Steen i år, og som er en erfaren og dyktig leder og god venn – og en viktig mentor og sparringspartner for meg. Som nyansatt leder er det viktig å trekke veksler på erfarne mennesker og ikke tro at du kan klare alt alene til en hver tid. Lederskap er en sammensatt og vanskelig øvelse med et stort islett av psykologi og sunn fornuft. Krevende, ja, men du verden så inspirerende og morsomt, smiler Leif Holst-Liæker.
Tekst: Terje Myklebost
Foto: Ingar Næss, studiof2
