Aksjonærene

Det er vanlig å forutsette at det er aksjonærene som har makten over aksjeselskapets virksomhet. Denne forutsetningen bygger imidlertid på at aksjonærfellesskapet er enige som fellesskap og har sammenfattende interesser.

Stifterne av selskapet legger rammene for hva selskapets virksomhet skal være ved å fastsette selskapets formål i vedtektene. Formålet definerer hvilke(n) bransje(r) selskapet skal virke innenfor og hvilken virksomhet selskapet skal utøve.  Formålet er således stifternes hovedfullmakt til styret, ledelse og øvrige ansatte. Formålet definerer virksomheten og dermed også myndighetskrav til den virksomhet som skal utføres.

I tillegg definerer vedtektene hvem som kan tegne selskapet og dermed representere selskapet utad. I vedtektene gis det således en fullmakt fra aksjonærene til de som utpekes.

Vedtektene kan gi øvrige føringer i forhold til hvilke rammer virksomheten skal utføres under, men som regel ligger det begrenset med føringer her. Det vil dermed være aksjeloven og de lovgivende myndigheter som i stor grad setter rammene for virksomhetsutøvelsen.

Det er kun dersom det er to tredelers stemmeflertall på generalforsamlingen at det vil være kvalifisert flertall for å gjennomføre endringer i vedtektene.

Hvilken makt har du som aksjonær?

Minoritetsaksjonærene er beskyttet av aksjeloven ved at samtlige aksjeeiere må gi sin tilslutning dersom aksjeeiernes forpliktelser i forhold til selskapet skal økes eller rettsforholdet mellom tidligere likestilte aksjer skal endres.

Aksjeloven har imidlertid terskelverdier i forhold til eierandel og stemmeflertall som regulerer aksjonærenes maktposisjoner. Her er noen av de terskelverdiene som det ofte er fokus på;

Eier 90 prosent av aksjene; majoritetseier kan tvangsutløse de øvrige aksjonærene for å bli eneeier. Minoritetsaksjonærenes beskyttelse ligger kun i at løsningssummen skal fastsettes ved skjønn dersom majoritetens tilbud ikke aksepteres.

Eier 2/3 av aksjene; dersom man representerer to tredeler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og har 2/3 av stemmene, kan man beslutte vedtektsendringer og kapitalendringer. Som minoritetsaksjonær uten tilstrekkelige likvide midler kan man derfor risikere at det vedtas kapitalforhøyelser som innebærer at eierandelen vannes ut.

Eier +50 % av aksjene; dersom en aksjonærgruppering har mer enn halvparten av stemmene er man i posisjon til å velge styret og indirekte ta kontroll over den strategiske og operative virksomheten i og med at det er styret som velger daglig leder. Man er også i posisjon til å vedta hvorvidt det skal utbetales utbytte. På denne måten kan man ”tørke ut» medaksjonærer og bidra til at aksjen blir ”verdiløs” i eierperioden. 

Eier +1/3 av aksjene; dersom man har mer enn 1/3 av stemmene kan man blokkere vedtektsendringer og kapitalendringer. Det er forholdsvis vanlig at minoritetsaksjonærer ønsker en slik eierandel for å kunne beskytte seg.

Eier +10 % av aksjene; dersom man eier mer enn 1/10 av stemmene er man sikret i forhold til tvangsutløsning.

Aksjonæravtaler

For å sikre seg makt og beskytte seg er det vanlig at aksjonærene eller aksjonærgrupper inngår aksjonæravtaler. Dette er kun en avtale mellom aksjonærene og er således ikke et selskapsdokument som selskapet, styret eller daglig ledelse, trenger å forholde seg til formelt. I praksis vil imidlertid aksjonæravtalen gi rammebetingelser for selskapets virksomhet. En aksjonæravtale vil være underlagt avtalelovens retningslinjer og ikke aksjeloven dersom det skjer brudd på denne. Aksjonæravtalen kan gi retningslinjer for hvordan aksjonærene skal stemme på generalforsamlingen, for eksempel; 

  • Valg av styremedlem og styreleder
  • Vedtak om endring av vedtektene
  • Vedtak og egenkapitalendringer, herunder fusjon, fisjon og avvikling
  • Vedtak om utbytteutdelinger
  • Vedtak om valg av revisor

Dersom det er åpenbart at majoritetseiere misbruker sin makt, har aksjeloven bestemmelser om at generalforsamlingen ikke kan treffe noen beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning.

Avslutte aksjonærforholdet

I utgangspunktet skulle man tro at man som minoritetsaksjonær kan sikre sine verdier ved å selge sine aksjer. Dette er ikke nødvendigvis like lett som man har forutsatt. Aksjeloven har som utgangspunkt at erverv av aksje er betinget av samtykke fra styret, med mindre det er fastsatt i vedtektene at de er fritt omsettelige. I tillegg er det spørsmål om hvilken salgskurs man kan få for aksjene sine.  Dersom samtykke nektes, kan ny eier kreve innløsning. Innløsningssummen skal fastsettes etter aksjens virkelige verdi på det tidspunktet kravet er fremsatt. Oppnås ikke enighet om innløsningskravet avgjøres dette ved skjønn, hvis ikke noe annet blir avtalt. Disse reglene, samt begrenset makt som minoritetsaksjonær, vil ofte medføre at man må selge aksjene med en rabatt i forhold til hva som ville vært virkelig verdi dersom en majoritetspost ble solgt.

Det er en rekke forhold som kan tilsi at prisingen av aksjene ikke gjenspeiler den underliggende verdiskapningen i selskapet;

  • Det deles ikke ut utbytte
  • Majoritetseiere har kontroll på virksomheten slik at man i realiteten ikke vil ha påvirkning på selskapsutviklingen som aksjonær
  • Det er begrensninger i vedtektene i forhold til erverv av aksjer
  • Øvrige aksjonærer tar ut verdier gjennom styrehonorarer og lønn
  • Det er risiko for å bli utvannet og tvangsutløst

Styret

Styret velges i utgangspunktet av stifterne og deretter av generalforsamlingen basert på simpelt flertall (mer enn 50 prosent av stemmene). Styret velges for to år dersom noe annet ikke er fastsatt i vedtektene. Styret og det enkelte styremedlem må forholde seg til den fullmakt som ligger i vedtektene men er også avhengig av at det til enhver tid foreligger tillit hos mer enn 50 prosent av generalforsamlingen. Har ikke styret tillit kan det kalles inn til ekstraordinær generalforsamling hvor styret eller enkeltmedlemmer kastes.

Styreleder skal i henhold til aksjeloven velges av styret dersom generalforsamlingen ikke har valgt styreleder. En av fordelene med at styret velger sin egen leder er at styreleder ikke kun skal ha tillit som styreleder av aksjonærflertallet men også av det organ, styret, som det skal være leder for.

Styret blir valgt for å representere eierne i styret. Som styremedlem har du således en tillitsfullmakt som du har fått av aksjonærfellesskapet (flertallsstemmene). Som styremedlem påtar du deg imidlertid et ansvar for selskapet og alle dets interessenter og ikke kun aksjonærene. Styrets evne til virksomhetskontroll er begrenset dersom det ikke iverksettes tiltak for å sikre gode kontroll- og rapporteringsrutiner slik at styret har et kvalifisert grunnlag for å evaluere selskapets operative virksomhet.

Daglig leder

Daglig leder ansettes av styret. Dersom aksjonærene ikke har tillit til daglig leder, i motsetning til styret, ser man eksempler på generalforsamlingen først velger nytt styre. Deretter ansettes ny daglig leder.

Daglig leder skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt og rapportere til styret om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling minst hver fjerde måned. For å sikre styrets forankring med hensyn på daglig leders fullmakter må daglig leder innhente godkjennelse av rammer (budsjetter etc), forholde seg til instrukser (for eksempel instruks for daglig leder), rapportere avvik og innhente nye fullmakter ved behov.

Daglig leder har stillingsfullmakt til å utøve daglig ledelse og vil også fremstå med fullmakt overfor tredje person. Stillingsfullmakten omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Leverandører og kontraktsparter vil derfor ofte kreve at de som tegner selskapet skal signere avtaler selv om disse kan ligge innenfor daglig ledelse.

Øvrig ledelse

I utgangspunktet er det daglig leder som delegerer sine fullmakter til øvrig ledelse. Et godt prinsipp for eierstyring og selskapsledelse er at fullmakter kun kan delegeres innenfor de rammer daglig leder har gjennom sin stillingsfullmakt og de rammer som styret har godkjent.

Delegering av makt innebærer normalt økte krav til rapportering, kontroll og oppfølging.  Dette kan eksemplifiseres ved at selskapsbudsjetter brytes ned på divisjons-, kontor- og/eller avdelingsnivå.

Ansatte

De ansatte vil normalt ha stillingsfullmakter og kan også få delegert fullmakter fra daglig leder og øvrig ledelse. De ansatte har imidlertid også rett til representasjon i styret. Retten til representasjonen er avhengig av selskapets størrelse;

  • Flere enn 30 ansatte - ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer
  • Flere enn 50 ansatte - inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer
  • Flere enn 200 ansatte – i tillegg til ovenstående rett til ett styremedlem med varamedlem eller to observatører med varamedlemmer

Ansattrepresentantene velges av et flertall av de ansatte. Ansattrepresentantene representerer imidlertid selskapets interesser og skal i utgangspunktet ikke være partsrepresentanter for ansattes særinteresser. Dette kan være en utfordrende posisjon og det bør legges stor vekt på kommunikasjon om rollen i forkant av valget.

Eierstyring og selskapsledelse – styringsdokumenter

Det bør stilles krav om at selskapets eiere, styre og ledelse skal ha et bevisst forhold til anerkjente prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Dette kan dokumenteres i form av følgende styringsdokumenter;

  • Oversikt over aksjonæravtaler
  • Vedtekter
  • Selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse
  • Styreinstruks
  • Styre-/møteplan
  • Instruks daglig leder
  • Økonomi-/regnskapshåndbok med beskrivelse av
    • Retningslinjer for intern kontroll og risikostyring (kvalitetssystem)
    • Retningslinjer for finansiell rapportering
    • Retningslinjer for operativ rapportering
    • Fullmaktsmatrise
    • Målindikatorer og definisjoner
    • Budsjettretningslinjer
    • Rapporteringsinstruks
    • Rapporteringspakke

Tips

Dersom man vurderer å gå inn som medaksjonær i et unotert aksjeselskap anbefales det at man gjør en vurdering av hvilken maktposisjon man vil få som aksjonær ved å;

  1. Innhente informasjon om eksisterende aksjonæravtaler
  2. Vurdere muligheten for å inngå aksjonæravtaler som kan sikre ens interesser
  3. Innhente informasjon om omsetningsbegrensninger av aksjer i vedtektene
  4. Innhente informasjon om styrets sammensetning
  5. Vurdere muligheten og behovet for å gå inn i selskapets styre
  6. Vurdere de enkelte aksjonærers/aksjonærgruppers maktposisjoner og hvilken risiko dette kan innebære
  7. Innhente informasjon om selskapets formelle og uformelle utbyttepolicy
  8. Vurdere muligheten for å bli utvannet og/eller tvangsutløst
  9. Innhente informasjon om selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse

10) Vurdere hvorvidt man har tillit til øvrige aksjonærer/aksjonærgrupperinger, styrets medlemmer og daglig leder

Tekst: Lars Løyning er partner i RSM Norge AS. Han er tilknyttet selskapets tjenesteområde Risk & Advisory Services og har spesialisert seg som rådgiver innenfor eierstyring og selskapsledelse.

LederNytt abo annonse okt 16.png