Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
arrow_upward
Four businesspeople in a boardroom smiling
404

Four businesspeople in a boardroom smiling Monkey Business Images

VERDEN SER TIL NORGE

kjønnskvotering til styreverv

Jeg befinner meg nå i Tyskland – omtrent det eneste landet i Vest-Europa som ikke er i ferd med å innføre en lovregulert kvoteringsordning for kvinner i styrer. Når jeg nå tar temperaturen på diskusjonen i Tyskland, regner jeg med at en kvoteringsordning vil bli vedtatt av den tyske forbundsdagen i løpet av høsten. Nå ser tyske aktivister til Norge. Noen svartmaler den norske loven, mens andre maler situasjonen rosenrød. Mange lurer på hvem ”gullskjørtene” er, og i går holdt jeg et foredrag i Dortmund om ”Goldröcke und Geldsäcke” (gullskjørt og pengesekker).

Styremedlemskap som levebrød

Jeg prøver å bli kjent med ”gullskjørtene”. De norske ”gullskjørtene ” er rundt tjue kvinner som har styreverv i de norske ASA-selskapene som levebrød. Dette er en gruppe kvinner med topp utdannelse og høye ambisjoner. I løpet av de siste årene har de tatt knekken på ”gutteklubben grei”, dvs menn som er uavhengige styremedlemmer i ASA-bedrifter. I norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES) settes det som et krav at styrene skal ha diverse utvalg og komiteer, og et visst antall av medlemmene i disse utvalgene skal være uavhengige. Et uavhengig styremedlem skal verken ha tilknytning til bedriftens ledergruppe, til særskilte eiergrupper eller til ulike eksterne aktører. ”Gullskjørtene” tilhører denne gruppen, og antall menn som uavhengige styremedlemmer har raskt sunket. Flertallet av menn i styrene har ofte en eller annen tilknytning (finansielt eller psykisk) til bedriftens ledergruppe, til en eiergruppering eller til viktige eksterne aktører. Disse ”viktige” mennene har det vært vanskelig å erstatte, og da er det stort sett de uavhengige posisjonene som gjenstår for kvinnene. Flertallet av mennene i ASA-styrene representerer investorer (”Geldsäcke”) og er ikke lenger uavhengige. Er dette positivt eller negativt?

Politiker og prostituert

Skal jeg føle meg som en prostituert? Jeg har blitt kontaktet av et stort antall journalister fra nesten hele verden. De vil ha opplysninger og vurderinger knyttet til den norske loven om kjønnsbalanse i styrer. Det er spennende å bli kontaktet, og på mange måter synes jeg det er gøy at verden har rettet øynene mot Norge. Hva journalistene trekker fram varierer. Noen ganger ønsker de ammunisjon for å hindre at tilsvarende lover kommer i deres land, og andre ganger søker de støtte til å fremme lover som skal øke kvinneandel i styrene.  Jeg har litt blandede vurderinger av spørsmål knyttet til loven. Har den vært vellykket? Har styrene blitt bedre eller har godt kvalifiserte og erfarne menn blitt erstattet av inkompetente kvinner?

Det er ofte slik når du blir intervjuet – enten det er i en avis, radio eller tv så blir det som sies klippet og redigert, og du har ikke kontroll med overskrifter, bildetekster, sammenhenger og ingresser. Jeg lurer derfor av og til på om jeg oppfører meg som en prostituert når jeg lar meg intervjue. Jeg har liten kontroll med hvordan journalistene bruker det jeg sier.

På den annen side er jeg humanist og på mange måter også en feminist, og jeg setter stor pris på at ulike grupper av kvinneaktivister bruker min forskning og meg. Visse grupper eller personer har vært flinke til det. Det har medført at jeg er blitt trukket inn i politikken i Italia og Tyskland - delvis også i Frankrike og Danmark. Jeg er glad for å bli brukt – og det er spennende å være med. I intervjuer og foredrag presenterer jeg ikke noen faktafeil, men mange av kvinneaktivistene vet å bruke meg og det jeg sier for dét det er verdt for dem. Her er noen eksempler:

Italias parlament. For halvannet år siden holdt jeg foredrag på en pressekonferanse i det italienske parlamentet. Det var gøy at de ville bruke meg, men jeg satt igjen med en litt vond smak i munnen. Noen kvinneaktivister trakk i sin oppsummering av mitt innlegg bare fram halve sannheten. De trakk bare fram det som støttet deres syn. I mitt innlegg i det italienske parlamentet presenterte jeg en artikkel om ”kritisk masse”, dvs at et mindretall lett tilpasser seg flertallet. Det praktiske spørsmålet knyttet til ”kritisk masse” er; dersom det bare finnes en eller to kvinner i et styre med ca ti medlemmer - vil de da bare tilpasse seg mennenes standarder for styrearbeid? I mitt empiriske materiale fant jeg at det burde være minst tre kvinner i et styre med ca ti medlemmer dersom kvinnene ikke skal preges av tilpasninger. Dette medførte at de i Italia nå har innført en lov der det vil kreves 30 prosent kvinneandel i styrene. Men dette var ikke min anbefaling.

Nederland. I en nederlandsk dokumentarserie om fremtidens ledere ble det trukket fram at nesten en generasjon norske unge menn ble utelukket fra styreverv. Bakgrunnen for denne vurderingen er et helt enkelt lite regnestykke. (Man behøver ikke å være forsker for å sette opp dette regnestykket.) I tv-programmet ble det tegnet et bilde av en generasjon hjemmeværende menn. Dette skapte reaksjoner. Jeg regner med at norske myndigheter på forhånd har laget tilsvarende regnestykker. I tv-programmet ble ikke det positive loven gjorde for kvinner trukket fram, men det ”negative” menn ville kunne bli utsatt for.

Politikere i Tyskland. Når jeg skriver dette innlegget er jeg som nevnt i Tyskland for å holde foredrag. I forkant av konferansen skal jeg møte en rekke tyske politikere, og etter konferansen skal jeg møte ulike journalister. Jeg er glad for at de inviterer meg og vil høre på det jeg har å si, men jeg har ikke peiling på hvordan de vil bruke det. Skal jeg av den grunn la være å uttale meg? For en måned siden ble jeg intervjuet i forbindelse med et tysk fjernsynsprogram. Jeg svarte på noen spørsmål om den norske kvoteringsloven. Jeg var bevisst nyansert i kommentarene – kanskje mest positiv. Men i tv-programmet ble jeg klippet og redigert inn som underlag for og argumenter for at Tyskland ikke burde ha tilsvarende kvoteringsordninger. Det ble presentert som om den norske loven stort sett hadde negative konsekvenser. Programlederne presenterte at det var kommet inn en gruppe innkvoterte ”Goldröcke” (gullskjørt), og de reagerte på at disse profesjonelle levebrødsstyrekvinnene hadde erstattet kompetente menn. Det jeg sa om kompetanse ble ikke trukket fram. Det kom bare fram at kvinnene hadde mindre erfaring fra ASA-styrer enn mennene, og dette ble vurdert som negativt. Jeg er spent på hva de får ut av intervjuene med meg denne gangen, men jeg regner med at de bruker meg akkurat som det passer dem selv.

Presseboikott

Jeg har vurdert å slutte å uttale meg til pressen. Det hjelper ikke mye å be om sitatsjekker. Jeg har ingen kontroll med rammen intervjuet eller uttalelsen settes i. Setter jeg meg da i en situasjon som kan tilsvare en prostituerts? Selger jeg min kropp (eller det jeg kan) uten å tenke over eller ta ansvaret for hvordan den brukes? Eller burde jeg veldig selektivt styre min kunnskap for å påvirke politikken i den retningen jeg ønsker?

Hvem selger jeg min kropp til?

I mange sammenhenger er jeg blitt omtalt som feminist, og det kan stemme ut fra at jeg har et humanistisk grunnsyn. Andre aktører kan ha andre grunnsyn. Hegnar og Clemet har for eksempel grunnleggende liberalistiske grunnsyn. For meg betyr det derfor mye å bidra til å skape en bedre verden, og jeg vil gjerne at min forskning skal stå i en slik tjeneste. Jeg har mye sans for en del aktivister. Men jeg vil ikke at min forskning skal misbrukes, og jeg opplever at mye som presenteres forskningsmessig på temaer som kvinner i styrer og lærdommer fra den norske loven om kjønnsbalanse, er for enkelt. Men jeg har mest kontroll med mitt budskap dersom jeg har politisk rettede spissformuleringer.

Da er vi også inne på et tilgrenset tema; misbruk, politisk påvirkning eller manglende kunnskap. Dessverre er kunnskapsnivået om styrer og corporate governance blant redaktører, journalister og lesere oftest på et nivå som gjør at de ikke forstår hva som er politiske innlegg og kunnskapsmessig overføring – og ikke minst hva som er kunnskapsmessig holdbarhet. Jeg er derfor ofte fristet til å gi journalistene en kunnskapsleksjon før jeg uttaler meg om et tema. Eller kanskje jeg burde boikotte journalister som viser at de ikke vet hva de skriver om? Risikoen for feilsiteringer blir da i alle fall mindre. Men hvem blir da sitert istedenfor? Det er mange som ikke har gjort hjemmearbeidet sitt godt nok.

Skribent: Morten Huse

Motta nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrev!

Forbrukertrendene som kan sende merkevaren din utenfor stupet

Bedrifter og merkevarer står i dag ovenfor større trusler – og muligheter – enn noen gang før. Stikkordet er digitalisering, og resultatet er forbrukertrender som kan bety vinn eller forsvinn for enhv...

Rock frem medarbeiderne med bevisst kommunikasjon

Hvordan kan du som leder løfte frem, eller «rocke» frem, medarbeiderne dine gjennom bevisst kommunikasjon ved å fokusere på blant annet tilstedeværelse, tillit og kroppsspråk? LederNytt har bedt Synne...
Les mer
Annonsér her!
Annonsér her!

Gode beslutninger i toppledelsen – vanskeligere enn noen gang?

Tiden vi er inne i – de voldsomme endringene, usikkerheten om fremtiden og det at vi nå må jobbe spredt for alle vinder – gjør det vanskeligere enn noen gang før å ta robuste topplederbeslutninger. I ...
Les mer

Koronaledelse – same same, but different?

God og effektiv ledelse er med på å sikre initiativ, kreativitet, eierforhold til arbeidsoppgavene, ansvarsfølelse og dermed en kollektiv forpliktelse. Jeg vil påpeke følgende: God og effektiv ledelse...
Les mer

Endringsledelse og kaostider

Jeg sitte og skriver i en pandemi-tid. Vi har et korona-virus rundt oss, og mennesker blir isolert, satt i karantene, skoler stengt, bedrifter permitterer og mange bransjer har måtte stenge. Selv er j...

Stopp tidstyvene og reduser stress

Selvledelse kan blant annet hjelpe en til å ta kontroll over egen tid, identifisere tidstyvene, identifisere dårlige vaner og bevege seg ett skritt om gangen mot en bedre hverdag med mindre stress. T...
Annonsér her!
Annonsér her!

Rekruttering 2020

Det er alltid interessant når HR Norge gjør opp status i sine undersøkelser, og jeg vil her oppsummere noen hovedinntrykk fra årets rekrutteringsundersøkelse og se hva vi kan lære fra denne, selv om s...

Digital møtekultur og møteledelse

Web, video eller live streaming: Hvordan skape en god og effektiv møtekultur – også digitalt?

Kjærlighet i koronaens tid

Det krever en del å gjennomføre en onboardingsprosess midt i en nasjonal krise. La meg få snakke litt om å være del av et team.

Tenk disruptivt – utnytt nye muligheter i markedet

Ved å kjenne til de disruptive verktøyene og se mulighetene til disruptive nyvinninger kan bedrifter unngå å bli tatt på senga av en nykommer i markedet. Disruptiv innovasjon er nyskapning som fors...
Annonsér her!
Annonsér her!

Kunsten å ta en beslutning – lederens viktigste kompetanse

beslutninger

Din framgang som leder er avhengig av hvilke avgjørelser du tar. Bak hvert problem i en virksomhet ligger det dårlige beslutninger, og veien ut av problemene baserer seg alltid på en god beslutning. F...

«Ikke kom til meg med problemer»

Foran sjefens store pult hadde jeg akkurat fremlagt en problemstilling og spurt hva vi skulle gjøre med den. Dette var helt i tråd med normal praksis og jeg ventet som vanlig at sjefen hadde løsningen...