Viktige endringer i skatte og avgiftslovgivningen
Skatteloven § 2-15 annet ledd endres, slik at den også omfatter gjenlevende samboer som overtar boet etter avdød samboer i uskifte. Også § 15-4 femte ledd om personfradrag endres slik at gjenlevende samboer behandles likt med gjenlevende ektefelle.
For formuesligningen betyr dette at gjenlevende samboer blir lignet for hele det uskiftede boet, sammen med evt formue som faller utenfor boet.
For inntektsligningen betyr dette at avdødes inntekter i dødsåret må fordeles etter inntektenes nærmere tilknytning. Avkastning tilknyttet avdødes andel av eiendelene som gjelder tiden før dødsfallet, kan lignes særskilt på avdødes hånd. Det samme gjelder avdødes arbeids- og personinntekter. Annen inntekt, bl.a avkastning etter dødsfallet av eiendelene i uskifteboet, lignes hos gjenlevende samboer.
For årene etter dødsfallet blir gjenlevende samboer lignet for all inntekt unntatt avkastning i evt særskilt dødsbo utenfor uskifteboet. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2009.
Fastsetting av ligningsverdi for boliger leid ut i næring:
Departementet foreslår at ligningsverdien på boligeiendommer som leies ut i næring skal klassifiseres slik at denne typen boliger fastsettes tilsvarende boliger som leies ut utenfor næringsvirksomhet (sekundærboliger).
Dette betyr at ligningsverdi på boligeiendommer som leies ut i næring ikke skal fastsettes ut fra faktisk utleieverdi, men skal fastsettes ut fra registrerte omsetningspriser, areal, geografisk beliggenhet og boligtype, tilsvarende boliger som leies ut utenfor næringsvirksomhet.
Både regelen om fastsettelse av ligningsverdier for næringseiendom og sekundærboliger er ment å ligge på ca 40 % av markedsverdien for eiendommene. Grensen for når skattyter kan kreve ligningsverdien nedsatt er også den samme for begge regelsettene, dvs 60 % av markedsverdi.
Bakgrunnen er forenklinger i det administrative arbeidet. Endringen er foreslått trådt i kraft med virkning fra inntektsåret 2010.
Rederiskatt:
Det er foreslått en frivillig oppgjørsordning som går ut på at rederiene kan velge en endelig skattlegging av den latente skattegjelden som er opparbeidet innenfor rederiskatteordningen frem til 2007. Ordningen gir en nominell skatt på ca 6,7 % av ikke skattlagt kapital.
Rederier som ikke velger denne oppgjørsformen, fortsetter å ha den latente skattegjelden stående i basisordningen. I så fall vil skatten påløpe ved utdeling av aksjeutbytter mv, eller dersom rederiet trer ut av rederiskatteordningen.
Departementet foreslår en ny rekkefølgeregel slik at utbytter mv blir skattlagt i rederiet så lenge rederiet har igjen latent skattegjeld. Dette innebærer at nye, skattefrie skipsfartsinntekter ikke kan tas ut av rederiet før gammel latent skattegjeld er gjort opp i basisordningen.
Departementet foreslår en innføring av krav til minste andel realkapital i rederier som har igjen latent skattegjeld fra før 2007.
Departementet foreslår endringer knyttet til forbudet mot å yte lån til og stille sikkerhet til fordel for nærstående selskap som har igjen latent skattegjeld fra før 2007. Et unntak foreslås slik at disse selskapene gis anledning til å motta konsernbidrag fra selskaper utenfor rederiskatteordningen.
Petroleumsskatt:
Regjeringen foreslår å innføre en regel som pålegger oljeselskapene å gi ligningsmyndighetene opplysninger om salg av gass utvunnet på norsk kontinentalsokkel. Utfyllende regler om innholdet i opplysningsplikten foreslås fastsatt i forskrift.
Kompensasjonsloven
Regjeringen forslår at alle som har rett på kompensasjon etter lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner mv må levere kompensasjonsoppgave elektronisk. Det vil altså ikke lenger være mulig å levere oppgaver på papir. Foruten kommuner og fylkeskommuner mv gir loven hjemmel til å yte kompensasjon for merverdiavgift til visse private og ideelle virksomheter. Kommuner og fylkeskommuner kan i dag bare levere oppgaver elektronisk via Altinn, mens de private og ideelle virksomhetene kan levere oppgavene på papir. Etter Regjeringens forslag må alle kompensasjonsberettigede levere oppgavene elektronisk via Altinn fra og med 1. januar 2011.
Merverdiavgiftsloven
Det er foreslått en rekke endringer i merverdiavgiftsloven, men det gjelder oppretting og presiseringer av lovteksten og innebærer ingen store loveendringer.
Imidlertid har Regjeringen tidligere, 30. april i år, lagt frem et forslag om nye merverdiavgiftsregler på kultur- og idrettsområdet.
Fra 1. juli 2010 skal det beregnes 8 % mva av billetter eller formidler av billetter til museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Omreisende tivolier skal fortsatt være unntatt mva. Guidetjenester er også fortsatt unntatt mva, men regjeringen har varslet at de vil komme tilbake til saken ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011.
Videre blir det avgiftsplikt på billettinntekter til idrettsarrangement for aktørene i de to øverste divisjonene i fotball for menn og øverste divisjon i ishockey for menn samt aktører som gjennomgående har minst tre millioner kroner i billettinntekter i løpet av en 12 måneders periode. Formidling av billetter til idrettsarrangementer vil også bli avgiftspliktig.
De som har solgt billetter, sesongkort, årskort og lignende som gjelder for perioden 1. juli til 31. desember 2010 og som har solgt billettene før lovvedtaket treffes skal ikke etterfakturere med merverdiavgift.
Betaling for adgang til treningsstudioer, golf, bowling og svømmehaller mv. vil fortsatt være unntatt mva.
Reglene er omtalt i lovforarbeidene Prop. 119 LS (2009-2010).
For flere detaljer: http://statsbudsjettet.no/upload/Revidert_2010/dokumenter/pdf/prop_l_2010.pdf
Tekst: Kristian Skibenes, siviløkonom i revisjonsavdelingen i BDO Noraudit og Trond-Morten Lindberg, partner i revisjons- og rådgivningsselskapet BDO Noraudit Oslo DA
