Ikke lett tilgjengelig

Adlén påpeker at noe av utfordringen med å holde tritt med hva selskaper på disse kontinentene gjør, er at de er relativt lukkede.

– De forholder seg stort sett til hjemmemarkedene sine, selv om de glatt kunne ha tatt enorme markedsandeler andre steder i verden. Søker du på nettet, er det ikke mye informasjon å finne om dem. Vi vet lite om dem, og de er ganske isolerte. Facebook har nylig hatt sin store utviklerkonferanse, F8. Ganske mange av ideene Facebook lanserte under denne konferansen, er hentet fra deres gigantkonkurrent i Kina, WeChat. Innen WeChat finnes alt, de har integrert steinhardt og har løsninger Facebook nå håper på å kunne integrere hos seg.

– WeChat holder seg i Kina. De eies av Tencent som er priset til over 500 milliarder dollar på Hongkongbørsen. Deres eier og administrerende direktør, Ma Huateng, også kalt Pony Ma, er Kinas rikeste mann. I porteføljen sin har Tencent selskaper som Spotify, Tesla og Snap. Selskapet investerer heftig i europeiske spillselskaper og lanserer mobilspillene på det kinesiske markedet med over 700 millioner smarttelefonbrukere. Alle vet hvem Mark Zuckerberg er, men de færreste har hørt om Ma Huateng.

– WeChat har nå over én milliard aktive brukere hver måned, og er et helt Internett i seg selv. På ett eneste kvartal i 2018 omsatte WeChat for 100 milliarder kroner. De kunne uten problemer ekspandert til resten av verden og gitt Facebook store problemer. Men WeChat er nesten helt ukjent utenfor Kina. Ja, det er en meldingsapp, men det er så mye mer enn et verktøy for å chatte med venner. Over 3,5 millioner bedrifter har konto på WeChat ifølge tall fra 2018. Kanskje ikke så rart, når vi tenker på at kineserne bruker sosiale medier nesten ti ganger mer enn vi gjør i Vesten.

Milliardbutikk og eget økosystem

Adlén mener at chattapper erstatter sosiale medier når det gjelder å kommunisere på Internett og at Tencent gjennom WeChat har bevist at det er mulig å bygge en milliardbedrift på en chatteapp uten bruk av reklame. Adlén mener dette er hele nøkkelen til WeChats gigantiske markedsposisjon.

– I stedet for å gjøre seg avhengige av reklame, som Facebook har gjort, drar de nytte av det økosystemet de har bygget rundt appen. WeChat har over tid blitt en one-stop-shop for brukerne. De har egen søkemotor og egne spilltjenester. Gjennom en egen infrastruktur for apper kan selskaper lage sine egne miniapper i WeChat. Kinesiske selskaper bruker denne funksjonen til å nå forbrukerne, mens også internasjonale selskaper som Tesla, McDonalds og KFC har laget egne WeChat-apper. Apples Appstore og Androids motsats Google Play har fått stor konkurranse gjennom WeChat.

– Asiatiske selskaper holder seg i stor grad i Asia, og de tenker mye lenger frem enn vi har en tendens til å gjøre i Vesten. I Asia har de ikke den historien vi har i Europa og USA, der «vi gjør som vi alltid har gjort». Vi har en svært stor historisk påvirkning her hjemme, og vår kultur preges også av at vi har hatt relativ velstand og økonomisk fremgang i flere tiår, om enn ikke si hundreår. I Asia gjør de ting på måter som får oss her i Vesten til å heve øyenbrynene og si «går dette virkelig an?». De er forholdsvis nye økonomier som ikke er preget av historien i samme grad. De tør å ta ideer som for oss virker ganske utopiske, og sette dem ut i livet.

– Ta bare sosiale medier i Vesten som et eksempel. Da disse ble utviklet, bygget de i stor grad på tradisjonelle, historisk betingede måter å gjøre ting på – nemlig ved å bruke annonsering og reklame. De tradisjonelle TV-reklamene, reklamebrosjyrene i postkassen og plakatene rundt om i samfunnet, ble flyttet over på sosiale medier i stedet. Det er ikke å tenke nytt, det er å bygge en kanal rundt tradisjonelle virkemidler og verktøy. Kina har mye kortere historie, og er ikke offer for sin egen historie på samme måte som vi er. Skal vi virkelig få fremgang, må vi gi slipp på og fristille oss fra tradisjoner, og ikke bare bruke samme virkemidler i en ny innpakning. Land som Kina, Sør-Korea og Singapore utvikler nye verktøy som ikke har noen påvirkning fra ting som har blitt gjort før.

Betalingssystemer og forsikringer

– Se på betalingstjenesten WeChat Pay som Tencent har lansert i WeChat, som brukes av 45 prosent av WeChats én milliard brukere. Den gjør at brukerne av WeChat ikke lenger trenger å ha med lommeboken. De betaler med en QR-kode via appen i butikker. I 2018 brukte mer enn 600 millioner kinesere Tencents betalingstjenester, og kortbetalinger fra Visa og MasterCard er på nedgang i butikkene i Kina. Selv hoteller og butikker i Vesten har begynt å tilby WeChat Pay som betalingstjeneste for å legge til rette for de mange millionene kinesiske turister som kommer hvert år. WeChat-brukerne har ikke bare egen betalingsløsning, men de kan også håndtere lån, forsikringer, skatt og bookinger gjennom WeChat-samfunnet. Altså er chatteverktøyet et helt eget Internett i seg selv!

– Men det er ikke bare Kina som har innovative betalingsløsninger. Se på Swish i Sverige, eller Vipps i Norge. Denne løsningen har Kenya hatt i mange år før oss! Årsaken til det er ganske enkel. I Kenya og de fleste andre afrikanske land har de alltid hatt et problem med tilgjengelighet. De har ikke hatt bankkontorer opp gjennom historien, for eksempel. Derfor har mangel på tilgjengelighet gjort at de måtte tenke nytt for å klare å gi brukerne de mest nødvendige tjenestene. Betaling via mobiltelefonen er det eneste som fungerer der nede, og de har vært mange år foran oss på akkurat disse tjenestene.

Kinas influencere

Adlén påpeker at Kinas «influencere» fungerer på en helt annen måte enn de gjør i vestlige land. De bygger opp egne millionbutikker innenfor WeChat-appen.

– Årsakene til at bedrifter bruker influencers gjennom WeChat, er at WeChat i motsetning til Facebook og Google ikke gir ut brukerdata til annonsører slik at de kan mikropåvirke målgruppene sine. Derfor er bedriftene avhengige av disse influencerne. Et eksempel er Mr Bag som samarbeidet med Givenchy og tilbød åtti svindyre vesker. De ble revet bort på tolv minutter. I Vesten bruker vi i stor grad kjendiser som skal vise frem et produkt, uten at de har kunnskap om eller kanskje særlig stor interesse for produktet. Selskaper her hjemme bruker enorme summer på å få en kjent person til å låne bort ansiktet sitt til produktet, i håp om at det skal føre til økt salg. Et annet eksempel på hvor stor påvirkning disse influencerne har på WeChat, var da en Becky Lee gjorde et samarbeid med Mini Cooper på WeChat, og solgte hundre Mini Coppers på fem minutter!

– Disse «influencerne» i Kina er ikke kjendiser fra før. De blir kjendiser gjennom det fokuserte arbeidet de gjør med å bygge opp sin egen e-handelsplattform innenfor WeChat. De skaper altså bedrifter innenfor WeChat, bygger opp målgruppen sin spesifikt på det de selger. Her hjemme begynner vi å få for mange influencere, de kan ikke forsørge seg på å bare ta imot produkter og reklamere for dem. Troverdigheten forsvinner hvis de gjør dette for ofte. Ja, bedrifter i Vesten når mange gjennom at influencerne har mange følgere, men det ville vært bedre om de hadde følgere som konkret var interessert i produktene som influenceren solgte via sin egen netthandel, slik tilfellet er i Kina.

Følg ikke bare med på Vesten