Styrehonorarer

I Norge er det ikke tradisjon for høye styrehonorarer, men i løpet av de siste årene har honorarene i de største bedriftene steget vesentlig. Likevel honoreres styremedlemmer i norske ASA styrer vesentlig mindre enn styremedlemmer i tilsvarende bedrifter i en del andre land. Piecks honorarer som styreleder er høyere enn samlet utbetaling til hele Statoil styret. Styreledere i de største norske bedriftene mottar i gjennomsnitt ca en halv million kroner

Hva bestemmer styrehonorarenes størrelse?

Det er ikke bare bedriftenes størrelse eller økonomi som er avgjørende. For et par år siden observerte jeg for eksempel at honorarene i Thon-gruppen var vesentlig lavere enn de fleste andre norske ASA bedrifter. Det legges ulike modeller til grunn ved fastsetting av styrehonorarer. I prinsippielle diskusjoner argumenteres det at styrehonorarene skal gjenspeile den arbeidsmengde som legges ned, det ansvar som styremedlemmene har og den kompetansen som kreves. De fleste selskaper anvender et fast styrehonorar, mens andre kombinerer det faste honoraret med honorerer for hvert møte, for verv i styrekomiteer, og en del bedrifter har også en resultatbasert del. Noen beregner styrehonorarer som om konsulenthonorarer – gjerne i tillegg til et fast honorar. I tillegg argumenteres det med at styremedlemmer ikke må være avhengig av honorarene. For å bevare sin uavhengighet må de uten å måtte svelge tunkt kunne trekke seg fra sine verv.

De fleste små bedrifter betaler minimalt med styrehonorarer, men et ofte brukt argument er at de samlede honorarene minst bør være på samme nivå som topplederens lønn. I mindre bedrifter måles styrehonorarer gjerne i forhold til G-verdier (folketrygdens grunnbeløp). Vanlige styremedlemmer får gjerne ett eller to grunnbeløp, mens styreleder gjerne får dobbelt så mye. Styreledere får oftest vesentlig mer enn andre styremedlemmer, og det argumenteres med at leder må legge ned vesentlig mer arbeid, har større ansvar og at det kreves mer erfaring og kompetanse av leder enn de andre.

Hva med ansattvalgte styremedlemmer? Eller hva med styremedlemmer i datterselskap? Her varierer også praksis.  På den ene siden at de ansatte samme ansvar og oppgaver som andre styremedlemmer. Ansattvalgte har det samme ansvaret som aksjonærvalgte. Det kan derfor argumenteres med at de derfor skal ha tilsvarende honorarersatser. På den andre siden argumenteres det med at de er ansatt i bedriften og får sin lønn derfra. For en del blir vervet sett på som en del av jobben og arbeidsoppgavene deres i bedriften, og styrevervet kompenseres deretter.

Styreoppgavene, bruk av tid og det aktuelle styreansvaret kan oppleves større i bedrifter i økonomiske problemer. Dette gjelder både små og store bedrifter. Men disse vil ofte ha mindre muligheter til å gi høye styrehonorarer. Det kan da også oppleves som galt i forhold til andre ansatte at styremedlemmene får høye honorarer. Noen styremedlemmer som handler under slike rammebetingelser mottar aksjer eller aksjeopsjoner for sin innsats.

Dersom du gir peanøtter i honorarer, vil du få apekatter som styremedlemmer

Formålet med styrehonorarer: Motivasjon til innsats?

Utgangspunktet må være at bedriften skal sikres et verdiskapende styre, og da er spørsmålet om hva som skal til for å sikre at ønsket kompetanse rekrutteres til styret – og at den brukes på rett måte.

Jeg er med i et styre i en internasjonal virksomhet, og nylig på et styremøte spurte jeg alle medlemmene om hva som motiverte dem til å være med der. De umiddelbare svarene var at det bidro til å skape nettverk med viktige personer og at det var fint å ha på cv’en. Men det var også noen som sa at de ville bidra til å gjøre noe som var viktig – å skape verdier.

Jeg er opptatt av at styremedlemmer skal bidra til vedvarende verdiskaping i bedriften, og honorarene må da sees i denne forbindelse. Honorarene kan bli sett på som motivasjonsfaktorer. Det argumenteres blant annet med at dersom du ‘gir peanøtter i honorarer, vil du få apekatter som styremedlemmer’. Det er ikke bare et spørsmål om å rekruttere personer til styrene, men også å få dem til å arbeide i styrene for bedriftens langsiktige verdiskaping.

Tabellen viser at det er mye mer enn penger som får kandidater til å velge styreverv. Tabellen er fra en survey jeg har gjennomført I Norge. Se for eksempel boken «Styret: Tante, Barbar eller Klan» for nærmere beskrivelser. Det er individuelt store variasjoner i hva som får oss til å velge mellom ulike selskap. Det er ikke bare styrehonorarenes størrelse. Bedriftens renomme er viktigere. Honorarene kommer langt ned på listen over hva som får oss til velge mellom ulike styreverv. Tilsvarende er det med hva som får oss til å arbeide i styret. Det viktigste er de faglige standarder og normer som legges for styrearbeidet, samt det faglige renommeet vi kan opparbeide gjennom styrearbeidet. Formelt juridisk ansvar ble i en studie jeg gjorde for noen år siden, også trukket fram som viktigere for å motivere til innsats i styrene enn styrehonorarer i penger.

Tekst: Morten Huse